Sven Jarle Knoll mot Motor

PFU-sak 013/18


SAMMENDRAG:

 

Motor publiserte onsdag 6. desember 2017 en nettartikkel med tittelen «NAF ADVARER MOT BRUKTBIL-FORHANDLERE: Politiet anbefaler folk ‘å utvise forsiktighet’ med disse bilselgerne».

 

Bruktbil-forhandlerne det ble advart mot ble navngitt. Én av disse var Autopris i Fredrikstad. NAFs advokat ble i denne sammenheng sitert slik:

 

«– Bruktbilfirmaene signerer kontrakter med private bruktbilselgere. Kundene leverer fra seg bilen, og blir lovet at pengene samtidig blir overført. Men pengene kommer ikke, forteller Vigdis Svennungsen, leder i NAF Advokat, som er NAFs egen advokatavdeling.»

 

Motor refererte også til NAF-medlemmers erfaring med Autopris:

 

«NAF-medlemmer som skal ha blitt lurt av Autopris forteller til NAF at når de kontakter firmaet og etterlyser oppgjøret, får de beskjed om at oppgjøret er sendt og at det må ha skjedd noe feil. – Først når det tas ut forliksklage mot dem kommer oppgjøret. Ikke før, sier Svennungsen.»

Av artikkelen fremgikk det at advokaten mente de aktuelle selskapene «har dårlig forretningsmoral», og at det tilhører sjeldenhetene at NAF advarer mot navngitte bruktbilforhandlere. NAF-advokaten uttalte også at NAF har hatt flere reklamasjonssaker mot Autopris i høst.

Daglig leder i Autopris tok til motmæle under mellomtittelen «Avviser»:

«Daglig leder Sven Jarle Knoll i Autopris hevder det har blitt et problem at forbrukerne som selger bilene sine til dem ikke oppfyller sin del av kontrakten.
– Vi utbetaler kjøpesummen først når alt er i orden og kontrakten er oppfylt. Ofte blir ikke papirer, felger og lignende levert oss. Vi prøver i det lengste å få selger til å oppfylle kontrakten, og noen ganger foretar vi deloppgjør, sier Knoll.
Han forteller at han har vært i kontakt med NAF om tre enkeltsaker, og at disse sakene er løst. Derfor stiller han spørsmål ved advarselen mot å handle med hans bilfirma. – Advarselen må derfor bygge på en dårlig vurdering av NAF, sier Knoll.»

Videre ble det opplyst at politiet i Fredrikstad er kjent med Autopris, samt to andre bilfirma som skal være eid av samme personer. Politiet ble sitert på at de «gjennom flere år» har mottatt «mange anmeldelser fra kunder som hevder de ikke har fått oppgjøret sitt». I denne sammenhengen het det også:

«Ifølge politiet har flere av anmeldelsene blitt trukket etter en stund. Innehaveren skal aldri være straffedømt for bedrageri mot kunder. – Det kan virke som at bilforretningen til slutt betaler oppgjøret, i hvert fall deler av det, når kundene ikke gir seg og krever oppgjør, sier Albertsen.»

Oppslagsbildet var skjermdump av bil-annonser fra Autopris AS.

 

 

KLAGEN:

 

Klager er daglig leder av Autopris AS. Han mener Motor har brutt tre punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 4.1, saklighet og omtanke
  • 4.7, identifisering
  • 4.14, samtidig imøtegåelse

 

Slik klager ser det, er han hengt ut gjennom omtalen. Han kan ikke se at det var grunnlag for å omtale ham med navn, og stiller også spørsmål ved hvorfor hans to andre selskaper er trukket inn. Klager opplyser at han som følge av omtalen trolig må legge ned virksomheten Autopris AS. Han skriver: «De [Motor] har i realiteten ødelagt et livsgrunnlag og påført min familie en voldsom belastning.»

 

Et hovedmoment i klagen gjelder muligheten for å ta til motmæle. Etter klagers mening skulle han blitt forelagt uttalelsene fra politiet før publisering. Klager opplyser at intervjuet med Motors journalist var generelt, og at politiets uttalelser – opplysningene om anmeldelser mot klager – aldri ble nevnt. Slik klager ser det, er anmeldelsene «selve bærebjelken» i publiseringen.

 

Klager skriver at han ikke var kjent med anmeldelsene: «Undertegnende aner ikke hvilke kunder dette er og hva det gjelder.» Han tilføyer dessuten at det «for alle tilfeller ville være sivile tvister».

 

Hva gjelder samtalen med Motors journalist (intervjuet), skriver klager at dette «bar preg av løse påstander», og at han derfor ble «rimelig forbauset når man så hvor spisset stykket var når det kom på trykk». Slik klager ser det, burde journalisten forelagt ham minst ett konkret eksempel for imøtegåelse.

 

Om Autopris AS opplyser klager: «Selskapet driver med omsetning av gamle brukte biler og opererer i et segment hvor den ordinære bilforhandler ikke kan eller vil holde på. (…) En rekke av de som skal selge en gammel brukt bil kan ofte ha en noe ustrukturert holdning til det praktiske rundt salgsprosessen (…) Dette reguleres da i kontrakten slik at vi kan holde tilbake oppgjøret, eller deler av dette frem til kontrakten er oppfylt. Autopris AS kjøper og selger 5-600 gamle brukte biler i året, dette gjør at det alltid vil være kunder som ikke oppfyller sin del av avtalen. Noen av disse kundene går til Politiet for å få hjelp, selv om dette er saker av sivil karakter, andre oppsøker som et eksempel NAF.»

 

For øvrig mener klager at artikkelen har bakgrunn i at NAF-advokaten har henvendt seg til Motor, noe han reagerer på.


TILSVARSRUNDEN:

Motor avviser at det er begått presseetiske overtramp i den påklagede publiseringen, og mener derimot omtalen er viktig. Redaksjonen skriver: «Når det fremsettes påstander i en slik sammenheng, er det selvfølgelig viktig at innholdet i artikkelen er presist og nøkternt i formen – og at de presseetiske hensyn tas i vare. Det har vi tilstrebet nøye.»

 

Om bakgrunnen for saken, skriver Motor blant annet: «NAF Advokat, som yter medlemsbistand i forbrukersaker, har de siste årene hatt en stadig økning i antall henvendelser om ulike problemer knyttet til kjøp og salg av bil. I 2016 handlet mer enn 50 prosent av de 2700 behandlede sakene om nettopp dette. Klageren har representert en serie selskaper som har vært gjengangere i disse sakene. På bakgrunn av gjentatte saker med to selskaper (klageren representerer det ene) valgte NAF Advokat å gå offentlig ut med en advarsel mot å handle med disse to bruktbilforhandlerne (…). Det er første gang på over 15 år at NAF har kommet med slike konkrete advarsler. Advarselen ble utgangspunkt for en nyhetsartikkel Motor.no publiserte 6. desember 2017.»

 

Motor opplyser at klager ble presentert NAF-advokatens uttalelser, som han også har kommentert. Etter Motors mening utløser imidlertid ikke politiets uttalelser rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Motor mener politiets uttalelser handler om «faktiske opplysninger», der det ikke fremsettes påstander mot klager.

 

Motor skriver: «Saken handler om NAFs sjeldne advarsel etter dusinvis av henvendelser og klager fra medlemmer, og de påstandene som er knyttet til dette har han fått imøtegå.»

 

Slik Motor ser det, er omtalen også saklig og nøktern, jf. VVP 4.1. Videre mener redaksjonen at «[a]dvarsler fra juridiske eksperter som har erfaring med gjentatte klagesaker og metoder de omtaler som ‘dårlig forretningsmoral’, berettiger identifisering», jf. VVP 4.7.

 

Motor argumenterer også: «En anonymisert advarsel vil være både underlig og urimelig. Underlig, fordi den da ikke ville ha relevans for noen, og urimelig, fordi de aller fleste aktørene i bransjen bestreber seg på å følge lover og regler. En advarsel mot ‘en bilforhandler i Østfold’ ville utsette alle bilforhandlere i Østfold for mistanke – de aller, aller fleste helt uberettiget. Identifisering er hele sakens poeng.»

 

 

Klager finner det «fullstendig uforståelig» at Motor mener publiseringen er i tråd med god presseskikk. Han henviser til tittelen («Politiet anbefaler folk ‘å utvide forsiktighet’ med disse bilselgerne»), og mener politiet derigjennom retter en advarsel, som klager fastholder at han skulle fått kommentere.

 

Videre reagerer klager på at hans to andre selskaper omtales i sammenheng med påstander om at det har vært «mange anmeldelser». Klager skriver: «Ingen av de to andre selskapene er noen gang anmeldt for noe som helst, disse selskapene drev med en helt annen type biler som ikke var forbundet med støy. Det må fremstå som rimelig klart at man må få anledning til å imøtegå slike påstander. (…) Bare overskriften er etter undertegnedes syn et klart brudd på VVP 4.1 og 4.14.»

 

For øvrig mener klager at man skal være forsiktig med å identifisere når politiet uttaler seg som de gjør i artikkelen. Klager viser til at politiet nyter stor tillit, og at deres uttalelser dermed tillegges stor vekt: «(…) man får et øyeblikkelig inntrykk av at det som et minimum er klanderverdig forretningsførsel, dermed skal man også være forsiktig med identifisering.»

 

 

Motor har ikke hatt flere kommentarer.

 

 

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel publisert av magasinet Motor, om at NAF advarer mot to navngitte bruktbilforhandlere, og politiet anbefaler folk om å utvise forsiktighet med bilselgerne.

Klager er den ene bruktbilforhandleren, som mener seg hengt ut av Motors omtale. Han kan ikke se at det var berettiget å omtale han med navn, og opplyser at omtalen har fått negative konsekvenser, også for tredjepart. Slik klager ser det, har han ikke fått tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse. Han reagerer på at Motor ikke gjorde han kjent med uttalelser fra politiet om anmeldelser mot ham. Etter klagers mening var det også irrelevant å nevne to av hans andre selskaper i denne sammenhengen.

Motor avviser klagen og mener saken hadde offentlig interesse. Slik redaksjonen ser det, har den vært saklig og nøktern i presentasjon og innhold, og klager er gitt anledning til å kommentere de påstander som krevde hans samtidige imøtegåelse. Etter Motors mening utløste politiets uttalelser ingen imøtegåelsesrett. Motor mener det var nødvendig å identifisere klager i omtalen; en anonymisert advarsel ville være både underlig og urimelig, skriver Motor.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at pressen har en samfunnsrolle som innebærer retten til å informere, stille kritiske spørsmål og avdekke eventuelt kritikkverdige forhold. For aktørene som havner i medienes søkelys, kan omtalen selvsagt oppleves urimelig. Et grunnleggende prinsipp i presseetikken er derfor at man behandler angrepne parter rettferdig; at man gir dem muligheten til å forsvare seg, og tilstreber en mest mulig balansert og saklig fremstilling.

PFU konstaterer at klager i dette påklagede tilfellet mener at han ikke har fått forsvare seg tilstrekkelig. Utvalget merker seg at han har fått komme samtidig til orde og imøtegå hovedpåstanden om hvorfor folk ikke får pengene sine, og hvorfor oppgjør iblant tar noe tid. Han kommenterer også NAFs advarsel.

Utvalget merker seg imidlertid at klager ikke er konfrontert med politiets uttalelser om at de har mottatt mange anmeldelser mot ham gjennom flere år. PFU har flere ganger uttalt at pressen må vise varsomhet i omtale av anmeldelser, ettersom en anmeldelse bare er en påstand fra anmelderens side. Den anmeldte må få komme til orde samtidig, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Når det gjelder faktaopplysningen om at politiet er kjent med klagers selskap og to av hans andre selskaper, kan utvalget ikke se at det skulle være irrelevant og presseetisk uakseptabelt å gjengi dette. Det blir ikke rettet noen beskyldninger eller angrep mot disse andre to i artikkelen.

Hva gjelder spørsmålet om identifisering, kommer utvalget til at det var berettiget å navngi klager og hans selskap. Den omtalte advarselen har allmenn interesse, og utvalget er enig med Motor i at det ville være vanskelig å omtale denne uten å peke på hvem det ble advart mot. Som det fremgår av VVP 4.7 skal man være varsom med å identifisere i forbindelse med klanderverdige forhold. Det innebærer ikke et forbud mot identifisering. Det er også et viktig poeng i den presseetiske vurderingen at klager henvender seg til et bredt publikum i sin forretningsvirksomhet, og at han har fått komme til orde. Det er dessuten ikke uvanlig at parter blir identifisert når det blir stilt kritiske spørsmål ved ens virksomhet, som her.

 

Motor har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 19. juni 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Erik Schjenken, Reidun Førde