Ingen liker å bli lurt
Flere klagere i sakene PFU behandlet torsdag følte seg lurt av mediene. Her en oppsummering av de elleve mars-uttalelsene.
Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom journalistisk materiale på den ene siden, og ikke-journalistisk materiale på den andre. Derfor snakker vi ofte om viktigheten av tydelig merking. Det skal være åpenbart for publikum hva som er hva.
Reklame?
Sponsing av underholdningsprogram er presseetisk akseptabelt, men sponsorer skal ikke ha påvirkning på innholdet. Dette slo PFU ned på i et Camp Senkveld-innslag som handlet om oddsen, og var sponset av Norsk Tipping. Det ble vist til punktene 2.6 (skillet journalistikk og reklame) og 2.8 (sponsing og produktplassering) i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Programlederne i Camp Senkveld dukket også opp i tilsvarende roller i et reklameinnslag for Norsk Tipping kalt Camp Grasrot, som ble delt på Senkvelds Facebook-sider, og utvalget mente dette var en uakseptabel rolleblanding. Det ble vist til VVP-punkt 2.2 (rolleblanding). Les hele saken her.
Fiksjon?
På slutten av TV 2 Nyhetene ble den nye fiksjonsserien, «Hvor er Thea?», promotert. Problemet var imidlertid at programreklamen fremstod som en helt vanlig nyhetssak og var egnet til å villede publikum på en måte som PFU mente var et brudd på god presseskikk. Det ble vist til punkt 2.6 i VVP. Les mer.
Humor?
Det skal være stor takhøyde innenfor humorsjangeren med rom for å spisse, forenkle og forvrenge. Men også her finnes det et tak. Å komme med sterke, belastende og usanne påstander om f.eks. hva enkeltpersoner har sagt eller gjort, er ikke alltid greit, og spesielt ikke hvis påstanden kommer i en sammenheng der det humoristiske ikke er like tydelig. Utvalget mente Natt og Dag gikk for langt i en humorartikkel og konkluderte med kritikk. Les mer.
Et tenkt eksempel?
I et leserinnlegg i Kragerø Blad Vestmar ble det gjennom et påstått tenkt eksempel, rettet sterkt kritikk mot barnevernet. Problemet var imidlertid at eksempelet var svært detaljert og formulert på en måte som gjorde at det ikke fremsto særlig «tenkt». Flere klaget til PFU og mente innlegget handlet om en barnevernssak de kjente til. PFU kunne ikke vite, men utvalget mente redaksjonen skulle gjort mer for å forsikre seg om at det ikke handlet om en konkret sak, og redigert innlegget slik at det tydelig framstod som et tenkt eksempel. Det ble vist til punkt 3.2 i VVP, som gjelder kildekritikk og kontroll av opplysninger. Les mer.
Kritisk journalistikk
Kritisk journalistikk vil naturlig nok oppleves som både ubehagelig og belastende for den som utsettes for kritikken. Det er derfor svært viktig at det mediene publiserer er korrekt, og at den kritiserte får gode muligheter til å forsvare seg.
I Budstikka hadde redaksjonen satt et kritisk søkelys på økonomiske forhold i et barnehageselskap. Utvalget mente Budstikkas omtale var i kjernen av pressens samfunnsrolle. PFU kom imidlertid til at Budstikka skulle vært noe mer presis i sin fremstilling av enkelte forhold, og at redaksjonen særlig i ett tilfelle skulle gjort mer for å sjekke om det var grunnlag for å påstå det de påstod. PFU konkluderte med kritikk på punkt 3.2 i VVP. Les mer.
Adresseavisen hadde i flere artikler rettet et kritisk søkelys på samarbeidsproblemer i Trondheim Havn, og spesielt gjaldt kritikken styrelederen. Utvalget diskuterte hvorvidt det var dekning for å vinkle omtalen slik avisen gjorde, om styrelederen hadde fått tilstrekkelig anledning til å ta motmæle, og om fremstillingen var tilstrekkelig balansert. Utvalget påpekte at Adresseavisen kunne gjort mer for å synliggjøre styrelederens avvisning av påstandene om samarbeidsproblemer, men landet til slutt på at omtalen var innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget minnet imidlertid mediene om at redaksjoner som driver en sak fremover gjennom kritisk granskning, må være oppmerksomme på at egne meninger ikke blandes inn i nyhetsjournalistikken. Les mer.
Anmeldelser
Hvem som helst kan anmelde noen, og mediene skal derfor være varsomme med å navngi personer på et tidlig stadium. At anmeldelsen også gjelder en kjent person, betyr ikke nødvendigvis at det foreligger et berettiget informasjonsbehov. Spesielt ikke når saken gjelder en konflikt mellom to tidligere ektefeller, og en barnefordelingssak er en del av konflikten. Nettavisen ble felt på både punkt 4.7 (identifisering) og punkt 4.8 (omtale av barn) i forbindelse med en slik sak. Les her.
Overgrepssaker
Å omtale barn i forbindelse med påståtte overgrepssaker krever stor varsomhet. Telemarksavisa intervjuet en far som var frifunnet for påstandene om overgrep mot datteren. De omtalte var anonymisert, men PFU mente avisen gjennom sin til dels detaljerte omtale, ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til konsekvensene omtalen kunne få for barnet. Det ble vist til punkt 4.8 i VVP. Les mer.
Sjekk saken
Tidens Krav påstod i en artikkel at en fotballspiller hadde slått til en motstander med knyttet neve. Avisen hevdet den hadde sjekket opp hendelsesforløpet med flere andre kilder. Utvalget mente imidlertid at her skulle avisen undersøkt hva fotballspilleren som ble anklaget for volden, selv mente hadde skjedd, og tatt forbehold. Dette ble en klassisk fellelse på tvilling-punktene 4.14 (imøtegåelse) og 3.2 (kontroll av opplysninger) i VVP: Den angrepne part vil ofte være en sentral kilde for å kontrollere opplysningene som skal publiseres. Les mer.
Hensynet til pårørende
NRK varslet nære pårørende i forbindelse med omtale av en død person i programmet «Datoen», men en misforståelse førte likevel til at pårørende var uforberedt da programmet ble sendt. Utvalget mente det hadde vært fint om NRK hadde informert om sendetidspunktet, men at NRK ikke gjorde dette, var ikke alvorlig nok til et presseetisk brudd. Les mer.
Rana Blad publiserte bilde av en avdød kvinnes hus før pårørende var varslet, og ble felt på punkt 4.6 (hensyn til pårørende) i VVP. Pårørende skal ikke få dødsbudskap gjennom mediene, og mediene må forsikre seg om at pårørende er varslet. Les mer.