Advokat Svein Kristian Wikstrøm pva klient mot Ságat

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klageren, tidligere rådmann i en kommune i Finnmark, klager via advokat over at han ble identifisert i Ságat i forbindelse med en domfellelse i Øst-Finnmark tingrett. Klageren ble i januar i år dømt til tre år og tre måneders fengsel for seksuelt overgrep mot en sovende kollega. Det er vist til at saken har fått stor oppmerksomhet i mediene, men det bare er Ságat som har navngitt og avbildet den domfelte. Det er også anført at dommen på tidspunktet for publisering ikke var rettskraftig.

Ságat avviser klagen. Avisen anfører at det dreier seg om en alvorlig sak, at sakens faktum er klarlagt og at den domfelte er en person med en viktig rolle i samfunnet. Det vises til at identifiseringen også bidrar til at andre ikke blir mistenkt.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag slå fast at spørsmål om identifisering av personer som er straffedømt hører til de vanskeligste etiske vurderinger i en redaksjon. Utvalget noterer seg Ságats anførsel om at identifiseringen i det påklagede tilfellet skjedde etter grundige overveielser.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, heter det blant annet: «Vær varsom med å bruke navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold.»

Slik utvalget ser det, har Ságat pekt på relevante kriterier for hvorfor det var riktig å navngi og avbilde den domfelte rådmannen. Både samfunnsrolle, strafferamme og forvekslingsfare er valide argumenter for identifisering. At dommen på publiseringstidspunktet ikke er rettskraftig, burde det eksplisitt vært opplyst om i artikkelen, men utvalget vil ikke legge

avgjørende vekt på denne utelatelsen.

Det mest grunnleggende kriterium for identifisering er samfunnets behov for å være kjent med hvem den omtalte er – det som i presseetikken kalles «berettiget informasjonsbehov». Det betyr at identifiseringen av siktede, tiltalte og dømte personer må skje ut fra hensynet til allmennhetens behov for å vite hvem personen er. Identifisering skal aldri skje ut fra en motivasjon om å være gapestokk.

I tillegg til å identifisere klager, har avisen valgt å formidle flere svært nærgående detaljer fra hendelsesbeskrivelsen i saken. Selv om klagers advokat ikke direkte har berørt disse detaljene i sin klage, mener utvalget at dette er opplysninger som påfører klageren en urimelig tilleggsbelastning, når identifiseringen først har skjedd.

Slik utvalget ser det består varsomhetskravet i punkt 4.7 også når redaksjonen velger å identifisere. I det påklagede tilfellet gikk Ságat, etter utvalgets mening, for langt da avisen i tillegg valgte å publisere svært detaljerte opplysninger fra tingrettsdommen.

Utvalget finner at Ságat har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 24. februar 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,

Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen