NN og NN mot Finnmarken

IFinnmark publiserte fredag 7. april 2017 en nettartikkel med tittelen «Prosjektet får inntil 750.000 av fylket: Nå er saksbehandleren funnet inhabil grunnet ekteskap».

Ingress:

«Saksbehandleren som jobbet med Surstoff-søknaden til Hermetikken, var og er gift med et styremedlem i Hermetikken.

Videre:

«Et ekteskap mellom en ansatt i Finnmark fylkeskommune (FFK) og et styremedlem i Hermetikken Kulturnæringshage kan få konsekvenser i en over tre år gammel sak. Nå skal fylkesadvokaten se nærmere på saken. Surstoff er et kulturnæringsnettverk som FFK støtter med inntil 750.000 kroner. Hermetikken er i startfasen prosjektets eneste eier, og søkte 2013 om 835.200 kroner i støtte fra FFK. Saken ble vurdert og behandlet av byråkrater i næringsavdelingen, som anbefalte å bevilge 750.000. Hvilket politikerne gjorde.

Saksbehandler (navnet) var da og er fortsatt gift med styremedlem (navnet) i Hermetikken Kulturnæringshage AS. Finnmarken spurte nylig sjefen for administrasjonen, fylkesrådmann Øystein Ruud, om han er klar over dette. Ruud oppgir å ikke være kjent med bindingen før Finnmarken kontaktet ham.

– Er dette forenelig med habilitetsreglene som FFKs administrasjon er underlagt?
– Saksbehandleren tok i 2013 opp spørsmålet rundt egen habilitet med daværende næringssjef som vurderte saksbehandleren som habil. Fylkesrådmannen vurderer derfor at saksbehandleren har opptrådt korrekt. På bakgrunn av denne henvendelsen har Fylkesrådmannen bedt fylkesadvokaten gjøre en vurdering av habilitetsspørsmålene som reises. Fylkesadvokaten vurderer saksbehandler som inhabil etter forvaltningslovens § 6 annet ledd, fordi hun er gift med et styremedlem i Surstoffsaken, svarer Ruud gjennom epost.

(Navnet) viser til fylkesrådmannens svar når Finnmarken ber om hennes kommentar til at hun nå er erklært inhabil. Hun sier i tillegg dette: – Da jeg fikk tildelt Surstoff-saken til behandling, tok jeg opp min habilitet grunnet min ektefelles styreverv i Hermetikken med leder. Jeg fikk til svar at jeg ikke var inhabil og at jeg skulle skrive saken. Jeg har altså ikke selv valgt å være saksbehandler på den.

Senere i artikkelen uttaler daværende næringssjef seg om saken:

«- Jeg tar selvfølgelig fylkesadvokatens habilitetsvurdering til etterretning. Vil samtidig understreke at [saksbehandleren] har opptrådt korrekt i denne saken og at hun informerte meg om [ekteskapet].»

Mandag 10. april publiserte Finnmarken samme artikkel, med med andre titler. På første side het det: «Fylkeskommunen glippet i vurderingen: Saksbehandler erklært inhabil».

Henvisningstekst:

«Selv om saksbehandleren selv varslet om habilitetsutfordringer i forbindelse med behandlingen av en søknad fra Hermetikken Kulturnæringshage AS, svarte daværende næringssjef at det ikke var noe problem. Nå, nesten fire år seinere, har fylkesadvokat Ada Molne Kjøllesdal og fylkesrådmann Øystein Ruud konkludert med at saksbehandleren var inhabil.» 

Inne i avisen, over to sider, var tittelen «Saksbehandler i Finnmark fylkeskommune erklært inhabil fire år etter: Fylkesrådmannen: – Har opptrådt korrekt».

KLAGEN:

Klagere er den omtalte og navngitte saksbehandleren (klager A) og hennes navngitte ektefelle (klager B). Klager A anfører brudd på punkt 4.3, respekt for privatliv, og punkt 4.7 om identifisering. Hun viser til at identifiseringen har vært en belastning for familien og at hun ikke har gjort noe klanderverdig. Hun anfører også at hun ikke ønsket å være saksbehandler i den omtalte saken, men at hun ble beordret til det, og hun mener også at det var unødvendig for sakens opplysning at hun ble navngitt.

Endelig anfører hun at iFinnmark ikke har tatt hennes anmodning om å fjerne navnet hennes fra nettartikkelen ikke ble tatt til følge.

Klager B, som altså er klager A’s ektefelle, viser til plakatens punkt 4.7. Han mener identifiseringen er helt uvesentlig og at ekteparet har «havnet i denne situasjonen» på grunn av dårlige beslutninger hos ledelsen av fylkeskommunen. Han mener også saken er så dårlig framstilt i avisen at lesere vanskelig kan se om de (klagerne) har gjort noe galt. Klager B mener også at navngivningen var en hevn fra avisen mot hans kone fordi hun har vært avisens motpart i innhenting av informasjon fra fylkeskommunen i den såkalte Surstoffsaken.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.   

TILSVARSRUNDEN:

IFinnmark/Finnmarken avviser at det foreligge brudd på god presseskikk. Avisen viser til at klagerne ikke er navngitt verken i titler eller ingress, at omtalen er nøktern og saklig og at artikkelen beskriver faktiske forhold. Avisen opplyser at artikkelen fra journalistens hand ikke inneholdt klagernes navn, men at man på redaktørnivå valgte å navngi fordi det ville virke kunstig å anonymisere. Dessuten ønsket redaksjonen å unngå å kaste mistanke mot andre saksbehandlere, selv om mistanke i det foreliggende tilfellet ikke er et relevant begrep.

Avisen mener ellers at identifiseringen har en klar relevans til saken og at det faktum at klagerne er et ektepar nettopp er saken vedkommende. Og det vises ellers til at det flere steder i det publiserte materialet tydelig framgår at klager A har opptrådt korrekt. «Slik artikkelen fremstår finner vi ingen opplysninger som er av en slik karakter at leserne kan oppfatte (klager A’s) håndtering av saken som kritikkverdig.»

Klager A viser i sitt tilsvar til at hun ikke har hatt noe valg mht. å behandle saken og deretter bli omtalt med navn i en sak hun i utgangspunktet ba om å få slippe å behandle.

Klager B hadde ikke ytterligere kommentarer.
 

iFinnmark/Finnmarken gjentar i sitt siste tilsvar at omtalen var nøktern og saklig, at kritikken som framsettes er rettet mot fylkeskommunen og at det i artikkelener tydeliggjort at saksbehandleren ikke er den som har opptrådt kritikkverdig.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder iFinnmark/Finnmarkens omtale av at en saksbehandler i Finnmark fylkeskommune er blitt erklært inhabil nærmere fire år etter at saken ble behandlet. Grunnen til inhabiliteten var at hun behandlet en søknad om offentlige midler samtidig som hun var og er gift med et styremedlem i det selskapet som ble tildelt midlene.

Klagere er begge ektefellene. Begge mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk fordi avisen har navngitt dem i den påklagede artikkelen. Det vises til at saksbehandleren ikke har opptrådt kritikkverdig, i og med at hun hadde avklart spørsmålet om habilitet og også at hun av samme grunn ba om å så slippe saken, men ble beordret til å behandle den. Begge klagere viser til belastningen navngivningen har vært for familien.

Avisen avviser klagene. Det anføres at omtalen er faktabasert, nøktern og sannferdig. Det vises videre til at det både i tittel og flere steder i artikkelen klart og tydelig opplyses at saksbehandleren ikke har opptrådt kritikkverdig og at kritikken retter seg mot fylkeskommunens ledelse.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagene utelukkende dreier seg om hvorvidt det var presseetisk akseptabelt å navngi de to klagerne i artikkelen om inhabilitet i saksbehandlingen i Finnmark fylkeskommune. På generelt grunnlag må utvalget slå fast at det neppe kan være hemmelig hvem som behandler saker i offentlige organer.

I det foreliggende tilfellet kan ikke utvalget se at det skulle være noen grunn til å fravike dette. Artikkelen handler nettopp om at saksbehandleren er gift med en person med et styreverv i et selskap som har søkt om betydelige offentlige midler.

Det framgår tydelig av den innklagede artikkelen at saksbehandleren ikke har gjort noe klanderverdig, men tvert imot sørget for å avklare habilitetsforholdet med sin overordnede i forkant og deretter blitt pålagt å behandle saken. Fakta er ikke bestridt og artikkelen klargjør hva som har skjedd.

iFinnmark/Finnmarken har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 31.oktober 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Øystein Stray Spetalen