Leif Kvernes mot Akershus Amtstidende

Akershus Amtstidende (Amta) omtalte mandag 18. januar 2016 på både leder- og nyhetsplass at Leif Kvernes fra Oslo vil gjøre Grande sykehjem om til mottak for enslige mindreårige flyktninger. Nyhetsartikkelen hadde stikktittelen «Mener Frogn kommune kan tjene en halv milliard» og hovedtittelen «Flyktninger til Grande». I brødteksten ble Kvernes’ idé og ønske for Grande omtalt slik:

«Grande har i dag 66 rom som Kvernes mener kan huse to barn hver. – Mitt engasjement har utspring i at jeg mener at det vi gjør nå er feil. Vi må komme over fra den type asylmottak vi har i dag, som er en ren oppbevaringsboks, også må vi konvertere det som er mulig til internatskoler. Kvernes understreker at det ikke vil være ham som privatperson som eventuelt vil stå bak et kjøp. – Ett barn under femten år er verdt 100.000 kroner som kommunen vil få i engangsstønad. – Har du midlene som skal til for å kjøpe Grande? – Det skal jeg få til, hvis jeg får en leiekontrakt med kommunen over ett gitt antall år, så får jeg lån på tilsvarende.»

Videre fremgikk det at kommunen har svart Kvernes at det per nå ikke foreligger planer om å etablere mottak «i den størrelsesorden [Kvernes] beskriver».

Et sitat merket «Leif Kvernes, Gründer» var fremhevet ved siden av brødteksten. I sitatet sto det:

«Ett barn under femten år er verdt 100 000 kroner»

Det ble også publisert en liten henvisning til nyheten nederst i høyre kolonne på Amtas førsteside. I tillegg ble saken omtalt i lederartikkelen samme dag under tittelen «Prisen for barn på flukt». Her skrev redaktøren:

«En forretningsforslag er kommet på e-post til rådmannen med en skisse av, slik vi ser det, en ellevill forretningsidé. Grande, som har huset mange eldre på sin siste ferd kan benyttes som internatskole. Amta har flere ganger snakket med beboere og pårørende som har opplevd å måtte dele rom, to stykker på rom sammen er uholdbart, dette er vi enige om. (…) Men innsenderen mener tydeligvis at dette ikke gjelder for barn. 132 barn skal få plass på sykehjemmet. Det er så vi ikke tror det vi leser. Hans visjoner gjenspeiler et menneskesyn vi ikke støtter, og ikke kan legge til rette for i et land som Norge. (…) – Et barn under 15 år er verdt 100.000 kroner, lyder en av setningene i brevet til kommunen. Et slikt sitat kan kun uttales av en som har økonomisk profitt i tankene. (…) Et barn er verdt mer enn all verdens penger, og det er skammelig å sette en sum på en forespeilet profitt av et barn som er på flukt.»

Halvannen uke senere, onsdag 27. januar 2016, publiserte Amta et innlegg fra Kvernes på siden for «Meninger». Under tittelen «Kommentar til leder 18.1.» innvendte Kvernes blant annet:

«Dette er det verste jeg har noensinne har lest. Det ville vært interessant om avisen kan fortelle hvordan det er mulig å spekulere i inntekter som kun, gjentar kun, tilfaller kommunene. Det jeg har gjort er å gjøre kommunen oppmerksom på det inntektsgrunnlaget Staten yter til kommunene ved utplassering av enslige mindreårige. Det finnes ingen åpning for at private kan motta disse midlene. Hvordan skal jeg da kunne spekulere i dette? Det er for øvrig Staten som har laget satsene for godtgjørelse per utplassert barn, ikke jeg. Enslige mindreårige blir i hovedsak ikke returnert; det står 4-5000 barn i kø i asylmottak, ofte i rom med langt flere enn 2, og uten opplæring og med et minimum av oppfølging. Hva tror Amta barna vil foretrekke? Et tomannsrom på Grande med full skole og oppfølging, eller leve som de gjør nå? (…)»

KLAGEN:

Klager er Leif Kvernes, som mener Amta gjennom publiseringen av leder- og nyhetsartikkelen har brutt fire punkter i Vær Varsom-plakaten: 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold), 3.7 (direkte sitater skal gjengis presist), 4.13 (rette/beklage feil) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Klager forklarer om bakgrunnen for prosjektet som er omtalt: «Jeg har i samarbeid med politikere og etater utarbeidet et opplegg der eldrehjem som fases ut omgjøres til Omsorgssteder, som er det nye navnet for institusjoner som etableres i kommunene for mottak av enslige mindreårige barn (EM, under 18 år). I den forbindelse kontaktet jeg Frogn Kommune i Drøbak, fordi kommunestyret hadde besluttet å selge Grande Sykehjem (…) Denne henvendelsen ble oppfanget av amta via postjournalen til kommunen, og journalist Steinar Knudsen i amta tok kontakt for et intervju. I forkant av intervjuet sendte jeg en samlet oversikt over hva jeg hadde sendt til kommunen (…) Samtidig publiserte Konstituert Ansvarlig Redaktør Felicia Øysteå en leder jeg ikke var kjent med, og som jeg oppfatter som sterkt belastende for mitt omdømme[.]» Av vedleggene fremgår det for øvrig også at klager fikk sitatsjekk før publisering av den påklagede nyhetsartikkelen.

Det anførte bruddet på punkt 2.3 gjelder lederartikkelen. Klager skriver at det i lederartikkelen «[ikke]fremgår (…) med ett ord at det allerede forelå faktagrunnlag, som viser at påstandene i lederen ikke kunne være riktige, bl.a. grove beskyldninger mot meg som spekulant i innvandrerbarns vanskelige situasjon. (…) Eksempler er raljering med tomannsrom, som er påbudt av UDI for å redusere overgrep og dempe ensomhetsfølelsen hos EM. (…) Til sist: Jeg skal ha økonomisk profitt i tankene. Med det materialet redaktøren satt på er det dokumentert at dette ikke vil være mulig, ingen andre enn kommunen har tilgang til disse støttemidlene.»

Hva gjelder påstanden om brudd på punkt 3.7, er det sitatet i nyhetsartikkelen klager henviser til. Klager påpeker at sitatet er kuttet på en uakseptabel måte, ettersom kuttingen «utgjør en betydelig meningsforskjell». Klager forklarer: «Det er ikke jeg, men staten som har definert satsene, og det er ikke jeg som får noe ut av denne verdien. Jeg burde formulert meg mer elegant, men det forsvarer ikke måten sitatet er klippet på. Sitatet er definitivt ikke gjengitt presist. Det er verd å merke seg at journalisten har markert min formulering som et utsagn, og at det avkortede ‘sitatet’ er benyttet som grunnlag for lederartikkelen publisert samme dag[.]»

Når det gjelder 4.13-bruddet, forklarer klager: «Umiddelbart etter at jeg tilfeldigvis ble klar over at den nevnte lederen sto på trykk, tok jeg kontakt med redaktøren for å få en så samtidig imøtegåelse som mulig, og en beklagelse for de feilaktige påstandene som fremkom.» Klager har vedlagt korrespondanse med redaktøren, og klager anfører at «begge disse kravene ble avslått».

Slik klager ser det, var de publiserte beskyldningene mot ham av en slik art at han skulle hatt rett på samtidig imøtegåelse (VVP-punkt 4.14). Klager mener dessuten retten ble utløst «fordi det forelå et klart faktagrunnlag som redaktøren hadde unnlatt å ta hensyn til».

For øvrig opplyser klager at klagen har tatt mer tid enn planlagt blant annet fordi redaktøren ikke fulgte opp kontakten med ham som lovet.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet. Resultatet av korrespondansen mellom partene ble at Amta publiserte en beklagelse på nyhetsplass fredag 8. april 2016. Under tittelen «Beklager knalltøff asylmottak-kritikk» henviste Amta til sin tidligere omtale av ideen til Leif Kvernes om å gjøre Grande til mottak for 132 enslige mindreårige flyktninger. I artikkelen fikk Kvernes komme til orde og ytre sitt syn på det tidligere publiserte. I tillegg beklaget ansvarlig redaktør egne feil:

«Konstituert redaktør, Felicia Øystå legger seg flat for kritikken. – Jeg ser klart at formuleringene ikke er heldige, og tatt ut av sin sammenheng. Her har jeg trukket for raske slutninger, og ikke brukt nok tid på å sette meg inn i fakta rundt saken, sier Øystå Kvernes sier at Amta har beskyldt ham for å spekulere for profitt på asylbarnas bekostning, og vi ser at lederartikkelen kan leses slik. Hun [ansvarlig redaktør] sier at hun på vegne av Amta vil gi en uforbeholden unnskyldning. – I den situasjonen som oppsto rundt flyktningstrømmen i Norge var det aktører som ble beskyldt for profittjag, og at de overfor det offentlige utnyttet seg av krisen. Jeg har nok vært for rask ved at jeg satte Kvernes i denne båsen, noe det viste seg å ikke være grunnlag for, sier Øystå.»

På bakgrunn av denne publiserte artikkelen, trakk klager deler av klagen – forholdene knyttet til de anførte bruddene på VVP-punkt 2.3 og 3.7. I sin tilbakemelding skrev klager: «Når det gjelder brudd på pkt. 4.13 og pkt. 4.14 opprettholdes denne klagen. Det får være grenser for hvor mye mas og purring som må til i en så opplagt sak, – redaktøren innrømmer jo åpent at påstandene ikke stemte med de fakta som allerede forelå. Det tok altså likevel nesten 3 måneder før beklagelsen kom på trykk.»
TILSVARSRUNDEN:

