(NN) mot Finansavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fire dobbeltsideoppslag i Finansavisen i perioden 15. mars – 28. juni 2016 som omhandlet to verdifulle villaer. Villaeierens manglende oppgjør til en rekke kreditorer, hadde resultert i begjæring om tvangssalg. Eieren, som var identifisert med navn og bilde, jobbet med å betale utlegg og å få solgt eiendommene. Også boligeierens advokat hadde tatt utlegg i eiendommene. Videre ble det opplyst om misvisende takster og at boligeier «holdt kjøpere og kreditorer for narr».

Klager er den omtalte eieren. Hun anfører at hun er en privatperson som forsøker å selge private boliger, og at det ikke finnes noen «aktverdig grunn» for å bringe dette ut i offentligheten og at opplysningene ikke har allmenn interesse. Hun mener at hennes økonomiske situasjon ikke angår noen andre. Ifølge klager baserer avisen seg på kilder som ønsker å kjøpe eiendommene til underpris, og som ser seg tjent med den negative omtalen da boligene blir «brent i markedet». Det opplyses at hun er småbarnsmor og at omtalen rammer barna hardt. Videre har klager vist til nedsatt helsetilstand. Klager viser til omtalens omfang, og mener Finansavisen bedriver hensynsløs journalistikk. Det anføres brudd på privatlivets fred, og vises til punkt 4.1 og 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk. Begjæring om tvangssalg er offentlig informasjon, skriver avisen. Videre har en domstols beslutning om tvangssalg, av så verdifulle eiendommer, allmenn interesse for den leserkrets Finansavisen henvender seg til. Det anføres også at klager selv har oppsøkt offentlighet da hun i TV-programmet «Lukket visning» viste frem en av eiendommene. Slik avisen ser det, er ikke klager noen privatperson i denne sammenheng. Det vises til at klager selv har kalt seg selv for selvstendig næringsdrivende som driver i hovedsak med rehabilitering av hus i Oslo-området. Videre anføres at all omtale er relatert til hennes eiendomsvirksomhet, og er ikke av privat eller personlig karakter.

Pressens Faglige Utvalg ser av bakgrunnsmaterialet klager har vedlagt, at det påklagede forholdet (boligsaken) er noe Finansavisen har omtalt over en lengre periode, og utvalget kan forstå at det er belastende for klager. Ettersom bakgrunnsmaterialet er foreldet, er det utvalget skal ta stilling til her kun fire artikler, og om disse artiklene isolert sett utgjør et brudd på de anførte punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP).

I det påklagede tilfellet er den etiske vurderingen knyttet til avveiningene mellom pressens rett til å informere og avdekke kritikkverdige forhold (VVP punkt 1.4) på den ene siden, og på den andre siden pressens plikt til å vise respekt for privatliv (VVP punkt 4.3), og til å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (VVP punkt 4.1).

Etter utvalgets mening måtte Finansavisen kunne omtale forholdene rundt boligene. Omtale av pris, takster, tvangssalg og eventuelle bud på slike boliger som klager eier, mener utvalget er av allmenn interesse, og noe klager må akseptere at blir omtalt. Å omtale bestemte boliger vil nødvendigvis også medføre en viss eksponering av eier med eventuell familie. I dette tilfellet ble eier identifisert med navn og bilde.

Slik utvalget ser det, dreier ikke omtalen seg om klager som privatperson, men om klagers handlinger knyttet til håndteringen av kjøp og salg. Utvalget viser også til at klager selv har søkt oppmerksomhet og offentlighet rundt boligen. Utvalget merker seg også at klager har omtalt seg som selvstendig næringsdrivende innen eiendom. Av den grunn mener utvalget at klager må akseptere å bli omtalt med navn og bilde. Slik utvalget ser det, er det boligene som er i fokus – både på forsider og som hovedbilder. Utvalget kan heller ikke se at det er publisert private eller personlige opplysninger som er saken uvedkommende, jf. VVP punkt 4.3.

Utvalget ser at den siste artikkelen er skarp, og fokus på klager er noe sterkere enn i de tre andre publiseringene. Utvalget vil generelt oppfordre mediene til å være seg bevisst den belastning gjentagende pressedekning kan oppleves for enkeltpersoner, ikke minst ved sykdom og/eller personlige kriser. Likevel kan utvalget ikke se at Finansavisen i det påklagede tilfelle har brutt kravet om saklighet og omtanke.

Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. oktober 2016

Anders Opdahl, Liv Ekeberg, Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Eva Sannum