Ingrid Nergården Jortveit Nyheter: Norsk Presseforbund • Nyheter: Pressens Faglige Utvalg - Publisert 24. november 2015 og sist oppdatert 24. november 2015.

PFUs uttalelser i de overførte sakene

Fagbladet Journalisten overfører behandlingen av tre av sakene direkte via sine nettsider.

290/15 – Morgan Andersen mot Verdens Gang
294/15 – Morgan Andersen mot Fredriksstad Blad
304/15 – Erik Berg mot Budstikka
240/15 – ScanPress.net mot Sør-Trøndelag

Pressens Faglige Utvalg uttalte følgende:

290/15 – Morgan Andersen mot Verdens Gang

Klagen gjelder Verdens Gangs manglende beklagelse og korrigering av en påstand framsatt i en artikkel i desember 2011. Påstanden, hentet fra en samtidig artikkel i Aftenposten, hevdet at Morgan Andersen skulle ha godkjent flere millionavtaler. Det vises til en såkalt scoutingavtale han skulle ha godkjent like før han sluttet som direktør i Fredrikstad FK. Pressens Faglige Utvalg har tidligere kritisert avisen for samme artikkel, på grunn av manglende forbehold i tittel og ingress.

Klageren, Morgen Andersen, har innklaget Verdens Gang og seks andre medier, for at de ikke har beklaget og korrigert påstanden. Det vises til at Høyesterett i en frifinnende dom i klagerens injuriesak mot Aftenposten i juni i år, slo fast at påstanden ikke var korrekt.

Verdens Gang avviser klagen og mener at selv om andre medier har etterkommet klagerens ønske om minnelig løsning, så vil VG ha PFUs prinsipielle standpunkt til saken. Avisen viser til at den påklagede artikkelen siden juni 2012 er merket som kritisert av PFU, og at den også inneholder en lenke til dommen i Aftenposten-saken. VG mener man ikke presseetisk kan kreve en beklagelse og rette noe man på publiseringstidspunktet ikke hadde mulighet til å fastslå var galt. Det vises også til at dommen i Aftenposten-saken slår fast at kildeartikkelen ikke var rettsstridig.

Pressens Faglige Utvalg viser til at ansvarlig redaktør ifølge Vær Varsom-plakaten er ansvarlig for alt innhold i publikasjonen. Å gjengi opplysninger fra andre medier fritar ikke redaktøren fra dette ansvaret.

Utvalget har tidligere behandlet en klage fra samme klager, mot samme artikkel. I denne omgang er spørsmålet om VG har en presseetisk forpliktelse til formelt å beklage, og korrigere, påstanden om at klageren hadde godkjent en scoutingavtale med et svensk selskap før han forlot fotballklubben i Fredrikstad.

VG er enig med klageren i at påstanden om avtalen ikke er korrekt, men mener avisen har gjort tilstrekkelig for å komme klageren i møte. Utvalget registrerer at artikkelen er merket som kritisert i PFU og at den inneholder en lenke til utvalgets uttalelse. I tillegg inneholder den en tekst med sitat fra høyesterettsdommen i Aftenposten-saken, med lenke til domsutskriften. I teksten over artikkelen slås det fast at det ikke var noe faktisk grunnlag for den framsatte beskyldningen. I tillegg har VG dokumentert at avisen et antall ganger gjennom fire år har omtalt rettsprosessen i Aftenposten-saken, og da også brakt klagerens syn.

Utvalget har forståelse for klagerens ønske om en formell oppreisning gjennom en beklagelse i VG, men mener i det foreliggende tilfellet at avisen i tilstrekkelig grad har korrigert inntrykket artikkelen fra 2011 gir. På den annen side hadde det ikke medført store omkostninger for avisen å komme klageren i møte med en reell beklagelse. Samlet sett mener utvalget likevel at Verdens Gang ikke har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakaten punkt 4.13, om beklagelse og korrigering.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Verdens Gang ikke har brutt god presseskikk.

«Utvalgets mindretall mener at VG burde ha kommet med en eksplisitt beklagelse i tillegg til de korreksjonene, presiseringene og oppfølgingssakene man har publisert, særlig sett i lys av den opprinnelige PFU-uttalelsen, der utvalget kritiserte VG og slo fast at man burde ha tatt flere forbehold i tittel og ingress. Gitt de alvorlige beskyldningene det var snakk om i det opprinnelige oppslaget, er det rimelig å forvente at VG kommer klager i møte med en eksplisitt beklagelse, selv om artikkelen i Aftenposten som man hentet stoff fra, ikke som sådan er blitt kjent rettsstridig. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter at «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Verdens Gang har opptrådt kritikkverdig.

Henrik Syse

294/15 – Morgan Andersen mot Fredriksstad Blad

Klagen gjelder en artikkel i Fredriksstad Blad i desember 2011 og redaksjonens, og slik klageren ser det, utilstrekkelige beklagelse og korrigering av en påstand framsatt i denne artikkelen. Påstanden, hentet fra en samtidig artikkel i Aftenposten, hevdet at Morgan Andersen skulle ha inngått en «scoutingavtale» med et svensk selskap like før han sluttet som direktør i Fredrikstad FK. Pressens Faglige Utvalg har tidligere, etter en samlet vurdering, funnet at den samme artikkelen ikke var i strid med god presseskikk.

