Innsyn avsluttede straffesaker

Hvordan få innsyn i dokumentene til avsluttede (henlagte eller avgjorte) straffesaker?

Det finnes ingen bestemmelse i norsk lov som gir deg krav på innsyn i gamle straffesaker –  politiets etterforskningsdokumenter, utskrift av rettsmøter m.v. –  men du kan likevel ha gode muligheter til å få innsyn.

Be politi- eller påtalemyndighet vurdere innsyn etter politiregisterforskriften § 27-2 (3). Etter denne bestemmelsen kan innsyn gis til alle som har «saklig grunn». Be om innsyn skriftlig og vis til følgende:

1. Justisdepartementets kommentar til forslag til ny politiregisterlov (Ot.prp. 108 (2008-2009) punkt 11.10.2), der skriver departementet følgende om påtaleinstruksen §4-2 (som nå er opphevet):
”Bestemmelsen brukes også i en viss grad til å gi massemedia innsyn i avsluttede saker. Særlig aktuelt er dette for saker som for en tid tilbake tiltrakk seg en viss oppmerksomhet, og hvor et presseorgan nå ønsker å skrive om saken på ny. Et annet eksempel er der hvor media ønsker å belyse mer generelle problemstillinger og i den sammenheng vil bruke et utvalg av avsluttede saker som illustrasjon.” Politiregisterforskriften § 27-2 (3) tilsvarer denne bestemmelsen.

2. Brev fra Riksadvokaten til NRK datert 5.8.2014 som fastslår at det er på det rene at «artikkel 10 [i den Europeiske Menneskerettighetserklæringen, EMK] også inneholder en positiv forpliktelse, og bestemmelsen kan gi grunnlag for å kreve at offentlige myndigheter utleverer informasjonsmateriale som de besitter».

3. Sak fra Høyesterett HR-2015-02536-A om medienes tilgang til overvåkingsopptak fra legevakten i Oslo. Høyesterett mente det var et inngrep i medienes ytringsfrihet (EMK art. 10) å nekte å gi ut opptakene, og la vekt på medienes samfunnsrolle, opptakenes betydning for kontroll av myndighetsutøvelse og sakens alvor. Mer om saken og sitater fra Høyesteretts avgjørelse, les her. Det samme konkluerte Høyesterett med i Treholt-saken Rt-2013-374 –  nektelsen av tilgang til lydopptak innebar et inngrep i retten til ytrings- og informasjonsfrihet etter EMK artikkel 10 nr. 1. Det ble vist til at problemstillingen – krav om tilgang til lydopptak fra en straffesak – ikke tidligere har vært forelagt EMD, men at domstolen har lagt til grunn at artikkel 10 må tolkes slik at den kan få anvendelse på et slikt krav. I sin konkrete vurdering viste Høyesterett til at saken hadde stor allmenn interesse, at deler av den har vært sterkt omstridt i ettertid, og at hovedforhandlingen i stor utstrekning ble gjennomført for lukkede dører slik at allmennheten aldri har fått full innsikt i lagmannsrettens bevisgrunnlag. Les mer om denne avgjørelsen her.

4. Til slutt skriver du en kort begrunnelse for hvorfor du bør få innsyn. Her bør du vise til at du som journalist er bundet av Vær Varsom-plakaten, og at du ikke vil publisere opplysninger som er i strid med den. Videre bør du skrive litt om hva som er formålet med innsynet, hva du vil finne ut av etc.

Avslag kan påklages til overordnet myndighet (som regel Statsadvokaten i politidistriktet).

I all omtale av straffesaker er det viktig å huske på Vær Varsom-plakaten punkt 4.5 og 4.7