Hege og Henning Vale Baann mot Porsgrunns Dagblad

Porsgrunns Dagblad (PD) publiserte torsdag 29. januar 2015, på nett og papir, en nyhetsartikkel med tittelen «Nye runder i nabofeide». Det fremgikk at Teknisk utvalg i Bamble kommune hadde sagt nei til bruksendring for en redskapsbod på en privat eiendom. Det kom også frem at striden om boden føyde seg inn i rekken av flere nabofeider knyttet til samme eiendom. Følgende sto å lese:

«Det toppet seg første gang i april 2012, da advokater og rettsapparatet ble koblet inn for å avgjøre bruksretten til en vei. Siden den gangen har den ene byggesaken etter den andre havnet på politikernes bord, med beskyldninger som grenser til korrupsjon og enda verre ting. Kåre Hansen og Thor Næss er to av naboene som føler at huseieren tar seg til rette, og at han får alt for mye støtte og positivitet fra administrasjonens side.»

I en sideartikkel med tittelen «Varsler flere saker» sto:

«I tillegg til den omtalte redskapsboden, som huseieren har innredet med bad, kjøkken og soverom ifølge Hansen, har han også revet og bygget opp igjen en gammel brygge, og i samme åndedrag søkt om og fått lov til å sette opp en 10-12 meter lang mur tvers over en tilstøtende bukt.

– Vi protesterte den gangen også heftig, fordi ingenting av det som ble gjort var innenfor de vedtatte tillatelser. Men vi fikk ikke medhold, og beskjed om at klagen var kommet inn for sent. Til tross for at vi ikke hadde fått nabovarsel som vi skulle eller noen ting, tordner Hansen. Han sier til PD at utbygger også har satt opp en ny garasje, på et område som han ikke eier, og som er innredet i strid med de tillatelser som er gitt. Denne garasjen er også innredet som en sommerstue, men ingen gjør noe med det, sier han oppgitt. Hansen sier at dette begynner å lukte veldig vondt, og han lurer på hva som skal til for å få alt på bordet. Han lover imidlertid at ingen av naboene kommer til å gi seg før så har skjedd»

Papirartikkelen inneholdt et lite bilde av fem personer på befaring i det berørte nabolaget.

KLAGEN:

Klagerne er huseierne som ble kritisert i den ovennevnte artikkelen. De viser til at de forut for PFU-klagen kontaktet PD to ganger for å gjøre redaksjonen oppmerksom på det klager anså som faktafeil. Ifølge klagerne ønsket ikke PD å korrigere eller beklage noe.

Klagerne reagerer på påstanden om at de skal ha fått for mye støtte og positivitet fra administrasjonens side, og anfører at alle tiltak på deres eiendommer er omsøkt og godkjent.

Det samme gjelder den omtalte muren som også ble omsøkt og godkjent av Teknisk utvalg, Fylkesmann og kommune, og det ble sendt ut varsel til relevante naboer, ifølge klagerne.

Garasjen ble ifølge klager oppført etter at etter at det forelå godkjennelser fra Teknisk utvalg, Fylkesmann og kommune. Klager bestrider også at garasjen er innredet som sommerstue.

Dette er etterprøvbare påstander som klagerne mener PD var forpliktet til å kontrollere, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2. Klagerne oppfatter at naboenes kritikk egentlig retter seg mot kommunens saksbehandling, men at artikkelen fremstiller saken som om klagerne har gjort noe galt. Ettersom klagerne opplever dekningen som ensidig og usaklig, viser de også til VVP punkt 4.1. og 4.3. Selv om de ikke nevnes ved navn, mener de at de var identifiserbare på grunn av tidligere presseomtale og små forhold i Bamble. En av klagerne var også synlig på det ene bildet i papiroppslaget.

Klagerne understreker også at de ikke ble kontaktet av PD før publisering, og at de følgelig ikke fikk imøtegå sterke beskyldninger av faktisk art, jf. VVPs 4.14.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Porsgrunns Dagblad mener at avisen hadde rett og plikt til å sette søkelys på denne type saker, og viser til at den påklagede artikkelen langt på vei er et referat av uttalelser på et åpent politisk møte. Det anføres at klagerne i hovedsak var kjent med naboenes påstander på forhånd gjennom naboenes formelle klage til kommunen. Naboene var til stede under møtet og uttalte seg om forholdet, mens klagerne valgte ikke å være til stede. Av den grunn ble det ikke innhentet kommentarer fra klagerne.

PD fremholder at klagernes redskapsbod, som striden sto om på det omtalte politiske møtet, er bygget litt inn på naboens eiendom og innredet som en boenhet. PD legger ved bilde for å dokumentere dette. Dette gir ifølge redaksjonen dekning for naboenes påstand om at klagerne har tatt seg til rette.

Når det gjelder muren klagerne satte opp over en tilstøtende bukt, ble søknaden behandlet i kommunen på to dager, noe som det anføres er oppsiktsvekkende raskt. Det er denne behandlingstiden naboene siktet til da de sa at klagerne fikk for mye positivitet og støtte.

Videre oppgir PD at klagerne, ved å fylle masse inntil denne muren, fikk nytt areal som de søkte om å få sette opp den omstridte garasjen på. Søknaden ble ifølge PD godkjent under forutsetning av at bygget ikke skulle se ut som noe annet enn en garasje, og at det ikke skulle legges inn vann og kloakk. Naboene mener at garasjen ligner et bolighus, og la frem bildebevis på at bygget er innredet som sommerstue, og bildebevis på at det er lagt opp til vann og kloakk, skriver klager. Kommunens saksbehandler har konkludert med at det ikke er forbudt å legge opp rørene så lenge de ikke blir koblet til vann- og avløpssystemet. Naboene varsler ytterligere oppfølging av dette.

I tilsvaret bringer PD inn en annen sak klagerne og naboene strides om, en sak som ikke er omtalt i den påklagede artikkelen, men som er knyttet til den omstridte muren. I denne saken finnes det også ting som tyder på at klagernes utbygging befinner seg i en juridisk gråsone, mener PD. Når det gjelder naboens påstand om at ingenting av det som er blitt gjort i forbindelse med muren, var innenfor vedtatte tillatelser, skriver PD:

«Kommunens oppmålingsavdeling har ved to anledninger uttalt at de mener at [klagernes] grenser kan ha blitt endret i forbindelse med disse arbeidene, men avdelingen for byggesaker har likevel ikke gjort noe annet enn å godkjenne det som er gjort. Naboene fortsetter jobben med å søke dokumentasjon på gamle grenseoppganger for å få vist at deres påstander er riktige. Ifølge naboene vil dette også vise at plasseringen av den nye garasjen er utenfor det som er tiltakshaverens rettmessige tomtegrense. Det er fremdeles tvist om det er kommunen eller [klagerne] som eier grunnen ut i vannet, eller om grensa går i vannkanten. Der har ikke kommunen konkludert.»

Klageren mener at PDs tilsvar viser hvilken part avisen representerer og hvilket ensidig kildevalg som legges til grunn. Klagerne understeker at de aldri ble tilkalt til det omtalte møtet, og at de uansett, på grunn av dødsfall i familien, prioriterte å gjøre andre ting enn å være på møtet. De minner om at de var tilgjengelige på telefon og e-post, og kan ikke se at det å delta på møtet skulle være en forutsetning for å få muligheten til samtidig imøtegåelse. Klagerne viser til veilederen for VVPs punkt 4.14. hvor det står:

«Når sterke angrep refereres, må også den publikasjon som refererer angrepet, gi den angrepne anledning til samtidig imøtegåelse, eller på annen måte tydeliggjøre at påstandene er bestridt.»

Klagerne gjør oppmerksom på at naboene ikke har vunnet frem med noen klager bortsett fra dem som knyttet seg til redskapsboden. Klagerne har i denne saken rettet seg etter kommunens pålegg. Ellers fastholder klagerne at alle andre tiltak er omsøkt og oppført med godkjennelse fra kommune og Fylkesmann. Garasjens fasade er i tråd med søknad og har ikke vann og kloakk, skriver klagerne.

Videre bestrider klagerne PDs fremstilling av den andre saken avisen trakk inn i tilsvaret for å underbygge argumentet om at klagernes fremferd var juridisk diskutabel. Klagerne viser til at de fikk medhold av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i denne saken.

Porsgrunns Dagblad hadde ikke ytterligere å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder et oppslag på nett og papir i Porsgrunns Dagblad (PD) om en nabokonflikt som var til behandling i angjeldende kommune. I teksten kom to naboer med kritikk av en huseier som ifølge dem hadde tatt seg til rette i ulike byggesaker, og fikk for mye velvilje fra kommunen.

Klagerne er huseierne som reagerer på at de ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og at naboene fikk fremsette det klagerne mener er uriktige påstander, jf. VVPs punkt 3.2. Klagerne mener selv at omtalen var usaklig, og at de var identifiserbare selv om de ikke ble navngitt. På den bakgrunn viser de også til VVPs punkt 4.1. og 4.3.

PD viser til at den påklagede artikkelen langt på vei var et referat av uttalelser fra et åpent politisk møte som klagerne valgte ikke å delta på, til tross for at klagerne i all hovedsak var kjent med naboenes påstander forut for møtet. For øvrig argumenterer PD for at det fantes dekning for å gjengi naboenes påstander om klagerne.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at PD omtalte behandlingen av en nabofeide i teknisk utvalg og refererte utfallet av denne. I tillegg ble det publisert en undersak der naboene varslet at de ønsket å følge opp flere forhold de anså som kritikkverdige.

Til tross for at klagerne kunne bli identifisert som følge av den omtalte saken i Teknisk utvalg, mener PFU at dette er noe klagerne måtte akseptere. Derimot skal klagerne ikke akseptere at kun naboene fikk uttale seg med påstander om at klagerne skal ha opptrådt i strid med vedtatte tillatelser. Disse påstandene bestrides i PFU-klagen, og PDs publisering medførte i utvalgets øyne et brudd på VVPs punkt 4.14. om samtidig imøtegåelse av sterke, faktuelle beskyldninger. Utvalget ser ikke at det kan avgjøre hvem av partene som har rett, men mener klager åpenbart burde fått gi sin samtidige versjon av konflikten i PD.

Porsgrunns Dagblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2015

Alexandra Beverfjord,

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Øyvind Brigg,

Erik Schjenken, Henrik Syse