Akershus Amtstidende (Amta) påpeker at klagen nå «gjelder i hovedsak at Kvernes hevder hans imøtegåelse ikke er blitt behandlet i følge 4.13 og 4.14 – tidsmessig». Amtas redaktør anfører: «Dialogen mellom Kvernes og redaktør har foregått helt siden 18.1. både gjennom samtaler, sms og e-post. Etter min lederartikkel 18.1. fikk Kvernes trykket sitt leserinnlegg den 27. januar. Min vurdering var da at dette var tilfredsstillende, med tanke på at det var en lederartikkel og ikke en nyhetsartikkel han reagerte på. Kvernes ønsket en beklagelse i lederartikkel, og det gikk tid før han forsto mitt synspunkt om at en slik beklagelse ikke hører hjemme i en leder, men på nyhetsplass. Det er ingen tvil om at denne saken har tatt for lang tid. Min påstand er at dette skyldes begge parter, fordi vi var uenige, men jeg innser at avisen har det største ansvaret her. (…) Ettersom avisen her har det største ansvaret ønsker vi å beklage og innser at vi skulle lagt bedre til rette for fortgang i saken.»

Klageren hadde etter dette ingen ytterligere kommentarer til saken, bortsett fra at han ønsket å presisere: «[J]eg anser 9 dager som muligvis dekkende for VVP 4.15 (tilsvar) men ikke for samtidig imøtegåelse (VVP 4.14). Dette mener jeg gjelder uansett hvor i avisen feilaktige beskyldninger som er egnet til å skade en persons omdømme fremkommer, så lenge fakta som motsier påstandene allerede foreligger, og selv om faktakravene til ledere og kommentarer dessverre synes å forvitre.»

Ettersom det ikke fremkom nye opplysninger i klagers tilsvar, ble tilsvarsrunden avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhets- og en lederartikkel i Akershus Amtstidende (Amta). Artiklene omtalte en gründers idé om å omgjøre Grande sykehjem til mottak for enslige mindreårige asylsøkere. I lederartikkelen ble prosjektet sterkt kritisert. Amta mente det var uhørt at to og to barn skulle dele rom, når det er bred enighet om at det er uholdbart at beboere på sykehjem må dele rom. Gründeren ble også kritisert for å sette en bestemt pris på barna og være ute etter profitt.

Klager er den omtalte gründeren. Han anfører at Amta har publisert feilaktige beskyldninger som rammer ham på en slik måte at retten til samtidig imøtegåelse er utløst og hans omdømme er påført skade. Slik klager ser det, fremstiller Amta det som om han har satt en prislapp på asylbarna og forsøker å tjene penger på dem, mens oppgitte sum i realiteten handler om satser staten har satt. Det er dessuten snakk om penger som tilfaller kommunene, ikke private aktører slik som klager. Klager anfører at redaksjonen hadde mottatt fakta som motsier alle påstander som er rettet mot ham. Etter klagers mening har det tatt altfor lang tid før redaksjonen innså feil og beklaget disse. Klager kan heller ikke se at tilsvaret han fikk på trykk ni dager etter publiseringen av de påklagede artiklene, veier opp for mangelen på samtidig imøtegåelse.

Akershus Amtstidende opplyser å ha vært i dialog med klager om saken helt siden artiklene ble publisert. Ansvarlig redaktør anfører også at hun anså publiseringen av klagers leserinnlegg som tilfredsstillende, ettersom det var angrepet i lederartikkelen klager reagerte på. Redaktøren erkjenner at dialogen om saken har tatt tid, og at dette blant annet skyldes at klager ønsket en beklagelse trykket på lederplass, noe redaktøren ikke kunne akseptere. Amta mener avisen bærer ansvaret for å beklage og at redaksjonen skulle lagt bedre til rette for fortgang i saken. Beklagelsen ble publisert på nyhetsplass i underkant av tre måneder etter publisering.

Pressens Faglige Utvalg mener at Akershus Amtstidende naturligvis måtte kunne omtale på nyhetsplass og kritisere på lederplass klagers idé om å gjøre Grande om til asylmottak. Slik utvalget ser det, innebærer ikke nyhetsartikkelen brudd på god presseskikk. Her rettes det ingen anklager mot klager, og han får komme godt til orde og forklare ideen sin.

I lederartikkelen derimot blir klager kritisert for å være ute etter økonomisk profitt. Etter utvalgets mening er denne kritikken hard, men likevel ikke av typen som utløser retten til samtidig imøtegåelse (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14). Klager har imidlertid rett på tilsvar (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.15), og utvalget konstaterer – og stiller seg noe undrende til – at det ikke kom på trykk før det var gått hele ni dager.

Det er likevel det faktum at redaktøren trakk forhastede slutninger og ikke satte seg ordentlig inn i faktagrunnlaget i saken (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2), før kritikken mot prosjektet ble publisert på lederplass, som utvalget finner uakseptabelt. Redaktøren har erkjent og beklaget denne feilen. Utvalget noterer seg også at redaktøren ga en uforbeholden unnskyldning da innrømmelsen av feilen ble gjort kjent for leserne. Utvalget merker seg imidlertid at det tok tid, og i utvalgets øyne altfor lang tid, før beklagelsen ble publisert. Utvalget viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Akershus Amtstidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. april 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug,
Amal Aden, Eva Sannum, Henrik Syse