PFU om kildevern, identifisering og feil

Tolv klagesaker ble diskutert i PFUs siste møte før sommeren. Noen av dem angikk deler av Vær Varsom-plakaten som sjelden blir brukt.

Tillitsbrudd

En journalist prater med en kilde på telefon og tar opptak av samtalen. Etterhvert sier kilden at det han eller hun nå skal si, er «off the record». Journalisten publiserer ikke noe av det kilden sa «off the record». Imidlertid, noen år senere, gir redaksjonen opptaket til en annen redaksjon, som gjengir deler av opptaket. Utvalget felte TV 2  for dette på tirsdag. Utvalget mente at dette er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.6, som sier at upublisert materiale som hovedregel ikke skal utleveres til andre. Opplysninger gitt «off the record» er å anse som fortrolige opplysninger og skal ikke utleveres til andre uten at det eventuelt avtales med kilden. TV 2 ble derfor også felt på punkt punkt 3.5 (oppgi ikke navn på kilde for opplysninger gitt i fortrolighet) og 3.4 (kildevern).

Uklare premisser

Også i Trønder-Avisa ble det begått presseetiske feil i forholdet mellom kilde og journalist. Kilden hadde meldt seg til å stille opp som et «case» i en sak som skulle handle om ny forskning om det å komme for sent. Kilden hadde fått inntrykk av at hun skulle være en liten del av saken, men endte opp med å bli selve saken (både på forsiden og inne i avisen). Utvalget ga her avisen kritikk, og viste her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, som handler om å gjøre premissene klare overfor kildene. Utvalget mente at Trønder-Avisa skulle forvisset seg om at klager fullt ut forstod hvilken rolle hun fikk i artikkelen.

Samarbeid mellom aviser

Skal en redaksjon opplyse om at intervjuet som gjøres til egen avis, også kan bli publisert i en annen avis? En klagesak på tirsdag handlet blant annet om dette. Studentavisa Nærnett i Volda stilte spørsmål ved teknisk sjefs habilitet i forbindelse med utbedringen av en parkeringsplass som lå like ved idrettsforeningen, der teknisk sjef også hadde en lederrolle. Artikkelen ble også publisert i Næravisa og Sunnmørsposten, som ledd i redaksjonenes utvekslingsavtale. Utvalget mente imidlertid at det ikke kan være et absolutt presseetisk krav å orientere om muligheten for at andre redaksjoner også publiserer intervjuet, når teknisk sjef (og rådmannen), så tydelig visste at det de uttalte seg om, ville komme på trykk. Alle de tre innklagede aviser gikk dermed fri.

Små og store feil

Selvfølgelig gjør pressen feil. Noen feil er av mindre betydning for berørte, og konsekvensene kan enkelt begrenses ved at feilen rettes og beklages. Andre feil er så store at rettelser og beklagelser ikke oppveier for den publisistiske skaden som har skjedd.

Stavanger Aftenblad begikk en stor feil: Avisen ga feil informasjon om hvilket helikopter som var involvert i en helikopterstyrt. Selv om avisen var raskt ute med å rette og beklage, var ikke dette godt nok – presseetisk, mente utvalget. Her skulle avisen kontrollert opplysningene bedre (VVP punkt 3.2) og avisen skulle heller ikke presentert informasjonen uten forbehold, slik avisen gjorde.

Også Aftenposten tok feil da avisen på feilaktig vis knyttet en DNB-topp til et skatteparadis (del av Panama Papers-dekningen). Aftenposten beklaget feilen, men utvalget mente rettelsen/beklagelsen ikke var god nok sett i lys av hvor hardt feilen rammet klageren. Aftenposten ble derfor felt på både 3.2 (kontroll av fakta), 4.7 (identifisering ved klanderverdige forhold) samt 4.13 (rettelse av feil) og på 4.14. (samtidig imøtegåelse) fordi her skulle den omtalte (klager) fått mer tid og mulighet til å opplyse saken og besvare påstandene.

På feilaktig grunnlag ble lederen i Miljøpartiet de grønne (MDG) av nettavisen – via et blogginnlegg – beskyldt for noe hun og partiet ikke hadde ansvar for. Utvalget mente likevel at dette ikke var brudd på god presseskikk, og la stor vekt på at dette dreide seg om en politisk meningsartikkel. Videre mente utvalget at sentrale politikere til en viss grad må akseptere å bli utsatt for kritikk av nåværende forhold, selv om den politiske forgjengere hadde ansvaret. Men avgjørende for utvalget var det her at feilen raskt ble rettet, og at klager raskt fikk slippe til orde med tilsvar. Utvalget benyttet imidlertid klagesaken til å minne redaksjoner om at det bør komme fram i korrigerte artikler at de faktisk er korrigert, og hva som er endret.

Også avisa Sør-Trøndelag gikk fri i en klage som gjaldt påstander om feil. Ifølge klager hadde avisen publisert feil i en «faktaboks» om ham. Feilen gjaldt påstander om at klager var dømt for vold mot en 14-åring. Siden påstand stod mot påstand, ble dommen etterspurt, og dommen bekreftet opplysningen. Utvalget uttalte imidlertid på generelt grunnlag at mediene være varsom med å videreformidle opplysninger og påstander fra andre medier og nettsteder uten å ha foretatt en selvstendig kontroll av fakta. Jo sterkere påstandene er, desto viktigere blir denne selvstendige kontrollen.

Bildebruk

En annen sak som skapte engasjement under tirsdagens møte, var Bergensavisens referat fra en fotballkamp. En kilde ble i artikkelen sitert på at det skulle ha forekommet homohets fra supporterne til det ene laget. Det ble publisert et bilde fra tribunen. Utvalget endte med kritikk av avisen på grunn av bildebruken, VVP punkt 4.12. Utvalget mente at avisen gikk for langt i å kaste mistanke over personer som kunne identifiseres i sitt lokalmiljø, og som ikke hadde fått anledning til å forklare eller forsvare seg.

Om å få forsvare seg

Også en saueholder i Troms skulle vært kontaktet av avisen Nye Troms i en sak der hans sauedrift ble hengt ut i en rapport fra Mattilsynet. Gitt omtalens innhold og de påstander som fremkom i tilsynsdokumentet, mente utvalget at mannen skulle vært kontaktet som en del av kildearbeidet, jfr Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et leserinnlegg publisert om samme sak, ble også felt. Innlegget inneholdt så sterke beskyldninger mot saueholderen at det ikke skulle vært publisert i den form det fikk. Her viste utvalget til VVP punkt 4.1, om medienes plikt til å legge vekt på saklighet og omtanke.

Bilder fra ulykker

Mediene skal avstå fra å identifisere omkomne eller savnede inntil nærmeste pårørende er underrettet.  Identifisering betyr her alle opplysninger som enkeltvis eller samlet kan føre til identifikasjon. Her er PFU strenge. Akershus Amtstidene ble innklaget for at de via bildene skulle ha identifisert hvem som var involvert i en ulykke. Akershus Amtstidende gikk imidlertid fri i klagesaken som gjaldt en dødsulykke fordi det ikke fantes dokumentasjon på at avisen skulle ha publisert et slikt bilde.

Tidligere oppsummeringer:

2016:

Mai > April > Mars > Februar. > Januar

2015:

Desember > November > Oktober  > September > August >Mai > April > Mars > Februar > Januar