NN mot Rana Blad

PFU-sak 102/21


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Rana Blad om et konkursoppgjør. En bensinstasjon i Mo i Rana hadde gått konkurs, og avisen skrev at lederen av selskapet ble anklaget for økonomisk kriminalitet av bobestyreren. Mannen var tiltalt for forholdene.

Klager er den omtalte mannen, som klager via advokat. Ifølge klager har avisen i tittel og mellomtittel slått fast de kriminelle forholdene når det i realiteten var snakk om anklager. Ifølge klager har ikke Rana Blad kontrollert opplysninger godt nok, og mener avisen forhåndsdømte mannen. Klager mener videre at han burde fått muligheten til å imøtegå de sterke anklagene. Klager reagerer også på at mannen er indirekte identifisert gjennom navngivning av selskapet og andre opplysninger.

Rana Blad innrømmer at tittelen gikk for langt. Avisen innrømmer også at mannen burde fått muligheten til å svare på anklagene. Rana Blad avviser imidlertid at opplysningskontrollen var mangelfull og at artikkelen forhåndsdømmer mannen. Avisen fremholder at det var berettiget å bruke opplysninger som kan identifisere ham, fordi han har vært en sentral del av det lokale næringslivet i mange år.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener den omtalte bedriftslederen måtte akseptere å bli identifisert. Som næringslivsaktør hadde han en samfunnsrolle som var relevant for saken, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7, som sier at identifisering kan være berettiget når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales. Utvalget merker seg for øvrig at mannen ikke er navngitt eller avbildet – men indirekte identifisert gjennom hans rolle i selskapet – noe som gjorde omtalen mindre rammende.

Pressen er forpliktet til å kontrollere at opplysninger er korrekte, og ta tilstrekkelig forbehold når redaksjonen ikke har grunnlag for å fastslå fakta, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Dette er særlig viktig når mediene skal publisere sterke anklager mot enkeltpersoner.

PFU mener avisen tok tilstrekkelig forbehold i artikkelens brødtekst – det kom klart frem at det var snakk om anklager fra konkursboets bostyrer. Det kom også frem at mannen bare var tiltalt for den påståtte økonomiske kriminaliteten, altså at det ikke fantes en rettslig konklusjon.

Utvalget reagerer imidlertid på hvordan opplysningene er fremstilt i tittel, bildetekst og en mellomtittel. Her slås det fast at mannen har gjort straffbare handlinger. Det var det ikke grunnlag for, ettersom straffesaken ennå ikke var behandlet i rettsvesenet. Utvalget viser til VVP 4.5, som sier at pressen skal unngå forhåndsdømming i kriminaljournalistikk.

Videre reagerer PFU på at Rana Blad ikke kontaktet mannen i arbeidet med artikkelen. VVP 4.14 sier at pressen skal gi de som utsettes for sterke anklager av faktisk art, muligheten til å imøtegå anklagene i samme publisering. Utvalget mener den anklagede bedriftslederen burde fått muligheten til å forsvare seg mot de påståtte forholdene. Slik utvalget ser det, ivaretok ikke bobestyrerens innberetning klagers krav på kontradiksjon.

Rana Blad har brutt god presseskikk på punkt 4.5 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 25. august 2021

Ellen Ophaug,
Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Lars Helle
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge