Mie Gudbrandsen mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 107/22


SAMMENDRAG:

Oppland Arbeiderblad publiserte 08. mai 2022 en artikkel på nett med tittelen: «Drapstrusler i 16-årskamp skapte frykt og får etterspill».

I ingressen stod det:

«Fredagens G16-kamp mellom Vind 3 og Moelven/Biri endte i drapstrusler etter at en Vind spiller ble utvist og skulle ‘ta’ motstander-spillere.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen et par dager senere, 10. mai 2022.

 

KLAGEN:

Klager er moren til den omtalte gutten, og hun klager med hans samtykke. Hun mener OA har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten.

  • 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
  • 4.4, om dekning for titler etc.
  • 4.7, om identifisering
  • 4.8, om konsekvenser for barn
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager har OA publisert en feilaktig beskrivelse av det som skjedde på fotballbanen. Klager beskriver hendelsen slik:

«spilleren dytter til dommeren i skulderen, men sier aldri at han skal ‘ta’ ham, han snakker ikke til dommeren overhodet. Treneren til Moelven/Biri (Amundrud) går mot spilleren som blir utvist og han kommer over på siden til Vind. Han fekter med armen mot spilleren og ber ham ‘dra seg av banen’. Spilleren (som er sint) roper til Amundrud og spør om han ‘tør å komme’, hvorpå Amundrud fortsetter mot spilleren og svarer ‘ja, det gjør jeg!’. Det er mye støy og mange som roper og klapper, den utviste spilleren roper ‘skal jeg drepe deg?’. Dette er den eneste gangen han ‘truer’ og det er rettet mot treneren som provoserer med sin atferd og fremtoning. Trusselen om å drepe fremstilles her med langt større bokstaver enn hva som var det faktiske hendelsesforløpet.)»

Klager reagerer på at motstanderlagets (Moelven/Biri) trener får uttale seg uten at avisen har kontaktet gutten som anklages.

Flere av trenerens påstander er feil, mener klager, som uttrykker en annen versjon av hendelsesforløpet når det gjelder flere konkrete formuleringer fra treneren.

Klager skriver:

«Vi mener at OA har brutt med punkt 3.2 i vær varsom plakaten, da de ikke har sørget for opplysningsbredde i kildene. De har ikke vært i kontakt med verken gutten som beskyldes for å ha drapstruet eller hans foresatte. OA har i all hovedsak sin hovedkilde i Amundrud (Moelven/Biris trener). De har vært i kontakt med Vinds trener, som var til stede på kampen, med spørsmål om han kan bekrefte at det som påstås å ha skjedd har skjedd. Treneren bekrefter overfor OA at det oppsto uhensiktsmessig atferd (ugrei atferd bekreftes av alle, inkludert den aktuelle spilleren), men han har ikke blitt presentert for det fulle bildet som gis av Amundrud på det tidspunktet og som publiseres samme dag.»

Ingen av de som uttaler seg i saken hadde snakket med den anklagede gutten, opplyser klager, som skriver:

«Det er ikke slik at det som gjengis fra kilder i OA nødvendigvis bare er direkte feil, men vi mener at det mangler flere sentrale opplysninger som ville vært med på å skape et mye riktigere helhetsbilde av situasjonen.»

Klager mener at OA ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at gutten er 15 år gammel: «OA forsterker et svært negativt syn på en 15 åring som i kampens hete mister besinnelsen og tar dårlige valg.»

Og videre: «Det er imidlertid likevel slik at vi mener at OA burde kjenne til og være klar over hvordan dette raskt ville spre seg på nett og i sosiale medier, og slik bidra til å skade et barn. Punkt 4.8 i vær varsom plakaten sier at pressen skal være særlig varsom når barn omtales. Slik vi ser det er OA med og dømmer et barn og bidrar til at hans person svertes og defineres i en sannhet som er skapt av noen andre.»

Klager påpeker at gutten ikke blir navngitt i artikkelen, men fremholder at det ikke er noe problem å finne ut hvem som fikk rødt kort i den navngitte kampen.

«Vi mener derfor at OA også bryter punkt 4.7 i vær varsom plakaten, og dette har ført til stor belastning for 15 åringen som både har måttet lese kommentarer av svært negativt beskrivende art i det generelle sosiale mediebildet, men også fått henvendelser som går på ham personlig.»

Klager skriver også: «OA forsterker et svært negativt syn på en 15 åring som i kampens hete mister besinnelsen og tar dårlige valg. Vi mener videre at OA’s presentasjon av saken bidrar til at et barn utsettes for netthets og kommentarer som er skadelige.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

  

TILSVARSRUNDEN:

 Oppland Arbeiderblad avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen understreker at saken hadde offentlig interesse og at vold og trusler på fotballbanen er et problem som det er viktig at pressen tar tak i.

OA mener å ha godt nok kildegrunnlag, og redegjør for kildearbeidet slik:

«Da desken i OA ga den aktuelle reporteren oppgaven med å sjekke tipsene man hadde fått, ble først dommeren kontaktet. Dommeren, kampens nøytrale part, fortalte da til OA i detalj hva som hadde skjedd. De to trenerne/laglederne ble også oppringt. Begge bekreftet – med noen nyanser i forklaringene – dommerens opplevelse og rapport etter hendelsen.»

OA opplyser at journalisten ikke fikk vite hvem den aktuelle spilleren var.

Og skriver videre:

«Først etter at saken ble lagt ut på oa.no, mottok reporter en mail fra klager hvor hun uttrykte sin misnøye med saken og ba han ringe henne. Dette ble gjort og de to hadde en samtale, en samtale som reporter oppfattet som konstruktiv, hvor hun redegjorde for sitt syn på saken og han forklarte bakgrunnen for saken fra OAs side. Hun mente det kunne spores hvem spilleren var og at deres side ikke var kommet fram. Reporter tilbød da straks at de to (mor og sønn) kunne få fortelle sin versjon av saken.»

Dette mener OA var i tråd med VVP 4.15, om å gi tilsvar i etterkant.

Guttens mor fikk et nytt tilbud om å komme med tilsvar 10. mai (to dager etter publisering og samme dag som papirartikkelen ble publisert, sekr.anm.), men valgte ikke å uttale seg. «OA mener derfor at vi har gjort tilstrekkelig for å gi tilsvar og sjekke fakta», skriver avisen.

OA fremholder at det er dekning for tittelen, og skriver:

«Det er ingen tvil om at spillere og lederes opplevelse av hendelsen frembrakte frykt, at budskapet i det som ble sagt fra spiller er egnet til å skape frykt. Uttalelsene er heller ikke bestridt av andre enn klager. Spørsmålet kan være om ordet drapstrusler burde ha vært markert med anførselstegn, dersom det de facto ikke var ment som drapstrusler fra spillers side, noe det det kanskje heller ikke var, eller om det hadde vært større tvil om hva som hadde blitt sagt, da saken ble publisert.»

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, mener OA at det ikke er uvanlig i idretten og lagets trener uttaler seg på spillernes vegne om hendelser som har skjedd i løpet av kampen. Likevel ser OA at guttens foresatte burde vært kontaktet om anklagen om drapstrussel. Avisen skriver:

«Spilleren/foresatte ble gitt mulighet for tilsvar etter VVP 4.15, men vi har i ettertid vurdert det slik at vi muligens kunne ha gjort mer for finne ut hvem spilleren og deres foresatte var. Vi ser at aviser er blitt dømt for mangel på samtidig imøtegåelse i saker med en viss relevans til vår sak, for eks i PFU-sak 228/21 mot Firda, der avisen ikke kjente identiteten til de som skulle hatt samtidig imøtegåelse. Men vi vil argumentere for at bruddet i vår sak ikke er så alvorlig at det skal medføre fellelse.»

OA understreker at gutten er ikke er navngitt og påpeker at det heller ikke er publisert noe bilde fra kampen. Avisen mener det var riktig å publisere hvilke lag som spilte og hvor kampen gikk, samt hvilken årsklasse det gjaldt.

«Vi mener det er grunnlag for å gjøre dette sakens alvor tatt i betraktning og utbredelsen av problematikken rundt vold og trusler på fotballbanen.I tillegg til dette mener vi at identifiseringen av lagene bidro til ikke å utløse rykter eller kaste uberettiget mistanke mot andre lag og spillere i årsklassen som spilte i området samme kveld», skriver avisen.

Når det gjelder klagers argument om at man kan finne ut av hvilken spiller som fikk rødt kort, argumenterer OA:

«Det er også korrekt at man ved å aktivt søke på Norges Fotballforbunds sider FIX kan finne den aktuelle aldersklassen, divisjonen og kampen og finne ut hvem som fikk rødt kort. Men OA mener at dette krever en særlig aktiv handling fra en tredjepart. (…)
Vi mener at OA ikke skal lastes dersom noen bestrebet seg på å gjøre aktive søk ved å ha skaffe seg kunnskap om fotballforbundets side, manøvrert seg inn på den aktuelle årsklassen, puljen og kampen som ble spilt, for å finne spillerens navn.»

OA opplyser at de vurderte belastningen for den omtalte gutten før publisering. Avisen fremholder at de valgte «å fokusere mer på selve hendelsen enn spilleren» for å gjøre belastningen mindre. OA forklarer:

«Hadde det vært en voksen spiller på et visst nivå, ville saken om drapstrussel på banen ha vært bildelagt på en annen måte og kan hende også gått tettere på spilleren. På grunn av guttens alder unnlot vi også å følge opp saken. Etter at klager tok kontakt med oss, valgte vi heller vurdere følge opp saken på generell og prinsipiell basis litt senere.»

Videre argumenterer OA for at man som 16-åring har en del rettigheter og ansvar (gutten var 15 år gammel ifølge klager, sekr.anm.):

«(…) som 16-åring kan du få straffes for dine handlinger, du er kjent med fotballens regler, kan representere Norge internasjonalt. Du kan stemme ved regionvalg og du kan kjøre moped og øvelseskjøre. Du har samtykkerett. Det å representere en klubb og utøve en idrett på en offentlig arena, innebærer også at du som ungdomsspiller har et visst ansvar, et ansvar som spillere i denne alderen blir gjort kjent med av ledere som en del av utviklingsløpet som utøver. Det innebærer at du på et visst nivå også må kunne svare for og bære konsekvenser for handlinger og mindre gode valg.»

OA skriver videre: «Vi vil hevde at det i de øverste aldersklassene før seniorfotballen bør kunne navngis lag og arenaer hvor spillere tørner sammen og når spillere kommer med eksplisitte trusler mot dommer, motspillere eller publikum.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

Klager beskriver kontakten hun hadde med redaksjonen etter publisering slik:

«U.t. formidlet det samme som er formidlet i klagen. [Journalisten] kunne si seg enig i at det var uheldig at det var på facebook og ville prøve å få det fjernet derfra. I stedet deler han det på flere grupper på facebook. Reporter tilbød ikke oss å komme med noen uttalelse, men han anbefalte meg å snakke med klubben hvis jeg mente de hadde uttalt seg feil. Videre at det hadde vært interessant å få mine perspektiver på trykk fordi han likte refleksjonene jeg hadde. Vi ble enige om at han skulle snakke med desken for å få fjernet innlegget fra facebook og at jeg skulle snakke med klubben. Når [Journalisten] så i stedet delte innlegget videre i annen gruppe valgte u.t. å informere ledelsen ved Erik Sønstelie om klage til PFU.»

Klager opplever at skaden allerede hadde skjedd da artikkelen ble publisert, og fastholder at de burde vært kontaktet før publisering for samtidig imøtegåelse og opplysningskontroll.

Klager reagerer på OAs fremstilling som dommeren som en «hovedkilde», fordi det etter klagers syn bare er «en liten uttalelse som knyttes direkte til dommeren». Klager mener artikkelen bygger på uttalelser fra motstanderlagets trener.

Klager har liten forståelse for at avisen ikke kjente guttens identitet, og derfor ikke tok kontakt. Hun skriver:

«Avslutningsvis ønsker vi å kommentere at det å avsløre identiteten til spilleren er enkelt, noe som bekreftes av Sønstelie på tlf. til u.t. hvor han forteller at en av hans kollegaer som er ‘fotballvant’ fant dette enkelt gjennom Norges fotballforbund. Reporter, Knut Befring, er absolutt ‘fotballvant’ og han kjenner lokalsamfunnet. Vi kan ikke påstå at han visste identiteten til spilleren før han skrev, men det ville vært en enkel sak for ham å finne det ut og kontakte oss FØR dette ble publisert.»

 

Oppland Arbeiderblad mener det er flere feil i klagers replikk. Avisen skriver:

«For Oppland Arbeiderblad er det viktig å påpeke følgende: Det er feil at reporter delte noen artikkel på sosiale medier. Hva som skjedde fremkommer i OAs første tilsvar. Også opptakten til publiseringen, er redegjort for der. Før kampen eller på det skrivende tidspunktet var det ikke på noen måte kjent for sportsreporteren, eller avisen, hvem identiteten til spilleren var. Reporter fikk heller ikke noen opplysninger fra NFFs database på dette tidspunkt.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Oppland Arbeiderblad (OA) om en gutt som fikk rødt kort og utagerte under en fotballkamp for 16-åringer. I tittelen sto det at drapstrusler skapte frykt og får etterspill.

Klager er moren til gutten, som klager med hans samtykke. Hun mener den omtalte drapstrusselen er fremstilt i «langt større bokstaver» enn hva som var reelt. Klager reagerer på at motstanderlagets trener fikk uttale seg detaljert om saken – og slippe til med flere feilaktige påstander – uten at hverken gutten eller hans foreldre ble kontaktet. Avisen burde gitt samtidig imøtegåelse og sjekket opplysningene bedre, fremholder klager. Videre mener klager at gutten er identifisert, fordi det er enkelt å finne ut hvem som fikk rødt kort. Klager uttrykker at OA ikke tok hensyn til konsekvensene artikkelen kunne få for gutten, men tvert imot bidro til at et barn som mistet besinnelsen i kampens hete, er blitt utsatt for netthets og skadelige kommentarer.

Oppland Arbeiderblad innrømmer at gutten eller hans foreldre ideelt sett burde vært kontaktet for samtidig imøtegåelse, men fremholder at god presseskikk likevel ikke er brutt. Avisen påpeker at guttens trener utalte seg, og at redaksjonen ikke kjente guttens identitet da artikkelen ble publisert. OA mener det var dekning for formuleringen om drapstrusselen, selv om avisen er åpen for at ordet drapstrussel kanskje hadde stått bedre i anførselstegn. Avisen mener å ha tatt hensyn til gutten ved ikke å fokusere på spilleren, og fastholder at de måtte kunne omtale hvilken kamp det gjaldt. Alvorlige hendelser på fotballbanen har offentlig interesse, påpeker OA. Gutten er ikke navngitt, og det krever «særlig aktiv handling» for å finne ut av hvem han er, argumenterer avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at den omtalte hendelsen hadde offentlig interesse. OA måtte kunne omtale saken selv om den gjaldt en mindreårig, og PFU mener det var akseptabelt at avisen publiserte hvilken fotballkamp det gjaldt.

Når mindreårige skal omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, kreves det imidlertid at pressen tar særlige hensyn, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8. PFU merker seg at gutten ikke er navngitt eller avbildet, men artikkelen er skarpt vinklet. Den inneholder en rekke detaljerte påstander om hvordan gutten skal ha agert. Utvalget forstår at han opplever vinkling og detaljnivå som voldsomt. Fotballkampen var en offentlig hendelse, og PFU finner at OA hadde et tilstrekkelig kildegrunnlag for det publiserte. Avisen burde likevel tatt større hensyn til guttens unge alder. PFU mener at saken skulle vært omtalt mer avdempet, og slik hensyntatt hvordan publiseringen rammer en mindreårig, jf. VVP 4.8.

PFU reagerer på at hverken gutten eller hans foresatte ble kontaktet før publisering. VVP 4.14 slår fast at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til samtidig imøtegåelse. Artikkelen inneholdt utvilsomt sterke beskyldninger som utløste imøtegåelsesretten. At hverken gutten eller hans foresatte fikk ta til motmæle og bringe inn sitt perspektiv, som kunne gitt en mer nyansert fremstilling, utgjør et brudd på VVP 4.14.

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk på punkt 4.8 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 31. august 2022

Anne Weider Aasen,
Frode Hansen, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana, Øyvind Kvalnes