Knut Arne og Anna Elisabeth Nøkland Haugeto mot Grimstad Adressetidende

Grimstad Adressetidende (GA) hadde tirsdag 9. februar 2010 en førstesidehenvisning med tittelen «Kundeprotest på Facebook» og følgende tekst:

«Flere titall personer er nå gått så lei av manglende service og dårlig vare fra Tel-Ag at det er opprettet en klagegruppe på Facebook. Noen ansatte er også med. De fikk nylig oppsigelse fra supportavdelingen, som flyttes over til Get. Kundene er rasende på kabel-TV-selskapet.»

Henvisningen var illustrert med et tospaltet foto av en kvinne og en mann på en åpen plass, med en monumental bygning i bakgrunnen. Bildeteksten lød:

«OPPGITT. Anna og Knut Arne Nøkland Haugeto er misfornøyd med servicen til Tel-Ag. FOTO: FACEBOOK.»

Inne i avisen ble halve side 6 brukt på saken, under hovedtittelen «Klagestorm mot Tel-Ag» og undertittelen «Kunder lei av ustabile nettverk, lav hastighet og manglende support». I ingressen het det:

«I løpet av to dager skal det ha kommet over 100 klager inn til bredbåndsleverandøren Tel-Ag i Tønnevoldsgate. De har sagt opp supportavdelingen sin lokalt. Nå står irriterte kunder i kø, og klager, blant annet via en Facebook-gruppe.»

Og videre i brødteksten:
«”Tull-Ag, gårsdagens bredbånd”, omtaler de misfornøyde kundene sin egen tjenesteleverandør som. På gruppen ”Vi som er misfornøyd med Tel-Ag”, står klagene i kø. (…) Klagegruppen, som er opprettet av Anna og Knut Arne Nøkland Haugeto, har fått 40 tilhengere. Og de har svært mye på hjertet.»

Samme foto som på førstesiden ble her brukt over fire spalter, denne gang med følgende bildetekst:

«OPPRETTERE. Det er Anna og Knut Arne Nøkland Haugeto som opprettet klagesiden mot sin egen leverandør av TV og internett. Aktiviteten og responsen viser at paret ikke er alene om å være misfornøyd. FACEBOOK-FOTO.»

Som illustrasjon ble også brukt et tospaltet «skjermdump» fra den omtalte Facebook-siden.

KLAGEN:

Klagere er Knut Arne og Anna Elisabeth Nøkland Haugeto. Førstnevnte har ført klagen i pennen, og han bekrefter at han er «grunnlegger av denne facebookgruppen» Det framgår videre at han fra starten av var «fullt klar over at det mest sannsynlig ville bli pressedekning av et eller annet slag». Ifølge klagen tok GA etter få dager kontakt, og ba om å få ytterligere innspill via e-post. «Jeg kommenterte dette på veggen med at det var kjempebra at GA ville sette fokus på dette. Dette svarte jeg siden ordvalget i henvendelsen var problemer hos Tel-Ag.»

«Overraskelsen ble dermed stor da jeg fikk telefon fra min kone på morgenen 9. februar om at bilde av oss var på førstesida i GA og et svært bilde som lå over 4 spalter var inne [i] avisen. Dette var et feriebilde av oss to tatt for to år siden. Dette bildet har journalisten vært inne og hentet på min, eller min kones facebookprofil, vi ble ikke spurt om å bli avbildet i avisen og heller ikke spurt om det var i orden å bruke dette bildet. Vi ble heller ikke sitert i artikkelen.»

Etter klagernes mening har avisen brutt Vær Varsom-punkt 4.3, siden «et privat foto fra en ferie ikke har relevans for innholdet i artikkelen». Det framgår at klagerne tok kontakt med GAs redaktør, og «henviste til flere uttalelser fra flere jus eksperter om opphavsrett på facebook bilder». Klagerne skal ha bedt om en beklagelse i avisen, noe redaktøren ikke var villig til, og klagerne mener avisen dermed også har brutt Vær Varsom-punkt 4.13.

«Redaktøren har innrømmet å ha brutt Åndsverkloven § 45c, men forbeholdt seg retten til å trykke bildet under henvisning til samme paragraf, men avsnitt A, som sier at om det er av aktuell og allmenn interesse kan det gjøres unntak fra denne lov.»

«Vi mener at det ikke var av aktuell og allmenn interesse å bruke dette bildet, siden det var et feriebilde. Hadde journalisten kontaktet oss direkte, enten på mail eller telefon for å konfrontere oss om facebookgruppa hadde det ikke vært noe problem for meg å stille opp til intervju og samtidig blitt fotografert i en situasjon der budskapet av bildet hadde vært i relevans til innholdet i artikkelen.»

Videre påpekes det i klagen, angående ordlyden i en av bildetekstene: «Det ble hevdet at min kone også var grunnlegger av gruppa, dette stemmer ikke. Hun står som administrator,
og kun fordi hun har laget logoen til gruppa. Derfor er hennes navn og bilde totalt urelevant for saken, og i tillegg ekstra ubehagelig siden hun selv selger avisen i hennes jobb.»

«Til slutt vil jeg si at dagen etter publikasjonen var i avisen, lå også artikkelen med bilde ute på nettsiden til GA. Dette ble umiddelbart fjernet etter jeg ringte og gjorde redaktøren oppmerksom på det. Han var ikke klar over at det lå ute der.»

TILSVARSRUNDEN:

Grimstad Adressetidendes redaktør skriver i sitt tilsvar:

«Da vi ble gjort oppmerksom på at det var opprettet en protest- eller aksjonsgruppe på Facebook, var det naturlig å vinkle saken på den og blant annet benytte bilde (et helt nøytralt portrett/feriebilde) av to av gruppens grunnleggere og sentrale personer (klagerne). Disse personene hadde selv søkt offentlighet ved deltagelsen i facebookgruppen og legge lenke til bildet av seg. Det var naturlig å tro at facebookgruppen ønsket mest mulig blest om saken, også gjennom oppslag i vår avis.»

Avisen mener derfor å være «på trygg grunn i dette tilfellet og viser til Åndsverkslovens
§ 23 a, fordi bildet vi brukte, var i tilknytning til en dagsaktuell sak i lokalsamfunnet. Vi mener facebookaksjonen åpenbart var en ”dagshending”.»

Tilsvaret bekrefter dessuten opplysningen fra klagerne, om at redaktøren også har henvist til Åndsverklovens § 45 c, pkt. a.«Vi mener å være godt innenfor denne paragrafen fordi det i en slik vurdering må legges vekt på at avbildningen er i tilknytning til en konkret sak som personene er sterkt involvert i, og at avisen ikke har brutt § 4.3 i Vær Varsom-plakaten.»

«Angående § 4.13 så ville vi selvfølgelig ha rettet opp feiltagelsen når det gjelder administrator/grunnlegger. Men jeg fikk inntrykk av at det var bruken av bildet som måtte beklages, og det fant jeg urimelig når jeg mener vi har opptrådt i samsvar med god presseskikk.»

For øvrig viser redaktøren til at Anna Elisabeth Nøkland Haugeto har krevd vederlag for bildebruken. «Vi har tilbudt henne et honorar etter vanlig[e] satser, men hun har takket nei og krever et langt høyere beløp.«

Klagerne er uenig i at saken var å anse som «dagsaktuell», og mener den heller må betegnes som «tidsaktuell». «Vi kan ikke se at bildet av oss med tempelet i Dronningens dal i Egypt i bakgrunnen, har relevans for saken.»

«Redaktøren mener at det lå lenke til bildet på facebookgruppa. Dette er fullstendig galt. Alle som har kjennskap til facebook vet at det ligger ingen direkte lenker fra medlem i gruppe og til et konkret bilde på vedkommendes profil. Man må gå aktivt inn på hver enkelt profil for å kunne se bildene. Her har journalisten gått inn og kikket gjennom alle bildene for å finne et han kunne bruke.»

«Vi ønsker å få klarhet [i] om medier har rett til å bruke bilder fra facebook for å illustrere de forskjellige nyhetssakene som kommer opp [i] fremtiden. Er det slik at mediene kan bruke slike bilder har de fått en utrolig bildebank, da kan Scanpix og de andre bildebyråene bare legges ned.»

Klagerne fastslår ellers at spørsmålet om kompensasjon for bildebruken og «krenkelse av fotografens rettigheter», ikke er en sak for PFU.

Grimstad Adressetidende fastholder i siste tilsvar sine tidligere anførsler.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Grimstad Adressetidende (GA) om at et lokalt kabelselskaps misfornøyde kunder hadde opprettet en klagegruppe på nettstedet Facebook. Gruppens initiativtager påklager, sammen med sin ektefelle, at det både på førstesiden og inne i avisen ble brukt et privat feriebilde av dem, hentet fra en av parets facebookprofiler. Klagerne mener bildebruken var uten relevans for saken, og at avisen uansett burde ha tatt kontakt på forhånd.

Grimstad Adressetidende påpeker at klagerne selv hadde søkt offentlighet ved å opprette facebookgruppen, og der legge lenke til det aktuelle bildet. Etter GAs mening var det naturlig å tro at gruppen ønsket mest mulig blest om protestaksjonen, også ved å få et avisoppslag. Avisen anser ellers at den var på trygg grunn, både juridisk og presseetisk, ved å bruke et bilde hentet fra Facebook i en nyhetsaktuell reportasje.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at de spørsmål som primært opptar klagerne, og som også i stor grad preger tilsvarsrunden, dreier seg om rettslige og ikke presseetiske spørsmål. Opphavsrett og retten til eget bilde etter åndsverkloven avgjøres av domstolene, og ligger utenfor utvalgets kompetanseområde. Det PFU skal avgjøre, er om publiseringen strider mot de presseetiske normer, slik de er formulert i Vær Varsom-plakaten.

På prinsipielt grunnlag vil utvalget understreke at de samme presseetiske varsomhetskrav som ellers, naturligvis også må gjelde i forhold til materiale som gjøres allment tilgjengelig via Internett. En stor del av Norges befolkning er i dag daglige brukere av nettsamfunnet Facebook, og brukerne må derfor være klar over at informasjonen som publiseres der, kan komme offentligheten i hende. Facebook er i den forstand et massemedium som det i utgangspunktet må kunne siteres fra. Utvalget registrerer at heller ikke klageren synes å ha innvendinger mot at GA har hentet sine opplysninger om den aktuelle aksjonen fra initiativtakernes facebookgruppe. Klagerne reagerer derimot på at avisen har hentet et privat bilde til saken fra deres egne facebookprofiler.

Utvalget har forståelse for klagernes umiddelbare reaksjon over å se det de oppfatter som et privat bilde, publisert både på førstesiden og inne i avisen, uten at personene er varslet eller forespurt. På generelt grunnlag vil utvalget som hovedregel anbefale at samtykke innhentes når man akter å publisere private bilder hentet fra Facebook, enten det er fra lukkede eller åpne profiler.

Det utvalget i det påklagede tilfellet må ta stilling til, er om publiseringen av bildet er i strid med Vær Varsom-plakaten, eller mer presist med det relevante punkt i plakaten, pkt, 4.10, der det heter: ”Vær varsom med bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige”.

Utvalget mener GA har handlet innenfor det presseetisk akseptable. Det legges her vekt på at bildet av de to er nøytralt, og på ingen måte belastende eller krenkende for de avbildede, og derfor heller ikke rammes av den aktsomhet pkt. 4.10 er satt til å ivareta. Utvalget vil bemerke at det sammen med opplysningene om protestaksjonen, også hadde nyhetsmessig relevans å presentere initiativtakerne til gruppen. I likhet med avisen vil utvalget også vise til at klagerne, gjennom sitt initiativ, søkte offentlighet og faktisk ønsket oppmerksomhet.

Grimstad Adressetidende har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 27. mai 2010

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen