Alvorlig svikt i innsynspraksis

Pressens offentlighetsutvalg mener årets SKUP-konferanse avdekket alvorlig svikt i forvaltningens innsynspraksis, og ber regjeringen ta ansvar for en ukultur med hemmelighold og trenering av innsynskrav.

Pressens offentlighetsutvalg (POU) uttaler:

Under denne helgens konferanse for kritisk og undersøkende presse, SKUP-konferansen, kom det fram at et klart flertall av journalistene bak totalt 63 innsendte rapporter hadde hatt store problemer med å få tilgang til offentlige dokumenter og til kilder på departements- og regjeringsnivå.

Flere tilstedeværende gravejournalister fortalte om det som fremstår som systematisk trenering av innsynskrav og klager. I noen tilfeller hadde en vesentlig del av dokumentene aldri funnet veien til postjournalene, mens andre dokumenter ble journalført lenge etter at de var sendt.

Årets Skup-vinneren Kristoffer Egeberg fra Dagbladet, som har avslørt Egeberg at norske myndigheter har solgt tidligere marinefartøyer til beryktede krigsherrer og paramilitære selskaper i Vest-Afrika, uttrykker det slik i sin metoderapport:

«Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken. En kan sette spørsmålstegn ved om hæren av informasjonsrådgivere som i dag danner forsvarsverket mellom media og de ulike departementene jobber for åpenhet og tjener det norske demokratiet, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse.»

Pressens offentlighetsutvalg mener det som kom frem under SKUP-konferansen er alvorlig og i strid med de demokratiske prinsippene Stortinget har vedtatt gjennom grunnloven og offentleglova. Samtidig er utvalget ikke overrasket. Både sekretariatet for utvalget og utvalgets medlemmer blir daglig kontaktet av journalister som har problemer med å få tilgang til offentlig informasjon, og utvalget har gjennom flere konkrete prosjekter dokumentert omfattende hemmelighold i strid med loven. Trenering og forsinkelser oppleves som en velkjent metode for å unndra seg innsyn. Det er også en fullstendig risikofri metode ettersom det i dag ikke er knyttet noen formelle sanksjoner for brudd på offentleglova.

Gravende journalistikk er vanskelig og stiller strenge krav til etterrettelighet og dokumentasjon. Arbeidet blir enda vanskeligere når man blir aktivt motarbeidet av de som utøver makten og sitter på informasjonen. Resultatet at viktige saker ikke kommer til folks kunnskap, og unndras helt eller delvis fra den politiske debatten. Den demokratiske kontrollen svekkes.

Utvalget setter spørsmålstegn ved den kultur for hemmelighold som har utviklet seg i mange departementer og andre statlige og kommunale institusjoner. Dette er institusjoner som har plikt til å innrette seg slik at det grunnlovfestede offentlighetsprinsippet blir ivaretatt. Kritiske og undersøkende journalister har gjennom sine rapporter dokumentert at dette ikke er tilfellet.

Utvalget mener det er på tide at ansvarlige myndigheter nå tar grep for å rydde opp i denne ukulturen med hemmelighold i offentlig forvaltning og politisk ledelse. Utvalget vil fortsette å følge praksisen og eventuelle tiltak tett fremover.

Kontaktperson: Leder for Pressens offentlighetsutvalg Siri Gedde-Dahl, tlf. 975 25 118.