Klageren, Morgen Andersen, har innklaget Fredriksstad Blad og seks andre medier, for manglende beklagelse og korrigering. Han viser til at Høyesteretts dom i hans injuriesak mot Aftenposten i juni i år, slo fast at påstanden ikke var korrekt.

Fredriksstad Blad har gjennom tilsvarsrunden vist til PFUs tidligere avgjørelse samt vist til at, selv om det ikke er tvil om redaktøransvaret, det er snakk om en artikkel om Aftenpostens artikkel, med Aftenposten som kilde. Videre har avisen dokumentert at opplysningene i artikkelen ble korrigert samme dag. Fredriksstad Blad har også, etter at PFU-klagen ble mottatt, to ganger korrigert opplysningene og også publisert en beklagelse, som klageren ikke fant tilfredsstillende.

Utvalget har tidligere behandlet en klage fra samme klager, mot samme artikkel. I denne omgang er spørsmålet om Fredriksstad Blad har en presseetisk forpliktelse til formelt å beklage, og korrigere, påstanden om at klageren hadde godkjent en scoutingavtale med et svensk selskap før han forlot fotballklubben i Fredrikstad.

Utvalget må slå fast at det i juni 2012 ble konkludert med at den gjeldende artikkelen ikke var i strid med god presseskikk. En senere dom i Høyesterett endrer ikke dette, men det er ingen tvil om at opplysningene om klagerens rolle i den såkalte Barsom-saken var annerledes enn det Fredriksstad Blad, med Aftenposten som kilde, hevdet i artikkelen i desember 2011. Dette ble imidlertid korrigert allerede samme dag, og avisen har også dekket injuriesaken mot Aftenposten samt korrigert og beklaget overfor klageren.

Utvalget har forståelse for klagerens ønske om en formell oppreisning gjennom en beklagelse i Fredriksstad Blad, men mener i det foreliggende tilfellet at avisen i tilstrekkelig grad har korrigert inntrykket artikkelen fra 2011 ga og dermed kommet klageren i møte, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om retting og eventuell beklagelse. At klageren ikke kan akseptere ordlyden i avisens publiserte beklagelse, endrer ikke denne konklusjonen.

Fredriksstad Blad har ikke har brutt god presseskikk.

304/15 – Erik Berg mot Budstikka

Klagen gjelder én artikkel i Budstikka om Asker-ordførerens personlige FN-verv som kommunen dekket kostandene for. Artikkelen inngikk i en artikkelserie og ble publisert like før kommunevalget i september. I artikkelen kom det frem at styreleder i Asker fotball, som også var spesialrådgiver i UD, hadde foreslått dette FN-vervet for ordføreren under en festmiddag i forbindelse med at Asker fotballs A-lag rykket opp til 1. divisjon. Opprykket krevde ny fotball-stadion, som ordføreren samme uke hadde garantert kommunal millionhjelp til.

Klager er den omtalte styrelederen i Asker fotball og UD-ansatte. Klager reagerer på at avisen kobler to prosesser som ikke har hatt noe med hverandre å gjøre: oppgraderingen av Føyka og ordførerens medlemskap i UNACLA (FN-vervet). Denne koblingen er en fiksjon, skriver klager og hevder han ikke fikk seg koblingen forelagt. Klager mener det er skapt et inntrykk av en «deal» mellom han og ordføreren, og at det fremstår som korrupsjon. Han mener Budstikka driver tendensiøs og feilaktig tolkning av fakta, og at det ikke er dekning for titler som «toppverv», «nettverk i Asker» og «vervet i det stille». Klager mener også at Budstikka har brutt god presseskikk ved ikke å trykke hans tilsvar snarest mulig.

Budstikka avviser klagen. Det opplyses at klager er intervjuet to ganger, og at han ba om sitatsjekk og godkjente sitatene før publisering. Avisen mener heller ikke det fremsettes sterke beskyldninger mot klager, men avisen har den policy at alle kritiske innlegg mot avisen publiseres, og at klagers innlegg derfor også skulle vært publisert. En glipp førte til at dette tok lengre tid enn det skulle. Budstikka mener redaksjonen har beklaget og også gitt klager en rekke tilbud i etterkant. Det vises til beklagelsen som kom på trykk med en gang, og et lengre innlegg fra klager som ble publisert i ettertid. Budstikka anfører ellers at artikkelen bygger på åpne kilder og at alle fakta er korrekt. Også titlene mener Budstikka det er dekning for.

Pressens Faglige Utvalg minner om medienes rett til å velge en vinkling, det vil si hvilket ståsted man vil se et sakskompleks ut ifra. Som intervjuobjekt har en rett til å vite hva en skal intervjues om, en har krav på samtidig imøtegåelse av alle sterke faktiske beskyldinger og, hvis avtalt på forhånd, har en rett til sitatsjekk. Men mediene kan ikke pålegges å informere om vinklingen en sak får. Det er redaktørens ansvar å redigere og presentere materialet for publikum. Det avgjørende er at vinklingen ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, eller at den på annen måte gir et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold.

Slik utvalget ser det, er det dekning i stoffet for den vinklingen Budstikka valgte. Utvalget kan ikke finne feil og mangler som skulle tilsi brudd på god presseskikk. Etter utvalgets mening har også klager fått imøtegå en eventuell mulig kobling. Utvalget mener at avisen har handlet i overenstemmelse med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 4.4. og 4.14. Også bildebruken mener utvalget er innenfor det som må være presseetisk akseptabelt.

Gitt klagers uttalelser i artikkelen mener utvalget at tilsvarsretten ikke automatisk er utløst for klager. Samtidig, gitt redaktørens svar til klager om at innlegget skulle komme på trykk, finner utvalget det uheldig at så ikke skjedde. Utvalget tror imidlertid Budstikka på at dette var en glipp, og vil minne avisen om hvor avgjørende det er å ha gode redaksjonelle rutiner for å sikre at slike glipper ikke skjer. Utvalget ser ellers at Budstikka i ettertid har publisert både en beklagelse og et nytt innlegg der klager får komme godt til orde, både om prosessen som sådan og med kritikk mot avisen.

Etter utvalgets mening veier Budstikkas håndtering av saken i etterkant opp for det overtrampet klager opplevde ved ikke umiddelbart få komme på trykk med sitt debattinnlegg.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

240/15 – ScanPress.net mot Sør-Trøndelag

Klagen gjelder en filmomtale i Avisa Sør-Trøndelag, der formuleringen «polsk konsentrasjonsleir» ble brukt i beskrivelsen av innholdet i filmen «The Reader».

Klager representerer ScanPress.net, et norskbasert og polskspråklig nettsted. Han reagerer på begrepsbruken, som han mener knytter Polen og polakkene til tyskernes forbrytelser. Slik klager ser det, har Avisa Sør-Trøndelag spredt feilinformasjon og forvrengt historiske fakta, og krenket Polen og polakkene gjennom begrepsbruken. Klager anfører at mediene er med på å skape den kollektive allmenndannelsen, og at det derfor er særs viktig at de også holder seg til fakta. Om slik feilinformasjon blir gjentatt ofte nok, vil den kunne fremstå som en sannhet og gjøre stor skade, som er vanskelig å gjenopprette, mener klager.

Avisa Sør-Trøndelag beklager begrepsbruken og vedgår at den er upresis. Redaksjonen anfører imidlertid at formuleringen ble brukt fordi leiren lå i Polen, ikke for å plassere ansvaret for det som skjedde i konsentrasjonsleirene hos polakkene. Det var også ukjent for journalisten at en slik begrepsbruk var sårende for polakkene. Redaktøren opplyser imidlertid at betegnelsen ville blitt endret om han hadde lest omtalen før den ble publisert. Avisa Sør-Trøndelag kan likevel ikke se at feilen skulle være så alvorlig at den innebærer et presseetisk overtramp. Redaksjonen opplyser også at den har publisert en beklagelse. Slik redaksjonen ser det, er det også lite trolig at filmomtalen har forledet noen til å tro at andre enn tyskerne sto bak grusomhetene i leirene.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at problemstillingen utvalget skal ta stilling til her, handler om hvordan formuleringen «polsk konsentrasjonsleir» blir forstått.

Selv om det begynner å bli lenge siden andre verdenskrig, oppfatter utvalget at det fortsatt er en innarbeidet del av den kollektive allmenndannelsen at Tyskland oppførte og drev konsentrasjonsleirene under krigen. Det er imidlertid ikke gitt at denne kunnskapen ligger fast for all fremtid. Utvalget mener derfor det er viktig at begrepsbruken og problemstillingen knyttet til denne, blir løftet frem i offentligheten, slik klager har gjort gjennom denne klagen.

Utvalget merker seg også at formuleringen har ført til kontroverser internasjonalt, og har forståelse for at polakker opplever den som krenkende, gitt de særdeles alvorlige historiske hendelsene formuleringen er knyttet til. Historiske fakta skal man ha respekt for, og som det fremgår av Vær Varsom-plakatens avslutning, er ord og bilder mektige våpen som ikke skal misbrukes. Mediene må derfor være seg bevisst sitt ordvalg og tilstrebe presisjon og en korrekt fremstilling av fakta.

Utvalget tror på Avisa Sør-Trøndelags forklaring om at hensikten ikke var å forvrenge historiske fakta og knytte polakkene til nazistenes forbrytelser, men at intensjonen var å formidle at leiren lå i Polen. Samtidig er utvalget enig med klager i at man kan lese «polsk konsentrasjonsleir» som at leiren var opprettet av polske myndigheter, og at redaksjonen i så henseendet formidler en feil. Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, skal feil rettes og beklages. Utvalget konstaterer at Avisa Sør-Trøndelag også har beklaget og erkjent at begrepsbruken er upresis, og utvalget er enig i at redaksjonen med fordel kunne benyttet en mer presis formulering.

Avisa Sør-Trøndelag har ikke brutt god presseskikk.

Her kan du finne sammendrag av klage og tilsvar i de åpne sakene.