PFUs konklusjoner
Her er PFUs uttalelser i de tre overførte sakene.
Sak 343/15 – Adrian Jacobsen mot Nettavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en tittel i en artikkel i Nettavisen om at en person var blitt tilkjent erstatning i Høyesterett fordi det var sannsynlig at han var påført MS gjennom MMR-vaksine. Klageren, en vanlig leser, mener Nettavisen har brutt Vær Varsom-plakatens krav om at tittelens innhold skal ha dekning i stoffet. Det vises også til plakatens punkt om kontroll av opplysninger.
Avisen er enig i at tittelen, «Fikk MS av barnevaksine – får erstatning», er presseetisk diskutabel. Det anføres imidlertid fra avisens side at det tydelig framgår av artikkelen at det er et visst forskningsmessig belegg for påstanden, og at det er sannsynligheten for en sammenheng som er grunnlaget for Høyesteretts beslutning. Nettavisen mener ellers klageren burde henvendt seg direkte til redaksjonen i stedet for å gå via PFU.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Nettavisens ansvarlige redaktør selv er enig i at den påklagede tittelen er diskutabel. Den fastslår noe som ifølge den påfølgende brødteksten ikke er dokumentert. En sannsynlighet er ikke et faktum. Som det fremgår av artikkelen finnes det en sannsynlighet for at det kan være en annen årsak til at den omtalte pasienten hadde fått MS enn av vaksinen. Tittelen hadde med andre ord fortjent et forbehold, jf. formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om at overskrifter ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.
Slik utvalget ser det, er det imidlertid et ubestridt faktum at pasienten hele rettsveien til Høyesterett vant fram med sitt krav, og at han ble tilkjent erstatning fordi sannsynligheten for at vaksinen var årsaken til sykdommen var til stede. Selv om tittelen burde vært mer nyansert foreligger det, etter utvalgets mening, ikke et presseetisk overtramp. Det registreres også at avisen, etter å ha mottatt klagen, korrigerte den påklagede tittelen
Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.
Sak 370/15 – Reinhard Rye mot Finansavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen om at generalforsamlingen i selskapet On Food hadde nedskrevet aksjene i selskapet til null. Avisen omtalte dette som «Full fiasko etter 9 års arbeid». Klager er initiativtaker, arbeidende styreleder og aksjonær i selskapet. Han mener avisen ikke har dekning for fiasko-påstanden, at den ikke har kontrollert fakta, at han skulle fått imøtegått påstanden og at premissene for kontakten med ham ikke var klargjort. Klageren mener Finansavisen har drevet en form for kampanje mot ham og hans virksomheter.
Finansavisen avviser klagen og hevder at når aksjene er nedskrevet til null må det være grunnlag for å hevde at det dreier seg om en fiasko, selv om det kan komme en suksess i fremtiden. Avisen viser til at grunnlaget for artikkelen er protokollen fra generalforsamlingen, en kort utveksling av e-poster med klageren, samt to sitater fra aksjonærer. Avisen mener påstanden om fiasko ikke utløste noen rett for klageren til å få ta samtidig til motmæle, og man kan heller ikke se at det er faktafeil i artikkelen som utløste noen imøtegåelsesrett. Angående påstanden om kampanje, viser avisen til at det har vært artikler om klageren både med positiv og negativ vinkling.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke pressens soleklare rett til omtale både suksesser og fiaskoer i næringslivet. Både samfunnsinstitusjoner og enkeltindivider har behov for informasjon om hva som går bra og hva som ikke går bra i så vel offentlig som privat virksomhet.
I klagen hevdes det at det finnes faktafeil i artikkelen. Så langt utvalget kan se har Finansavisen ført en akseptabel argumentasjon for at disse enten er korrekte eller at de ikke er av en slik art at de rammes av Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.
Utvalget forstår klagen slik at den primært dreier seg om Finansavisens omtale av On Foods nedskrivning av aksjekapitalen til null. Klager mener tittelen er misvisende all den tid ny kapital var reist og virksomheten var i gang. Utvalget må ta stilling til om det er snakk om en fiasko og om den var fullstendig. Finansavisen selv kaller dette en ikke spesielt vellykket tittel, men mener det må være grunnlag for den, uten at klageren dermed hadde rett til å imøtegå den.
Slik utvalget ser det, var fiasko-ordet en karakteristikk. Rent teknisk dreier det seg om en vurdering knyttet til en fakta-artikkel. Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 krever at en tittel ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Når pengene er tapt etter ni års arbeid var det, slik utvalget ser det, grunnlag for en karakteristikk som den påklagede. Så er det forståelig at klager ønsker en annen karakteristikk, eksempelvis noe om at det er snakk om en ny giv. Men i en journalistisk sammenheng kan det vanskelig kreves at en tittel skal være dekkende for alt innhold i den påfølgende brødteksten.
Klager har også vært opptatt av at han skulle fått mulighet til å kommentere fiasko-påstanden i samme artikkel. Utvalget er uenig, men mener tilsvarsretten, hjemlet i plakatens punkt 4.15, kan komme til anvendelse betinget av klagerens initiativ til å komme med tilsvar. Utvalget kan heller ikke se at tittelen rammes av plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, selv om det, som også Finansavisen selv har gjort, kan være grunn til å diskutere ordvalgene. Utvalget mener også at påstandene om feil fakta, plakatens punkt 3.2, er tilstrekkelig dokumentert fra avisens side.
Utvalget kan heller ikke se at det finnes grunnlag for å hevde at Finansavisen ikke har klargjort premissene for kontakten med klageren, jf. punkt 3.3 i plakaten. Utvalget vil her minne om at en redaksjon står fritt i sitt valg av vinkling. Utvalget kan heller ikke se at det er dekning for påstanden om kampanjejournalistikk mot klageren.
Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.
Sak 392/15 – Janne Knudsen mot Fædrelandsvennen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fædrelandsvennens (FVNs) omtale av en kvinne som tilbyr alternativ behandling, såkalt Cell energy treatment (CET) (lavdose stråleterapi), mot blant annet kreft. I omtalen fremkom det at en familie (sammen med en interesseorganisasjon) har anmeldt behandleren da de mener behandleren har lurt dem til å overføre 2,8 millioner kroner.
Klager er en person som støtter den omtalte behandleren, og som klager med behandlerens samtykke. Slik klageren ser det, har FVN fremstilt det som om behandleren allerede er dømt. Etter klagerens mening var det ingen grunn til å omtale behandleren med navn og bilde, da anklagene fremdeles bare er spekulasjoner. Klager etterspør i denne sammenheng dokumentasjon som underbygger de fremsatte påstandene. Videre stiller klager også spørsmål ved hvorvidt FVN har gjort nok for å få frem behandleres historie og syn i saken.
Fædrelandsvennen (FVN) avviser klagen og mener saken utvilsomt måtte omtales. Avisen opplyser at den kontinuerlig har forsøkt å få behandleren i tale, og at redaksjonen har forsøkt å oppnå kontakt på ulikt vis og også strukket seg langt i forsøket på å få til et intervju. Redaksjonen forventet også at det skulle være vanskelig å få behandleren i tale, og identifiseringsspørsmålet ble vurdert i lys av dette. Etter FVNs mening var det riktig å identifisere, selv om det kun handlet om en anmeldelse. Redaksjonen mener saken er nyansert omtalt, og at det også tydelig fremgår at det handler om en anmeldelse og en sak under etterforskning. Slik FVN ser det, må behandleren dessuten tåle oppmerksomhet rundt sin virksomhet idet det handler om en omstridt bransje og hun driver kommersiell virksomhet rettet mot syke og sårbare mennesker.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at artiklene omtaler alvorlige anklager rettet mot den alternative behandleren. Slik utvalget ser det, er behandleren imidlertid ikke forhåndsdømt, jf. punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten (VVp). Det fremgår tydelig at det er snakk om en anmeldelse, og at saken er under etterforskning.
Utvalget har påpekt at anmeldelser skal omtales med varsomhet, da dette er et svært tidlig stadium av en sak. I VVp-punkt 4.7 fremgår det også at pressen plikter å være varsom med å bruke navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, særlig ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskningen. Likevel mener utvalget at identifiseringen av behandleren er innenfor det presseetisk akseptable i dette påklagede tilfellet.
Utvalget merker seg at identifiseringen fortrinnsvis skjer gjennom bruken av behandlerens navn, og at det kun er benyttet et nokså beskjedent bilde av henne. Videre er utvalget enig med FVN i at behandleren må tåle et kritisk søkelys på seg og sin virksomhet; det handler om en omstridt bransje og behandlingsmetode, utenfor det offentlige helsevesenet, rettet mot mennesker i en svært sårbar situasjon, mennesker som har brukt store beløp på behandleren. Etter utvalgets mening er dette forhold av offentlig interesse. For øvrig merker også utvalget seg at omtalen er nyansert da det blant annet fremkommer at mange pasienter mener behandlingen har hjulpet dem og at skolemedisinen også ønsker å forske på behandlingsmetoden.
Utvalget konstaterer videre at FVN har forsøkt å få behandleren i tale, men at hun ikke har vært villig til å kommentere saken. Dette fremgår også i klartekst i den første publiseringen. Etter utvalgets mening burde FVN imidlertid også i de andre påklagede publiseringene synliggjort – med tanke på leserne – at behandleren ikke har vært villig til å gi noen kommentar. Utvalget minner her om siste del av punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Samtidig merker utvalget seg at FVN kontinuerlig – både før og etter publisering – skal ha forsøkt å få en kommentar fra behandleren, og at redaksjonen også har strukket seg rimelig langt i forsøket på å få i stand et intervju.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.