Droner: samme etikk

<br /> KOMMENTAR: Mediene diskuterer i dag droner i journalistikken med politi og luftfartsmyndigheter. <br />

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening  Hege Iren Frantzen, nestleder i NJ  Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund

Ny teknologi, samme etikk

Medienes bruk av droner – eller multikopter – og medienes bruk av materiale fremskaffet ved hjelp av droner, er et tydelig eksempel på at presseetikken omfatter hele den journalistiske arbeidsprosessen, ikke bare publiseringen.

 I dag møter Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag representanter fra Luftfartstilsynet, Luftforsvaret, politi, ambulanse, hovedredningssentralen og helikoptertjenesten for å snakke om medienes bruk av droner. Vi ønsker først og fremst en dialog med parter som har direkte innvirkning på medienes bruk av droner, enten fordi de gir generell tillatelse til flyvning med multikopter (RPAS tillatelse), eller som åsteds- og skadestedsleder ved ulykker og andre hendelser der nødetatene involveres.

 Fra medienes side er det viktig å sikre tilgang til en teknologi som gir helt nye og unike muligheter til å dokumentere, avdekke og kartlegge. Dette gjelder både i forbindelse med ulykker og andre hendelser, men også i arbeid med å avdekke miljøkriminalitet og til å overvåke utsatte områder i naturen. Etter Fukushima-ulykken var det for eksempel droner som kartla skader og strålingsfare. Droner gjør det mulig å vise verden omfanget av humanitære katastrofer, og gjør at journalister kan rapportere fra vanskelig tilgjengelige eller farlige områder uten å sette egen sikkerhet på spill.

Varsomhet

Samtidig er det ingen tvil om at bruk av multikopter kan være en sikkerhetsrisiko. Journalistikk skal ikke gå på bekostning av sikkerhet eller redningsarbeid. Mediene skal følge instrukser fra åsteds- og skadestedsledere, og generelle krav loven setter til bruk av fjernstyrte helikoptre med kamera. Dette er ikke noe nytt for mediene. Journalister som kommer til et skadested er vant til å forholde seg til åstedsleder. At man nå har muligheter til å dekke saken fra lufta i tillegg til bakkenivå, endrer ikke på dette.

Publisering et redaktøransvar

Fra medienes side er det viktig å få fram at eventuelle begrensninger og forbud om filming fra lufta, utelukkende må gjøres ut i fra sikkerhets- og lovmessige forhold. Vår erfaring i dag er at enkelte åstedsledere også tar et særlig ansvar for publiseringen når de skal vurdere om mediene skal få lov til å dekke saken fra lufta.

Ut i fra en tanke om at “det vil være uheldig om mediene publiserer bilder på et så tidlig tidspunkt”, nedlegges forbud eller begrensinger med henvisning til sikkerhet. I tillegg til det åpenbare, at åstedsleder her griper inn i det som egentlig er et redaktøransvar, gjør det også jobben vanskeligere for åstedsleder som må gjøre presseetiske vurderinger i en nødsituasjon.

 Konsekvensene blir ofte at man blir strengere enn det man trenger å være. Å overlate dette ansvaret til mediene, fører ikke nødvendigvis til at mer blir publisert. Tvert imot stiller presseetikken strenge krav til varsomhet ved omtale på et tidlig tidspunkt ved ulykker og andre type hendelser. Men det plasserer ansvaret der det skal være – nemlig hos mediene. Nødetatene må ha tillitt til at mediene håndterer materiale fremskaffet med ny teknologi på samme måte som vi håndterer materiale som har blitt til gjennom filming fra bakkenivå.

Etiske utfordringer

Filming fra fjernstyrte helikoptre åpner utvilsomt også opp for betydelige etiske utfordringer. Teknologien gjør det mulig å følge folks privatliv gjennom stuevinduet i øverste etasje, nesten lydløst og ubemerket.

Men ny teknologi tøyer ikke grensen for hva som er etisk forsvarlig. Og etikken er klar. “Vis respekt for menneskers privatliv” og “Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende”. Å henge med en drone utenfor stuevinduet til folk, er ikke å utvise respekt for privatliv. De presseetiske prinsippene er de samme selv om man skyter fra lufta.

 Også ved kjøp av dronebilder må mediene vise ansvar. – Det er all grunn for mediene til å være tilbakeholdne ved kjøp av dronebilder. Det at bildene er tatt av andre, fritar ikke oss for ansvar. Det er vi som bruker dem, uttalte nyhetsredaktør i TV 2 Jan Ove Årsæther på Journlisten.no i forbindelse med Lærdalsbrannen.

 Hva trenger vi?

Vi trenger åsteds- og skadestedsledere som forstår medienes rolle. Som vet å skille mellom sikkerhetsvurderinger og publisistiske vurderinger. Mediene kan ikke nektes å dekke en hendelse ved hjelp av luftfartøy i frykt for hva som kan komme til å publiseres. Det er et etiske ansvar.

 «Vær hensynsfull i den journalistiske arbeidsprosessen», heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9. Dette kravet blir ikke svekket av at vi får bedre og flere verktøy. Derimot kan vi risikere å få bedre journalistikk.