Goodtech ASA mot Finansavisen

Finansavisen publiserte tirsdag 1. desember 2015 en artikkel med tittelen «Goodtech trosser detektiv-råd».

Ingress:
«KRIM: Det svenske etterforskningsbyrået Seccredo har gransket og gitt Goodtech krystallklart råd om å politianmelde både korrupsjon og utroskap i selskapet.»

Videre:
«For mer enn tre måneder siden leverte etterforskningsbyrået Seccredo rapporten. Finansavisen vet nå at denne rapporten helt krystallklart sier at Goodtech bør gå til anmeldelse av mulig korrupsjon og utroskap som ifølge Seccredo har foregått i selskapet. Men Goodtech har ikke fulgt konklusjonen.»

I en underartikkel er Goodtechs styreleder intervjuet. Han framholder at det ikke foreligger noe entydig råd om at uregelmessighetene i Goodtech bør anmeldes. Dette «intervjuet» har ifølge artikkelen foregått via e-post.

Avisen publiserte så lørdag 5. desember et leserinnlegg fra styrelederen. Innlegget hadde tittelen «Goodtech trosser ikke råd».

«Finansavisen har over en periode omtalt mistanker om økonomiske misligheter i en begrenset del av Goodtechs svenske virksomhet og selskapets håndtering av dette. Avisen fortsetter sin ubalanserte dekning. Her følger derfor en kort oppsummering av selskapets oppfølging:

Forholdene som har vært omtalt i Finansavisen har hatt stor oppmerksomhet i styret og behandlingen startet i lang tid før disse ble gjenstand for Finansavisen oppmerksomhet i sommer.

Som styreleder har jeg hele tiden vært opptatt av at det blir gjennomført en omfattende og grundig undersøkelse, med bruk av nødvendig ekstern kompetanse. Selskapets beslutninger knyttet til saken skal være tuftet på fakta og grundige vurderinger. Det er derfor vi har engasjert flere eksterne rådgivere med komplementær kompetanse.

Med tanke på politianmeldelse er rådene vi har mottatt ikke entydige. Det er derfor svært unyansert når Finansavisen i flere artikler hevder at Goodtech trosser råd om å anmelde forholdene som er omtalt i den såkalte Seccredo-rapporten.

Det er viktig å huske på at selskaper ikke har plikt til å anmelde interne misligheter, slik som økonomisk utroskap, men har tvert imot et vern mot selv-inkriminering. Håndteringen av slike interne saksforhold må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det er viktig å sikre seg et forsvarlig beslutningsgrunnlag før politimyndighetene kontaktes, da slike saker kan få alvorlige konsekvenser for enkeltindivider og selskaper. I kjølvannet av Seccredo-rapporten, som inneholder faktiske gjennomganger, har Goodtechs eksterne advokater innhentet ytterligere informasjon og gjennomført grundige juridiske vurderinger. Vurderingene er diskutert med den svenske Riksenheten mot korruption. Vi er ikke kjent med at Riksenheten ønsker å åpne etterforskning. Goodtech vil fortsette å ha et aktivt forhold til hele sakskomplekset

Goodtech har nulltoleranse mot korrupsjon. Selskapet har siden i sommer igangsatt et større compliance-prosjekt i Norge og Sverige, der formålet er å sikre at virksomhetene etterlever et effektivt anti-korrupsjonsprogram. Prosjekt[et] involverer alle forretningsområdene i virksomheten.

Goodtech gjennomfører altså de tiltak som vi anser som nødvendig og som er påkrevet av oss for å håndtere forholdene på en ryddig måte.

Stig Grimsgaard Andersen, styreleder i Goodtech ASA.»

Umiddelbart etter innlegget kom så følgende tekst:

«Svar
Finansavisen har aldri skrevet at Goodtech trosser rådene. Vi har en rekke ganger spurt eksplisitt, uten å få like eksplisitt svar, om konklusjonen i etterforskningsbyrået Seccredos rapport, som krystallklart gir råd om å politianmelde to forhold. Det er dette rådet vi har skrevet at Goodtech har valgt ikke å følge i artikkelen «Goodtech trosser detektiv-råd». Vi vet at advokatfirmaet Selmer har redegjort for risikoen Goodtech løper ved ikke å gå til anmeldelse, og dette har også vært omtalt.
Red.»
KLAGEN:

Klager er Goodtech ASA ved styrelederen. Klagen gjelder utelukkende Finansavisens replikk, gjengitt over. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det i siste setning heter: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk».

Det vises i klagen til tidligere omtale og at Goodtech ikke fikk anledning til å forklare at Seccredo-rapporten bare var en del av et større beslutningsgrunnlag innhentet fra eksterne rådgivere. «Vi så derfor behovet for å benytte vår tilsvarsrett, og sendte et innlegg fredag (4. desember; sekr. anm.) som vi ba om å få på trykk i Finansavisen. Innlegget ble publisert lørdag 5. desember. Der redegjorde vi for bredden i styrets vurderingsgrunnlag.»

Klager mener halen redaksjonen hadde hengt på innlegget er strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på minnelig løsning.
TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen skriver følgende i sitt tilsvar: «Bakgrunnen for (den påklagede) replikken var denne: Etterforskningsbyrået Seccredo var engasjert for å granske mistenkte uregelmessigheter i Goodtech etter at revisjonsselskapet EY og advokatfirmaet Nordia Law hadde gjort det samme. Rapporten fra Seccredo er datert 24. august 2015, men ble hverken da eller siden offentliggjort av Goodtech. Rapporten konkluderte i tråd med rapportene fra EY og Nordia Law, som heller ikke var offentliggjort. Seccredo identifiserte to områder med «tydlige indikasjoner på at lovbrudd hadde skjedd».

Seccredo gir deretter følgende anbefaling: «Polisanmälan av eventuell korruption i samband med Mall of Scandinavia uppdraget og fakturan från Dynamic Sailin» «Polisanmälan om misstänkt trolöshet gällande inhyrningen av personal från Allians via Intellego».
Goodtech hadde valgt ikke å offentliggjøre innholdet i rapporten.»

Finansavisen anfører videre at den er kjent med innholdet i rapporten og at selskapet har valgt å ikke offentliggjøre konklusjonen i rapporten og dessuten ikke anmeldt forholdene.

Videre: «Finansavisen ønsket å omtale resultatet av Seccredos etterforskning og Goodtechs reaksjon på denne. Vi ønsket å få styreleder Stig Grimsgaard Andersen i Goodtech til å forklare hva rapporten konkluderte med når det gjaldt korrupsjon i Goodtech, hvordan Goodtech tolket konklusjonen i Seccredo-rapporten og hva Goodtech ønsket å gjøre. Den 24. november sendte vi følgende e-post:

Hei,
Hva konkluderer Seccredo med i deres rapport vedrørende om det har foregått korrupsjon i Goodtech? Har Seccredo anbefalt Goodtech å gå til politianmeldelse?
Hva har Goodtech besluttet å gjøre på bakgrunn av Seccredo-rapporten?

Styrelederen svarte at han var på reise i USA, men svarte slik, gjengitt i avisen:

«Styret og adm i Goodtech har jobbet svært grundig med saken etter at vi ble oppmerksom på at det kan være begått økonomiske misligheter i en begrenset del av vår svenske virksomhet. Seccredo rapporten er en av flere rapporter fra eksterne rådgivere som inngår i vårt beslutningsgrunnlag for håndtering av saken. Det foreligger ikke noe entydig råd om at vi bør gå til anmeldelse. Goodtech er i dialog med svenske Riksenheten mot korrupsjon for å søke ytterligere råd om hva det er riktig av selskapet å gjøre videre.»

Finansavisen anfører at styrelederen ikke besvarte «i det hele tatt spørsmålene om Seccredo» og spørsmålene ble derfor gjentatt:

«Hei, Du skriver «har jobbet». Har styret i Goodtech tatt en beslutning om ikke å gå til anmeldelse eller foreta seg mer i saken? I motsatt fall hva venter dere på før dere eventuelt går til anmeldelse? Anbefaler Seccredo anmeldelse eller anbefaler de ikke anmeldelse? Har Goodtech tatt kontakt med Riksenheten mot korrupsjon eller er det Riksenheten mot korrupsjon som har tatt kontakt med Goodtech?»

Finansavisen anfører at styrelederen heller ikke denne gangen besvarte spørsmålene om Seccredo da han svarte:

«Med bakgrunn i dine oppfølgingsspørsmål har jeg gjort noen endringer i mitt opprinnelige svar: Styret og administrasjonen i Goodtech arbeider svært grundig med saken etter at vi ble oppmerksom på at det kan være begått økonomiske misligheter i en begrenset del av vår svenske virksomhet. Seccredo rapporten er en av flere rapporter fra eksterne rådgivere som inngår i vårt beslutningsgrunnlag for håndtering av saken. Det foreligger ikke noe entydig råd om at vi bør gå til anmeldelse. Goodtech er på vårt initiativ i dialog med svenske Riksenheten mot korrupsjon for å søke ytterligere råd om hva det er riktig av selskapet å gjøre videre.»

Finansavisen sendte deretter en ny e-post til styrelederen: «Du unnlater å svare på spørsmål 1, 2 og 3. Jeg vil gjerne ha svar på disse spørsmålene. Har styret i Goodtech tatt en beslutning om ikke å gå til anmeldelse eller foreta seg mer i saken? I motsatt fall hva venter dere på før dere eventuelt går til anmeldelse? Anbefaler Seccredo anmeldelse eller anbefaler de ikke anmeldelse?»

Den 1. desember publiserte så Finansavisen artikkelen «Goodtech trosser detektiv-råd» med e-postkorrespondansen med styrelederen, som underartikkel.

«Selv om Grimsgaard Andersen ikke svarte på våre spørsmål, tok vi med hans svar i forbindelse med artikkelen. Hans hovedsvar, nemlig at selskapet hadde fått råd fra andre, ble til og med omtalt som tittel «Styreleder: – Ikke entydige råd» med egen artikkel om dette og gjengitt nøyaktig slik Grimsgaard Andersen svarte.

«Deretter skrev Grimsgaard Andersen debattinnlegg som kom på trykk 5. desember. Grimsgaard Andersen fastslår i sin tittel at «Goodtech trosser ikke råd» og han kaller Finansavisens omtale av Seccredo-rapporten som unyansert. Dette til tross for at det var etterforskningsbyrådets granskning vi omtalte og til tross for at dette også gjenga Grimsgaard Andersens svar om at han også hadde andre råd. Leserbrevet fra Grimsgaard Andersen slo fast at «Goodtech trosser ikke råd» og at «Avisen fortsetter sin ubalanserte dekning».»

Avisen mener debattinnleggets tittel gir et feilaktig inntrykk av at Finansavisens tittel var feil. Deretter slås det fast at dekningen var ubalansert. «Når man etter gjentatte spørsmål på e-post nekter å belyse det som for allmenheten var av størst offentlig interesse og deretter gir inntrykk av at vår dekning er feil og ubalansert, mente Finansavisen det var riktig å kort gjengi faktum i vår henvendelse til Goodtech. Replikken ble gjort så kort og nøytral det lot seg gjøre. Vi var opptatt av at replikken ikke skulle være polemisk og mener bestemt at den heller ikke var det.»
Klageren peker i sitt tilsvar på to forhold. For det første var det ikke nødvendig for Finansavisen å knytte en «samtidig» polemisk hale etter innlegget. Avisen kunne svart på debattplass påfølgende dag (ville blitt mandag fordi Finansavisen ikke utkommer på søndag; sekr. anm.). Slik klager ser det ville avisen da ha likebehandlet seg selv med andre debattanter.

For det andre mener klageren at PFU har hatt en langvarig, konsekvent og streng praksis knyttet til bruken av redaksjonelle haler. Klager mener, i motsetning til Finansavisen, at den aktuelle halen er klart polemisk i tonen.
Finansavisen avviser fortsatt klagen. Det viser til sin «nitidige, men mislykkede prosess» for å få klageren til å besvare spørsmål knytte til den uavhengige granskingen av korrupsjonssaken i Goodtech. Avisen mener en faktabasert og ikke-polemisk hale, som kun klargjorde hva avisen hadde skrevet og hva det ble spurt om, ikke må rammes av Vær Varsom-plakaten.

Avisen avslutter tilsvarsrunden med å gjengi Store Norskes definisjon av polemikk: «bekjempelse, gjendriving av andres påstander eller meninger; litterær strid, skriftlig feide, argumentasjon». «Faktainformasjonen etter det omtalte leserbrevet var intet av dette.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, Goodtech ASA ved selskapets styreleder, mener Finansavisen brøt god presseskikk da avisen publiserte en såkalt hale under et innlegg han hadde sendt til avisen. Klagerens leserinnlegg var et tilsvar til en artikkel om Goodtech publisert noen dager tidligere. Klageren mener halen var det som Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 kaller «polemisk replikk»: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

Finansavisen avviser klagen og anfører at det ikke er snakk om en polemisk replikk som rammes av det relevante punktet i plakaten. Etter avisens mening er det snakk om en faktabasert ikke-polemisk replikk.
Pressens Faglige Utvalg har, slik klager også har anført, hatt en streng praksis når det gjelder polemiske replikker. Begrunnelsen for dette er at redaksjoner ikke skal misbruke sin posisjon som publisist overfor parter som ikke besitter en slik mulighet. Det må imidlertid ikke innebære at enhver hale/replikk er i strid med god presseskikk. Det er det polemiske som må vurderes presseetisk.

Finansavisen anfører at redaksjonen har bestrebet seg på å ikke anlegge en polemisk form, men holde seg til faktainformasjon. Det vises til at klageren på tross av gjentatte spørsmål via e-post ikke ga tilfredsstillende svar og at leserbrevet indikerte at innhold i tidligere artikkel var feil. Utvalget forstår redaksjonens ønske om tydelige svar, men kan ikke ser at bestrebelsene på å oppnå dette skal være et argument for å bringe «halen» i den form den hadde.

Utvalget stiller seg dessuten noe undrende til påstanden i «halen» om at Finansavisen ikke hadde skrevet at Goodtech trosset Seccredos råd, all den tid avisens tittel fire dager tidligere nettopp hevdet dette: «Goodtech trosser detektiv-råd», både på forsiden og inne i avisen.
Utvalget forstår imidlertid at partene har ulik tolkning av hva det siktes til med tittelen.

Slik utvalget ser det, advarer Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 mot polemiske replikker fordi redaksjonen ikke skal gjendrive innholdet i tilsvaret eller debattinnlegget samtidig med publiseringen. Etter utvalgets mening, er det nettopp er den effekten den påklagede «halen» får.
Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo 26. april 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexander Øystå, Frode Hansen, Ellen Ophaug,
Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden