NN mot Dagbladet
Dagbladet brakte 21. januar 2001 fire sider reportasje etter et skytedrama ved Stovner senter i Oslo. Tre unge menn ble alvorlig såret da bilen de satt i ble gjennomhullet av kuler fra minst ett automatvåpen. Gjerningsmennene flyktet i bil. Politiet så ikke bort fra at det kunne dreie seg om et gjengoppgjør innen det pakistanske miljøet i hovedstaden. To brødre ble senere pågrepet og siktet for drapsforsøk.
Som del av reportasjen inngikk også en underartikkel med tittelen « Øyenvitne X (17): Som en actionfilm ». Ingressen lød:
« XX (17) så hva som skjedde. Han ruslet uforvarende inn i skytedramaet, på vei hjem fra jobb i en videokiosk i nærheten. Uhyggelige skrik trakk ham over gata hvor det blodige oppgjøret utspant seg bare 15-20 meter unna. »
Den intervjuede 17-åringen forteller detaljert om sine observasjoner på åstedet, der også møtet med Dagbladets medarbeidere finner sted. I teksten til det tre-spaltede bildet av gutten het det:
« SÅ ALT: XX sto her, 15-20 meter fra åstedet, da skuddene falt. »
KLAGEN:
Klager er 17-åringens mor, som reagerer sterkt på Dagbladets identifisering av sønnen med navn og bilde i sammenheng med et trippeldrapsforsøk.
« Min sønn kontaktet selv pressens for å fortelle om det som hadde skjedd samme kveld fredag 19. januar. På lørdagen dagen etter ble han oppringt av både Dagbladet og VG som ønsket å intervjue ham på Stovner. Dette sa han ja til. Han ble ikke forespurt om han ønsket å bli fotografert. Det ble han allikevel imidlertid. Søndag ble altså bilde og navn satt i Dagbladet. En lignende historie var også i VG, men der var min sønn ikke identifisert. »
«Etter den traumatiske opplevelsen hadde min sønn en urolig uke der han ikke sov om natten, og var svært engstelig. En 17-årig gutt er ikke så lett å få til å innrømme at han var redd etter episoden, men jeg fikk da snakket med ham etterhvert om det traumet han hadde vært gjennom og da gråt han. Han sa han var redd. Få dager etter ble en 15-årig mulattgutt drept av nynazister på Holmlia ved knivstikking. Dette gjorde ikke saken bedre for min sønn. »
«Mandag 22. januar var jeg i kontakt med Dagbladet og spurte om det var vanlig at de identifiserte umyndige vitner til trippeldrapsforsøk. Jeg fikk i Dagbladet svært god behandling over telefon, og man hadde tatt kontakt både med Kriminalpolitiet og angjeldende journalister, og jeg fikk et for så vidt adekvat svar på hvilke redaksjonelle betraktninger man hadde gjort seg. »
«Imidlertid har [jeg] vært i kontakt med både advokat og Norsk Presseforbund. Jeg har fått lese Vær Varsom-plakaten og mener det inntrufne strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, 3.3, 3.9, 4.3, 4.7, 4.12.»
Til slutt nevner klageren pressens tipshonorar-ordninger, som hun mener bør mane redaksjonene til varsomhet overfor «de ivrige tipserne som ikke er i stand til å se konsekvensen av at fokus kan bli rettet mot dem selv».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet skriver i sitt tilsvar:
«Før vi tok beslutningen om identifikasjon, vurderte Dagbladet flere faktorer. XX hadde sett en hendelse som er av stor offentlig interesse. (…) Vår journalist vurderte XX som en rolig og reflektert mann . Han hadde vært på jobb da hendelsen skjedde, han var edru og fullt innforstått med at det han sa ville komme på trykk i avisa. (…) Intervjuet skjedde dagen etter skyteepisoden – ikke i en stresset situasjon like etter skytingen. Ingenting tilsa at uttalelsene skulle gi grunnlag for etterfølgende trusler mot XX. »
«På denne bakgrunn, og fordi en 17-åring prinsipielt, har råderett over sine egne uttalelser og ytringer, uten å spørre sine foresatte, valgte vi å identifisere vitnet .»
«Som NN selv skriver i klagen tok hun kontakt med Dagbladet mandag 22. januar fordi hun var opprørt og engstelig fordi vi hadde identifisert hennes sånn. Vi tok da kontakt med politiinspektør Stig Duaas som er sjef for kriminalvakta i Oslo. Han sa at politiet ikke har erfaring fra at vitner, som ikke har tilknytning til kriminelle miljøer, blir utsatt for trusler og vold. Gjengmiljøene vet at politiet ville slå hardt ned på en eventuell trakassering. Duaas sa at NN kunne ringe ham, hvis hun ønsket det. Dette formidlet vi til NN.»
Når det gjelder klagerens henvisning til tipshonorar-ordningen, er det « viktig for Dagbladet å påpeke at det aldri var snakk om penger i denne saken ».
I siste del av tilsvaret tar Dagbladet for seg de enkelte VV-punkter klageren har vist til, uten å kunne se at avisen skulle ha forbrutt seg mot noen av disse. Relatert til punkt 4.3 heter det bl.a.: « Det var ikke som privatperson XX ble intervjuet… Det var som vitne til et skytedrama. » Og til punkt 4.7: «XX har ikke gjort noen forbrytelse, og han er heller ikke fremstilt slik i avisa.»
Angående bildebruken, og under henvisning til VV-punkt 4.12, skriver avisen dessuten at 17-åringen « forsto at han ble intervjuet og han forsto at han ble fotografert. Dagbladet har på ingen måte forsøkt å overtale XX verken til å la seg intervjue eller fotografere.»
Avisen avslutter tilsvaret med å uttrykke medfølelse og forståelse for den situasjon klageren beskriver for seg og sin familie etter skytedramaet.
Klageren mener den « offentlig interessante hendelsen » ville vært like godt dekket dersom hennes sønns identitet var forblitt ukjent. « Det er støtende for meg at min sønn refereres til som en ? mann ?. Min sønn er en umoden tenåring som er barsk utenpå men ikke inni. Min sønns modenhet i forhold til å takle denne episoden hadde Dagbladets utsendte ingen forutsetning til å bedømme. »
Dessuten mener klageren at «dersom personen ikke er myndig så bør det tas kontakt med forelder som kjenner barnet og høre deres mening». Hvis Dagbladet opererer med en grense på 16 år for å kontakte foreldre, slik klageren skal ha fått opplyst, mener hun avisen vil « komme i konflikt med foreldrene ».
«Politiet, som jeg ble tilbudt kontakt med, har gang på gang bevist at de ikke har noe kontroll over det kriminelle miljøet i Oslo, det er bare nok å referere til mordet på Holmlia uka etter! For øvrig finnes det tallrike eksempler på politiets vanmakt hver eneste dag i alle aviser, så det var aldeles ikke noe ? tilbud ? til meg for at jeg skulle bli beroliget.»
«Dagen etter at X var i avisen ble han oppringt av en pakistansk gutt som han gikk i klasse med på Y ungdomsskole som er løselig tilknyttet et noe tvilsomt pakistansk gjengmiljø. Denne gutten sa at han hvis han var X ville han dra fra byen.»
Klageren har ettersendt klipp fra Aftenposten 07.03.01 om at et øyenvitne til Holmlia-drapet kan bli den første som får vitne anonymt i en norsk drapssak.
Dagbladet understreker igjen at man «vurderte det dithen at det ikke medførte fare for XX å fortelle hva han så denne aktuelle dagen». Episoden med den pakistanske gutten som i etterkant skal ha ringt til klagerens sønn, er et utsagn «det er vanskelig for Dagbladet å kommentere».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets intervju med navn og bilde av en 17 år gammel gutt som var øyenvitne til et skytedrama på Stovner i Oslo, der tre unge menn ble alvorlig såret.
17-åringens mor reagerer sterkt på avisens identifisering av sønnen i sammenheng med et trippeldrapsforsøk. Selv om det var sønnen som først kontaktet Dagbladet, anser klageren at avisen hadde et særlig ansvar overfor et umyndig vitne. Hun mener sønnens beskrivelse av hendelsen ville hatt samme nyhetsverdi om gutten var blitt anonymisert.
Dagbladet anfører at avisens medarbeider vurderte 17-åringen til å være «en rolig og reflektert mann». Slik journalisten oppfattet det, var øyenvitnet fullt ut innforstått med at det han sa ville komme på trykk i avisen. Dagbladet valgte å bruke navn og bilde, siden intet av det vitnet uttalte skulle kunne gi grunnlag for etterfølgende trusler. Dessuten viser avisen til at en 17-åring må ha råderett over egne ytringer, uten å spørre sine foresatte.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»
I det påklagede tilfellet finner utvalget intervjuet i seg selv akseptabelt, og betviler ikke Dagbladets vurdering av øyenvitnets forståelse av intervjusituasjonen. Prinsipielt skal man også være varsom med å legge for strenge bånd på unge menneskers ytringsmuligheter.
Utvalget vil imidlertid påpeke at det påhviler pressen et særlig krav om å vise varsomhet når det gjelder helt urutinerte intervjuobjekter. Ut fra dette mener utvalget at Dagbladet skulle ha avstått fra identifisering av et umyndig øyenvitne i en så alvorlig kriminalsak. Etter utvalgets vurdering, kunne avisen på tidspunktet for publisering umulig ha oversikt over eventuelle konsekvenser ved bruk av navn og bilde.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 25. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen