Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund, mot Finansavisen

Finansavisen publiserte 13. februar 2017 en lederartikkel av redaktør Trygve Hegnar om taxinæringen i Norge og selskapet Uber.

Lederen hadde tittelen «Svart arbeid som strategi».

Brødteksten ble innledet slik:

«Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) viser ikke særlig stor vilje til å fjerne løyvekravet for persontransport. Dermed vil Uber-sjåførene fortsatt kjøre ulovlig. Persontransport mot betaling krever løyve, og Uber-sjåførene sitter i klisteret, samtidig som bruken av ordinære drosjer stuper og prisene stiger mer enn noe annet.

Det burde en FrP-statsråd ordne opp i, men Solvik-Olsen snakker i stedet om teknologisk utvikling og førerløse minibusser. Da må vi vente lenge på et bedre og mer fungerende drosjemarked.»

Videre skrev Hegnar om Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund. Han skrev at Hagtun naturlig nok forsvarer dagens system for taxinæringen, men at han «tar debatten til et parodisk nivå når han skriver at å være for Uber-drosjene er ‘aksept for lovbrudd og svart arbeid som strategi’ (Dagbladet)».

Deretter stod det:

«Dette er oppsiktsvekkende frekt når man vet at ingen næring de siste tiårene har hatt flere tiltalte skattesnytere enn taxi-næringen, og hvor svineriet var profesjonelt organisert med regnskapsbistand (de siste dommer har ennå ikke falt).

Arrogansen oser når Hagtun skriver at ‘tilbudssiden på taxiområdet er ubegrenset, spesielt hvis enhver med egen privatbil skal kunne leke drosje når det passer’.

Helt vulgært blir det når Hagtun hevder at Ubers forretningsmodell handler om ‘selskaper plassert i skatteparadis som trekker 25-42 prosent av lokal verdiskapning ut til egne eiere, uten å tilby noe som helst nytt’.»

Lenger ned skrev Hegnar:

«Når Delingsøkonomiutvalget foreslår å oppheve løyveordningen for å få Uber inn i lovlige former, avviser Norges Taxiforbund og Atle Hagtun dette ved å vise til ‘blårussen’ i utvalget. Velkommen til barnehagen!»

Lederartikkelen ble avsluttet slik: 

«Norges Taxiforbund er opptatt av at drosjene er en del av kollektivtilbudet, og det er korrekt nok, men da må kundene ha råd til å bestille en drosje.

Det er beviselig slik at Uber-drosjene koster vesentlig mindre, og Uber-sjåførene arbeider frivillig på profesjonell basis. De ‘leker’ ikke drosje.

De behøver heller ikke slåss med Norges Taxiforbund om hvem som vasker hvitest. Den kampen har Norges Taxiforbund tapt for lenge siden. Atle Hagtun må lide av hukommelsestap.»
 

KLAGEN:

Klager er Atle Hagtun som omtales i lederartikkelen. Han opplyser at han tok kontakt med redaksjonen for å svare på kritikken som ble rettet mot ham, Norges Taxiforbund og taxinæringen generelt. Først sendte Hagtun et langt tilsvar som han ba redaksjonen trykke, «om nødvendig delt i to artikler».

Han fikk følgende svar av Finansavisen, opplyser han:

«Hei. Vi kan selvsagt trykke et tilsvar til lederartikkelen, men dette manuskriptet er på formidable 1494 ord. Du skriver at det ikke er aktuelt å kutte det ned, men det må du nesten revurdere. Tilsvar skal egentlig holdes innenfor 400 ord, vi kan gi deg maksimalt 600.»

Etter dette sendte klager en ny artikkel som holder seg innenfor rammen på 600 ord. Finansavisen ga imidlertid negativt svar på dette, ifølge klager. Han skriver:

«Dagen etter kom følgende beskjed, uten annen begrunnelse: ‘Etter nærmere gjennomgang velger vi å avstå fra publisering. Med hilsen Gard Setsaas’.»

Klager skriver videre:

«På forsiden av Finansavisen sto det en henvisning til lederen: ‘Hvilke drosjer vasker hvitest?’ Siden et sentralt punkt i lederen handlet om å diskvalifisere Norges Taxiforbund fra debatten ved å henvise til en 15 år gammel straffesak i Oslo, som forbundet ikke hadde noe med, mener vi det er sentralt å få anledning til å påpeke forskjellen på denne saken og den dagsaktuelle sak om skatte- og momsunndragelser fra mer enn 400 ubersjåfører som fikk brev fra skattekrimavdelingen i Skatt Øst.»

Avslutningsvis skriver han:

«Det var også en rekke andre faktafeil i lederen, i tillegg til skarpe karakteristikker av meg og mine meninger fra kronikken i Dagbladet. Jeg mener derfor det er brudd på god presseskikk å nekte meg tilsvar.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har, så vidt sekretariatet vet, ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen opplyser at Trygve Hegnars leder ble skrevet som et svar på en artikkel i Dagbladet der Atle Hagtun kritiserte Uber, samt Delingsutvalget som hadde gjennomgått taxinæringen. Avisen skriver:

«Denne krangelen mellom Norges Taxiforbund og konkurrenten Uber ble tatt opp på lederplass i Finansavisen den 13.2.2017. Form og innhold var godt innenfor det som kan sies på lederplass i en meningsbærende og riksdekkende avis. Særlig tatt i betraktning Norges Taxiforbunds skarpe og provoserende form.»

Videre opplyser Finansavisen at Hagtun ba om tilsvar samme dag som lederen stod på trykk. Avisen bekrefter at Hagtun ble nektet å komme på trykk etter at han sendte en ny, forkortet versjon av tilsvaret. Årsaken forklares slik:

«Finansavisen har en meget liberal profil når det gjelder debatt, og det skal mye til før debattinnlegg ikke blir tatt inn. Noe man kan se nesten daglig i avisen. Problemet med Hagens innlegg var at det inneholdt et klart injurierende utsagn. Det het: ‘Uber har lovbrudd og skattesnyteri som strategi’. Det er ingen dokumentasjon for skattesnyteri blant sjåførene hos Uber. Ikke en eneste slik sak er kjent. (…) Finansavisen kan selvfølgelig ikke målbære injurierende innlegg. Avisen blir i så fall ansvarlig for dette, selv om det skjer i et debattinnlegg.»

Finansavisen innrømmer at de burde gitt Hagtun beskjed om hvorfor han ikke fikk komme på trykk. Avisen skriver:

«Innlegget fra Hagtun inneholdt også andre feil og insinuasjoner, som isolert sett kunne forhindre publisering, men det er det injurierende utsagnet som var avgjørende. Dette burde Atle Hagen fått beskjed om.»

Klager mener han burde blitt bedt om å korrigere utsagnet som Finansavisen fant problematisk å publisere. «Hvis problemet var et enkelt utsagn i innlegget, hadde det selvsagt vært riktig å be om korrigering av dette, ikke bare nekte hele svaret.»

Han er videre uenig i Finansavisens vurdering av utsagnet. Klager mener det har «solid saklig dekning»:

«Uber pop har fått dommer for brudd på lovene etter rettsavgjørelser i 11 vest-europeiske, herunder alle de nordiske unntatt Island. På verdensbasis er Uber i rettslige konflikter med ca 80 stater», skriver han.  

Han skriver videre: «Prisene ligger på et nivå som ikke gjør det mulig for sjåførene å tjene penger hvis skatter, avgifter og utgifter skal dekkes. Uber overlater alt ansvar til sjåførene for skatt, og mange har vært i den tro at de kunne slippe unna uten moms og skatt.»

Han mener Finansavisen tar feil når de skriver at det ikke er en eneste kjent sak om skattesnyteri blant Uber-sjåførene. «Det er jo en merkverdig påstand, all den stund Krimavdelingen i Skatt Øst i januar sendte ut over 400 brev til ubersjåfører som er tatt for unndragelse av moms og skatt for 2015. Dette er bare de verste, som hadde omsetning over momsgrensen på 50.000 kroner.»

Til slutt skriver klager: «Jeg fastholder kravet om tilsvarsrett. Det står selvsagt ikke på et enkelt utsagn som det siterte.»

Finansavisen mener klager «villeder PFU». Avisen skriver:

«Saken gjelder ikke, slik Atle Hagtun later som, spørsmålet om lovlig eller ulovlig drift i Uber-systemet og reaksjoner i andre land.

På lederplass i Finansavisen sto det følgende: «Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) viser ikke særlig stor vilje til å fjerne løyvekravet for persontransport. Dermed vil Uber-sjåførene fortsatt kjøre ulovlig. Persontransport mot betaling krever løyve, og Uber-sjåførene sitter i klisteret…»

Finansavisen er altså enig med Norges Taxiforbund i at sjåførene kjører ulovlig. Det er intet å korrigere her.

Det denne saken handler om er påstanden fra Norges Taxiforbund og Atle Hagtun om at Uber-sjåførene i Norge har ‘skattesnyteri som strategi’.»

Avslutningsvis fastholder Finansavisen at påstanden «skattesnyteri som strategi» gjør at de ikke kunne trykke klagers tilsvar:

«Den påstanden er det ikke dekning for og Finansavisen kan ikke sette det på trykk uten å komme i ansvar, og den avgjørelsen ligger ene og alene hos redaktøreen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Finansavisen som kritiserte Norges Taxiforbund og forbundets redaktør, Atle Hagtun.

Klager er Atle Hagtun. Han mener han burde fått svare på kritikken som ble rettet mot ham og forbundet. Klager opplyser at han sendte et langt tilsvar til redaksjonen, som han senere kortet ned etter å ha fått tilbakemelding om at det var for langt. Det nye forkortede tilsvaret ble imidlertid avvist uten nærmere begrunnelse. Dersom det var noe i innlegget som Finansavisen ikke kunne trykke, burde han fått beskjed om å korrigere dette, mener klager. Slik han ser det, har Finansavisen brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.15, om rett til tilsvar når man blir angrepet.

Finansavisen opplyser at de avviste klagers innlegg fordi det inneholdt et «injurierende utsagn». Utsagnet gikk som følger: «Uber har lovbrudd og skattesnyteri som strategi». Finansavisen påpeker at de ville stått juridisk ansvarlig for utsagnet selv om det stod i en meningsartikkel. Avisen innrømmer at de burde gitt klager beskjed om dette da de avviste innlegget. Finansavisen mener for øvrig at klagers tilsvar også inneholdt «andre feil og insinuasjoner, som isolert sett kunne forhindret publisering».

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis trekke frem ordlyden i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar (…)». Slik utvalget ser det, ble denne tilsvarsretten utløst av Finansavisens lederartikkel – i artikkelen rettes det kritikk mot klager og hans arbeidsplass.

Avisen var i sin fulle rett til å kreve at klager kortet ned sitt opprinnelige innlegg. Dette er i tråd med punkt 4.15, som sier at mediene skal ha som krav at «tilsvaret er av rimelig omfang (…)». Finansavisen avviste imidlertid også klagers nye, forkortede innlegg. PFU skal ikke vurdere juridiske spørsmål, men merker seg at avisen begrunner dette med at innlegget inneholdt et «injurierende utsagn».

Det er redaktørens privilegium å bestemme hva som skal settes på trykk, jf. VVP punkt 2.1. Det hadde likevel vært god presseskikk å fortelle klager at utsagnet ikke kunne publiseres, og at enten han eller redaksjon måtte redigere det bort. Utvalget mener at klagers tilsvarsrett ikke opphørte selv om tilsvaret inneholdt et utsagn som Finansavisen fant problematisk å trykke. Utvalget påpeker for øvrig at det var redaktøren selv som angrep klager i lederartikkelen og utløse hans tilsvarsrett. PFU minner i denne sammenheng om at redaktører har større mulighet til å få sin mening på trykk, og at de derfor også bør vise større romslighet når det gjelder å slippe til stemmer som er uenig i deres syn.
Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 28. mars 2017

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim