NN mot Nea Radio

PFU-sak 041/16


SAMMENDRAG:

Nea Radio publiserte lørdag 3. oktober 2015 en kort nettartikkel med tittelen «Narkoaksjon i Selbu». Om aksjonen ble det opplyst:

«Politiet i Selbu hadde fredag ettermiddag en politiaksjon der resultatet ble at en person ble anholdt og siktet for brudd på narkotikalovgivningen, opplyser politiet i Selbu og Tydal til Nea Radio lørdag kveld.

Etter det Nea Radio erfarer har dette skjedd på adressen til [klagers rolle i lokalsamfunnet].»

Det ble også henvist til Nea Radio mandag, og mandag 5. oktober 2015 meldte Nea Radio i et kort innslag:

«Politiet i Selbu og Tydal hadde fredag kveld en aksjon mot en adresse i Selbu med det resultat at en person var anholdt og siktet for brudd på narkotikaloven. Det var funnet en liten mengde marihuana, sier lensmann i Selbu og Tydal Morten Kulseth.»


Torsdag 5. november 2015
fulgte Nea Radio opp saken med en ny publisering med tittelen «Siktet for narkotikaproduksjon og brudd på våpenloven». Her het det:

«For en tid tilbake kunne Nea Radio melde om en politirassia i Selbu der en person ble tatt med 0,5 gram mari[h]uana.

Politiet bekrefter nå at den siktede har tilstått produksjon av omkring 700 gram mari[h]uana med en gateverdi på rundt en halv mil[l]ion kroner. Denne produksjonen har funnet sted i hans egen bopel. I tillegg har vedkommende blitt siktet for ulovlig oppbevaring av våpen.

Den siktede har tilstått, saken ligger nå hos påtalemyndighetene og kommer trolig for retten før jul.

Her er etterforskningsleder i Selbu og Tydal Lensmannskontor, Eivind Guldseth:»

Derpå fulgte lenke til avspilling av innslaget, hvor etterforskningslederen uttalte seg om saken. Han sa blant annet:

«- For politiet sin del er det ikke så veldig mye nye ting. Vi har jo fulgt med i at det har vært fokus på dette fra medias side, og en del ting har kommet ut gjennom media. Det er kanskje det som heller er nytt; at saken ikke er så enkel som den fremsto i media innledningsvis. (…)

– Det som er litt viktig her er at det ikke er funnet større mengder. Den mengden som ble funnet, er riktig. Det vi gjør når vi er på ransaking, er at vi undersøker også for andre ting. I forbindelse med ransakingen ble det funnet rester av produksjonsmateriale som er egnet til å produsere narkotika. Det ble foreholdt i avhør, og han har erkjent produksjon av egentlig en større mengde narkotika. Den ble ikke funnet på stedet. Den narkotikaen er borte. Om den er brukt selv eller om den er levert, eller hvor det har blitt av den, har han ikke sagt noe om. Men han har erkjent å ha produsert den, og det er funnet rester av de plantene som kan tyde på at han snakker sant om det. I forbindelse med avhør ble han spurt om å anslå mengde selv. Han anslår ca. 700 gram med marihuana, som han har produsert og høstet noen uker eller måneder før politiet aksjonerte.»

I innslaget ble det også påpekt at tiltalte ikke er siktet for salg, men at vedkommende er anmeldt for brudd på våpenloven:

«- Nok en gang, i forbindelse med ransaking, så blir hele huset ransaket. Da ble det funnet et våpen, som ikke ble oppbevart i forhold til forskriftene. Nemlig at våpenet, eller en vital del av våpenet skal være innelåst i våpenskap. Som følge av det ble våpenet beslaglagt og han er anmeldt for brudd på våpenloven.»

Det ble også påpekt hvilken status vedkommende har i saken og om gangen videre:

 «– Vedkommende har fått status som siktet. Han har tilstått, men er fortsatt ikke dømt.
– Nei, det er jo sånn at det ikke er politiet som dømmer her til lands. Politiet samler informasjon og sender saken over til påtalemyndigheten, som gjør noen vurderinger i saken. Per nå ligger saken hos påtalemyndigheten for vurdering om hvordan de skal gripe den an. Så kommer de med anbefalinger videre, og så tar de eventuelt ut en tiltale og sender over til dommerne. Og da er de som avgjør det som blir igjen.»

For øvrig fremgikk det at Nea Radio hadde vært i kontakt med siktede, som ikke ønsket å kommentere saken.

 

KLAGEN:

Klager er den omtalte og siktede, som mener seg identifisert. Slik klager ser det bryter publiseringene med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 (omtale av kriminalsaker) og 4.7 (identifisering).

 

TILSVARSRUNDEN:

Nea Radio avviser å ha brutt god presseskikk, og opplyser følgende om bakgrunnen for omtalen: «Nea Radios første kilder i saken var tips fra publikum og sosiale medier, seinere ble dette verifisert av politiet. Politiets aksjon skjedde i ei lita grend like ved en av kommunens barneskoler, rett etter skoletid, i full offentlighet, med både uniformerte og sivile biler, både uniformerte og sivile mannskaper og med politihunder.»

Etter Nea Radios mening visste svært mange om aksjonen «mye tidligere enn (…) lokalpressen», og redaksjonen mener «det er umulig å omtale denne saken uten å identifisere [ved benevnelse av klagers rolle]».

Nea Radio skriver også: «Vi mener identifikasjonen har skjedd på en svært skånsom måte. Navnet ble aldri nevnt og er derfor ikke søkbart i søkemotorer. Å anonymisere helt ville ha ført til mistanke mot andre. Å omtale, med utgangspunkt i et lite lokalsamfunn, krever spesiell varsomhet. Å unnlate omtale, nettopp fordi vi lever i et lite lokalsamfunn, ville vært uforenlig med samfunnsansvaret vårt som presseorgan.»

Nea Radio anfører også at klagers samfunnsrolle kunne gitt ham en posisjon som «ville være uforenlig med det å produsere narkotika hjemme hos seg selv».

 

Klageren bekrefter at opplysningene om hvor han bor stemmer, men mener det faktum at «politiet kom med 3 uniformerte, en sivil samt politihund (…) på godt norsk [kalles] å skyte spurv med kanon». Klager avviser Nea Radios påstand om at svært mange visste om aksjonen før pressen: «Dette tror jeg får stå på redaktørens egen regning med mindre han mener polit[i]et lekker som ei sil til sine sambyg[d]inger om hva de driver med som ei heller var tilfellet da politiet som kom på døra ikke var Selbu og Tydal le[n]smannskontor, men Stjørdal le[n]smannskontor.»

Videre reagerer klager på at Nea Radio i den påklagede november-publiseringen, viser tilbake til den første artikkelen, «der jeg ble klart identifisert [i] første setning så alle skal vite hvem det dreier seg om». Slik klager ser det, er det også «svært uvanlig at polit[i]et forhåndsprosederer saken slik før den har kommet for retten og før man er dømt». Etter klagers mening blir også noen av Nea Radios påstander i saken «tilbakevist av etterfors[k]ningsleder» i radioinnslaget publisert i november. Klager viser til påstander «når det gjelder blant annet spaning og planlagt politiaksjon da de fikk husransakelsen samme dag som de slo til».

Klager avviser dessuten at identifiseringen er «skånsom»: «[U]middelbart etter [at] dette [Nea Radios omtale, sekr. anm.] ble publisert tok omtrent hele media norge kontakt og ønsket kommentarer, jeg hadde 90 forespørsler over 2 dager og [måtte få legehjelp] etter dette (…) Følte det var en enorm belastning på meg som gikk uttover alle rundt meg, min familie, venner (…).» Klager påpeker også: «Redaktøren unnskylder seg med å mene at full anonymisering ville ført til mistanke mot andre, men det er jo litt besynderlig at Redaktør Andreas Reitan er den ENESTE [i] hele pressenorge som kom fram til den beslutningen, overalt eller inkludert lokalavisa her [i] Selbu ble jeg helt anonymisert.» (Klager har i denne sammenheng vedlagt et utvalgt artikler fra andre medier som omtalte saken, se vedlegg, sekr. anm.)

Med hensyn til hva klager er siktet for, anfører klager: «jeg er siktet for bruk, besittelse og produksjon og når det gjelder brudd på våpenloven er det bare tull. Lovlig ervervet, registrert og betalt, men det hadde vært [i] bruk 30 min før politiet kom på døren, jeg fikk en kaffegjest som ikke hadde meldt sin ankomst og satte det bare unna. Uheldig timing muligens, men om det var et brudd er vel opp til retten.»

For øvrig opplyser klager at han også anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke).

 

Nea Radio avviser også påstanden om brudd på VVP-punkt 4.1, da redaksjonen mener å ha vektlagt både saklighet og omtanke i publiseringene.

Redaksjonen fastholder at omtalen hadde offentlig interesse, og at delvis identifisering var nødvendig for å unngå å kaste mistanke på «noen få, uskyldige personer».

 

Klager kom etter dette tilbake med en kort kommentar til innhold i redaksjonens tilsvar. Sekretariatet orienterte partene om at den ordinære tilsvarsrunden var over med Nea Radios sluttkommentar.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Nea Radios omtale av en politiaksjon, der en person ble anholdt og siktet for brudd på narkotikalovgivningen. Klagen omfatter også oppfølgende omtale av saken i Nea Radio.

Klager er siktede, som mener seg identifisert. Slik klager ser det, har Nea Radio verken vist tilstrekkelig hensyn eller lagt vekt på saklighet og omtanke i omtalen. Klager opplyser at veldig mange medier tok kontakt etter Nea Radios publisering, og at pågangen og omtalen har vært en belastning. Klager påpeker også at ingen andre medier skal ha identifisert ham.

Nea Radio avviser klagen, og mener identifiseringen av klager er utført på en skånsom måte, uten bruk av navn. Nea Radio mener også å ha innfridd kravet til saklighet og omtanke. Slik redaksjonen ser det, hadde saken offentlig interesse, grunnet klagers rolle, og Nea Radio mener det var umulig å omtale konsekvensene uten å identifisere. Etter redaksjonens mening ville en fullstendig anonymisering dessuten bidradd til å rette mistanke mot andre uskyldige. For øvrig anfører Nea Radio at mange kjente til saken før den ble omtalt, ettersom aksjonen foregikk i full offentlighet om ettermiddagen.

 

Pressens Faglige Utvalg viser til at identifisering av personer som knyttes til klanderverdige eller straffbare forhold, skal skje ut fra hensynet til allmennhetens berettigede behov for å vite hvem personen(e) er, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Et moment som kan tale for identifisering, er personenes samfunnsrolle. Personer i betrodde offentlige eller private stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i straffbare forhold som kan få betydning for utøvelsen av stillingen eller vervet.

Utvalget konstaterer at redaksjonen indirekte identifiserte klager i den første nyhetsmeldingen, allerede dagen etter at klager ble anholdt og siktet. Vedkommende ble imidlertid ikke identifisert i de oppfølgende publiseringene som er innklaget, og utvalget anser disse som uproblematiske. Utvalget kan heller ikke se at omtalen er usaklig.

Slik utvalgets flertall ser det, var identifiseringen skånsom; verken navn eller bilde ble benyttet.  Identifiseringen skjedde ved at Nea Radio antydet hvem som bodde på adressen der politiaksjonen foregikk, og utvalgets flertall noterer seg at dette ble gjort for å hindre at det ble kastet mistanke på uskyldige. Utvalgets flertall merker seg imidlertid at identifiseringen skjedde på et tidspunkt hvor Nea Radio vanskelig kunne synliggjøre overfor publikum hvilke fakta som lå til grunn for den omtalte aksjonen; av artikkelen fremgår det at identifiseringen er basert på det redaksjonen «erfarer». I lys av dette mener utvalgets flertall at Nea Radio kunne ventet med en eventuell identifisering inntil flere fakta forelå. Utvalgets flertall minner om VVP-punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning[.]» Samtidig noterer utvalgets flertall seg at det forelå en siktelse og beslutning om ransakelse etter at saken var oversendt tingretten. Med andre ord var saken kommet til et punkt der det synes å ha foreligget tilstrekkelig grunnlag for en viss identifisering, og det forelå også en aktverdig grunn til å identifisere

Etter en samlet vurdering mener utvalgets flertall at Nea Radio ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 26. april 2016

Alexander Øystå, Eva Sannum, Amal Aden, Henrik Syse

Slik utvalgets mindretall ser det, var identifiseringen skånsom, i og med at verken navn eller bilde ble benyttet. Utvalgets mindretall merker seg imidlertid at redaksjonen antydet hvem som bodde på adressen der politiaksjonen foregikk på et tidspunkt hvor redaksjonen hadde lite opplysninger om saken. Utvalgets mindretall noterer seg også at Nea Radios identifisering i artikkelen er basert på det redaksjonen «erfarer». I lys av dette mener utvalgets mindretall at Nea Radio med fordel kunne ventet med å vurdere en identifisering til flere fakta forelå. Utvalgets mindretall viser til VVP-punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning[.]»

På dette punkt mener utvalgets mindretall at Nea Radio har brutt god presseskikk.

Oslo 26. april 2016

Alf Bjarne Johnsen, Frode Hansen, Ellen Ophaug