Unntak pga. særlig tungtveiende offentlige interesser

KLAGE OVER HEMMELIGHOLD

dato for avslag:
gjelder dok/sak:

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20(3) som gir rett til unntak ”for opplysningar når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser.»

Innledningsvis tillater vi oss å minne om formålsparagrafen ( § 1) i offentleglova, som gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres: ”Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.”

Lovgiver har lagt til grunn at de hensyn som er nevnt § 1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006) punkt 2.2: ”Komi t e e n viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men k omi t e e n vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komi t e e n vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.”

Videre gjelder unntak opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justisdepartementets ”Rettleiar til offentleglova”. I samme rettleiaren er det presisert at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er ”presisert og snevra inn” sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. Justisdepartementets rettleiar, s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

”Komi t e e n er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komi t e e n vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komi t e e n vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket. Komi t e e n vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet” (vår utheving).

Videre står det i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 135-136:

«Etter offentleglova § 20 tredje ledd vil det vere høve til å gjere unntak for andre typar opplysningar enn dei som er omfatta av § 20 fyrste og andre ledd dersom dette er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det gjeld dermed et strengare skadevilkår etter tredje ledd enn etter fyrste og andre ledd. På den anna side krevst det ikkje etter tredje ledd at opplysningane som det skal nektast innsyn i må falle inn under ein bestemt kategori.

Skadevilkåret etter § 20 tredje ledd er svært strengt, slik at det ikkje vil vere kurant å gjere unntak for opplysningar etter denne føresegna. I praksis vil dette unntaket berre kunne brukast i heilt spesielle tilfelle. Døme på kva opplysningar som kan vere omfatta av dette unntaket er kritiske opplysningar og vurderingar av tilhøva i andre statar eller innanfor mellomstatlege organisasjonar.

Med andre ord skal det mye til før det er hjemmel i loven for å unnta opplysninger fra innsyn etter § 20 (3). Behovet for unntak må veies opp mot den sterke interessen samfunnet har i å få mest mulig innsyn på dette området. Både Stortinget og departementet legger til grunn at dette hensynet skal tillegges betydelig vekt.

Vi ber derfor om en ny vurdering av om vilkårene for unntak er tilstede, og at det foretas en ny merinnsynsvurdering på bakgrunn av de rettskilder vi har anført. Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold, med kopi til oss jf. § 32(3). Vi ber også om en utvidet begrunnelse for at det ikke praktiseres merinnsyn slik vi har krav på etter offl. § 31 (2).

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.