Oktober-oppsummering PFU

Pressens Faglig Utvalg (PFU) avga i alt 19 uttalelser i sitt oktober-møte. Ni medier ble felt, og ti gikk fri. Her en oppsummering.

#sponsetinnhold
Kommersielt innhold må merkes på en slik måte at det er åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Utvalget mente VGs kommersielle artikkel, «Bølgen», ikke fremsto som åpenbar nok når man var inne på artikkelen. Redaktørene tok imidlertid dissens og mente merkingen var tydelig. Les hele uttalelsen her.

Sportsartikler med tippetips
TV 2 og VG var innklaget for to ulike sportsartikler der det ble lenket til tippetips. I TV 2-saken var artikkelen kommersiell og ifølge utvalget ikke godt nok merket som nettopp det. TV 2 ble felt.

I VG-saken var selve artikkelen redaksjonell, men de digitale oddskupongene ved siden av var kommersielle. Utvalget mente VG samlet sett klarte å merke skillet mellom det redaksjonelle og kommersielle godt nok. VG gikk fri.

Alvorlige glipper
Stavanger Aftenblad ble felt for en glipp som var såpass alvorlig at det ble brudd. En nettartikkel omtalte en ulykke der det ble påstått mistanke om promillekjøring. Avisen trodde sjåføren var en del av bergingsmannskapet og sladdet ikke sjåførens ansikt ved førstegangspublisering. Les uttalelsen her.

Også leserinnlegg kan bli felt
Sterke faktiske beskyldinger, selv om de fremsettes på leserbrevplass, kan ikke fremsettes uten at den som beskyldes får svare samtidig, ref. VVP-punkt 4.14. Utvalget felte i tirsdagens møte et leserinnlegg som hadde stått på trykk i avisa iTromsø. Innlegget inneholdt blant annet udokumenterte påstander om korrupsjon og grov økonomisk kriminalitet.

Varsomhet i mobbesaker
Romerikes Blad ble felt i dekningen av en påstått mobbesak på småskoletrinnet. Gitt den konkrete omtalen av voldsepisoder, så mente utvalget at avisen skulle anstrengt seg mer for å få den andre partens versjon, jf. VVP-punkt 4.14. Gitt fraværet av klagerne som kilde, så skulle RB utvist større varsomhet i omtalen, jf. VVP-punkt 3.2. Utvalget minnet om at å bli omtalt som mobber, uten forsvar, også kan innebære overgrep.

Opplysningskontroll
Hva er en sterk beskylding? Utvalget mente en kildepåstand om at den ene omkomne ikke var forsikret, og at mange fortalte om arbeidspress «langt utover lovlig maksgrense», var sterke, faktiske beskyldninger som klager skulle fått imøtegå samtidig jf. VVP-punkt 4.14. Videre mente utvalget at Aftenposten også skulle ha gjort enda mer for å undersøke om den omkomne faktisk var forsikret, jf. VVP-punkt 3.2. Les PFUs uttalelse.

VVP 4.14 og 3.2 henger ofte sammen
Navngitte personer/bedrifter som utsettes for kraftige beskyldninger – om enn berettiget og korrekte – skal på en tydelig måte konfronteres med de faktiske angrep, eventuelt skal det synliggjøres overfor publikum at den angrepne ikke ønsker å kommentere angrepene. Avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) ble felt på bakgrunn av dette. Utvalget viste til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, men også til punkt 3.2 på grunn av bredde i kildevalg.

NRK Hedmark og Oppland dekket samme sak. Kanalen ble felt fordi de i et radioinnslag framsatte en påstand om at bedriften hadde lurt ansatte og svindlet det offentlige, uten at den navngitte bedriftslederen fikk mulighet til å kommentere påstanden eller at NRK på annen måte tydeliggjorde at han var konfrontert med påstanden og hadde fått mulighet til å svare. Avisa Vigga gikk imidlertid fri i sin dekning av saken.

Kildevern?
Et e-post-tips sendt til en journalist, ble plutselig referert til i en Facebook-post skrevet av en person utenfor mediehuset. Klager hevdet kildevernet var brutt. Utvalget mente den innsendte e-posten ikke bar «preg av å være sendt i fortrolighet, eller at innholdet talte for diskresjon. I det hele tatt har PFU vondt for å se at klager kan karakteriseres som kilde i denne sammenheng».  Avisa Nordland gikk fri.

Case-problematikk og kommentarfelt
Aftenposten mottok et tips, kontaktet tipseren og laget en artikkel basert på tipset. Tipseren ble heftig debattert i kommentarfeltet, og tipser opplevde debatten som svært ubehagelig og mente Aftenposten skulle gjort mer for å redusere omtalen. Utvalget mente imidlertid at Aftenpostens håndtering var innenfor VVPs rammer, men oppfordret medier til å etterstrebe god dialog med tipsere og andre kilder, «særlig i tilfeller der disse ikke kan antas å ha erfaring med eller bevissthet om konsekvensene av oppslag i pressen. Ikke minst er dette viktig i en moderne medieverden der internettpublisering og kommentarfelter gjør at et oppslag kan medføre en annen og langt større oppmerksomhet enn man opprinnelig så for seg». Les hele uttalelsen her.

Gjør det klart om dommen er rettskraftig!
Tre medier i nord (Finnmark Dagblad, Nordlys og Altaposten) ble innklaget blant annet for ikke å ha innhentet samtidig imøtegåelse i sin omtale av en dom. Det er imidlertid ikke presseetisk påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av rettsavgjørelser, da partene skal ha fått komme til orde under rettsprosessen. Utvalget påpekte imidlertid at avisen burde nevnt at dommen ikke var rettskraftig, men PFU har ikke  praksis for å felle redaksjoner for en slik unnlatelse alene. Avisene gikk fri.

Politisk debatt
Et intervju med én politiker utløser imøtegåelsesretten for en annen. I imøtegåelses-intervjuet ble det påstått om den første politikeren at han «trakasserer kvinner i politikken». Utløser dette igjen samtidig imøtegåelse? Nei, mente utvalget. Det ble vist til at Ságats omtale gjaldt en politisk prosess, og at det må være stor takhøyde i den politiske journalistikken. Dette fordi politikere har normalt større mulighet for å ta til motmæle enn de fleste andre. Utvalget mente i stedet dette var et type «angrep» som i stedet for punkt 4.14., utløste tilsvarsretten, jf. plakatens punkt 4.15. Les hele her.

Identifisering
Eikernytt.no ble felt for dårlig sladding av et registreringsnummer i en artikkel som omhandlet en kollisjon mellom en bil og en seksåring på sparkesykkel. Utvalget fant det positivt at redaksjonen sladdet bilskiltet bedre etter at saken havnet på PFUs bord, men mente avisen burde ha kommet klager i møte mye tidligere. Les her.

Dagbladet gikk fri i en artikkel som omtalte en tysk rettssak der behandlingsmetoden til en tysk lege, som var fratatt autorisasjonen, bosatt i Norge, ble et tema. Utvalget mente at klageren (legen) måtte akseptere å bli identifisert og omtalt i denne sammenhengen. Det ble understreket at det ikke var fremsatt noen påstander om skyld. Utvalget mente også det  var presseetisk akseptabelt å publisere et bilde av klagerens private bolig når klageren drev sin virksomhet fra samme eiendom. Les uttalelsen her.

Om å rette om feil
Studentavisa Unikum publiserte en påstand fra en kilde som var feil, og som ble rettet opp. Feilen var ikke alvorlig nok til et brudd, feilen ble også rettet opp i ettertid. Utvalget mente imidlertid at det hadde vært fint om avisen hadde merket slike tidligere feil for publikum, og hva som i ettertid viste seg å være korrekt. Les PFUs uttalelse.