Ikke godt nok merket, sa PFU.

Aftenposten med sitt reklamebilag ble denne uka felt i PFU. Det ble også fire andre medier. Les kortversjonen av ukas uttalelser.

En kvinne skriver kritisk på Facebook om en asylsøker hun har sett i en butikk med store mengder brød i en trillevogn. Hun legger også ut et bilde av asylsøkeren. Avisa Finnmarken lager en nyhetssak om kvinnens Facebook-aktivitet. Kvinnen er anonym i nyhetsartikkelen. Dagen etter følger avisa opp med en lederartikkel der kvinnen navngis. Er det presseetisk greit?

Ja, mente utvalget og frikjente avisa. At kvinnen har over tusen følgere på Facebook, mente utvalget gjorde både henne, og det hun skrev, godt kjent for en vid krets. Utvalget vektet her betydningen av at offentligheten ble orientert om en slik publisering fra kvinnen mer enn at hun forble anonym i avisa. Utvalget viste imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om retten til å komme med tilsvar.

Unge lovbrytere

Trønder-Avisa omtalte et narkotikaproblem (kjøp, salg og oppbevaring) ved en skole. Klager mente dette var helt feil, fordi saken var at litt narkotika (0,1 g) var funnet hjemme hos klager, på sønnens soverom. Selv om påstand sto mot påstand, viste utvalget til at avisa hadde åpne kilder bak opplysningene (politi, skole). Omtalen var også av generell karakter og pekte ikke mot noen enkeltelever. Utvalget mente derfor at avisa hadde kildegrunnlag for omtalen, og at artikkelen derfor ikke var i strid med VVP punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Birkenes Avisa ble imidlertid felt i en sak der utvalget mente at avisa ikke greide å anonymisere en straffedømt tenåring godt nok. Navn og bilde var ikke publisert, men det ble opplyst om både alder, kjønn, bosted og skole i artikkelen. Utvalget mente det ble for mange identifiserende opplysninger gitt den dømtes lave alder. Selv om utvalget presiserte at vold og trusler mot og mellom barn er et alvorlig forhold, og må kunne omtales av mediene, så må man ikke røpe identiteten til barn i rettssaker, jf. VVP punkt 4.8.  Ifølge VVP 4.7 må man utvise særlig varsomhet i saker som gjelder unge lovbrytere, spesielt de som er under 18 år. Les mer her.

Om å rydde opp etter seg

Å bruke et bilde i en annen sammenheng enn det bildet er tatt for, skal man være forsiktig med. Hamar Arbeiderblad (HA) bommet i en slik sak. Klager ble urettmessig knyttet til et klanderverdig forhold han ikke var involvert i. Et klart brudd på VVP punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng. Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 pålegger mediene «å rydde opp etter seg» når man har gjort feil. HA var raskt ute med å rette og beklage på papir – men glemte nettet. Videre må en rettelse få en viss oppmerksomhet, om den skal ha noen hensikt. Utvalget mente her at rettelsen/beklagelse i HA papir var for lite fremtredende i forhold til feilen som var gjort. Les mer.

4.14 – vår gjenganger

Når en rådmann anbefaler politikerne å gå til sivilt søksmål mot en navngitt person etter at en anmeldelse mot samme person, om grovt underslag, er henlagt som intet straffbart forhold, og rådmannen gjentar beskyldninger i sin kommenter til henleggelsen, ja – da har denne personen rett til å få forsvare seg samtidig. Det skjedde ikke i Moss Avis som ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Avisa Nordland gikk imidlertid fri i en 4.14-klage mot en kronikk, der daglig leder i publikasjonen Bodø Nu ble angrepet. I kronikken ble det blant annet påstått at «daglig leder favoriserer sine venner i eget medium». Utvalget mente dette var en type kritikk som utløser tilsvarsretten (4.15), og at det ikke var sterke faktiske beskyldninger som skulle utløst en imøtegåelsesrett (4.14)

I løpende debatt må det være åpning for at andre kan feiltolke ens meninger og uttalelser, sa utvalget i en klagesak mot Bergens Tidende (BT). Klager (Byggmestrenes takseringsforbund) mente Forbrukerrådet hadde tolket tidligere uttalelser fra dem i avisa BT feil, og på feilaktig grunnlag fyrte løs mot dem. Klager mente det var brudd på VVP punkt 4.14. Utvalget mente tilsvarsretten VVP 4.15 var det riktige her, og at klager gjennom sitt tilsvar hadde fått mulighet til å ta til motmæle og korrigere bildet meningsmotstanderne tegnet av dem. Utvalget påpekte for øvrig at et tilsvar ikke trenger ha samme plass og størrelse som innlegget det svarer på.  Les mer.

Journalistikk og reklame

Mange aviser har fordelskort. Det vil si kort som gir abonnentene ulike rabatter i butikker etc. Avisa Opdalingen skrev flere redaksjonelle artikler om sitt fordelskort. Klager mente dette var i strid med Vær Varsom-plakatens krav til at journalistikk ikke skal framstå som reklame (VVP punkt 2.7). Det er ikke er noe presseetisk forbud mot å omtale egne kommersielle produkter, sa utvalget, men omtalen må være journalistisk motivert. I dette tilfellet mente utvalget at artiklene i for stor grad framsto som reklame: «En slik omtale, i den form den hadde i det påklagede tilfellet, hører etter utvalgets mening hjemme på annonseplass. [..] Opdalingen har brutt god presseskikk.»

Et reklamebilag distribuert sammen med Aftenposten ble gjenstand for lang debatt i PFU denne uken. Klager mente at bilaget framsto som et redaksjonelt produkt, og at publikum forvekslet kommersielle artikler som redaksjonelle. Flertallet var enig med klager, men endte på kritikk, en mildere form for fellelse, på VVP punkt 2.6. Flertallet mente at Aftenposten skulle merket bilaget på en tydeligere måte. Det ble også påpekt at bilagets forside var altfor lik Aftenpostens. Mindretallet derimot mente at skillet var opprettholdt og tydelig, nettopp fordi det var et eget bilag, adskilt fra Aftenposten, samt at det var merket annonse.

Også en klage mot Nettavisen skapte debatt i utvalget. Klagen gjaldt et blogginnlegg der bloggeren hyllet bilmerket Mini. Klager følte seg lurt og mistenkte blogginnlegget for å være skjult reklame. Utvalget mente også at innlegget framsto noe uklart, men la til grunn Nettavisens påstand om at det var redaksjonelt, og påpekte at det burde vært tydeligere merket som en blogg på Nettavisens forside, noe Nettavisen var enig i. Flertallet la imidlertid avgjørende vekt på at dette var en meningsytring; et synspunkt fra en blogger. Det er ikke noe krav i presseetikken om at tekster skal inneholde kritikk og motforestillinger. Nettavisen gikk derfor fri. Mindretallet var imidlertid ikke enig. De mente bloggteksten framstod som reklame og endte på kritikk (2.7). Les mer her.

Tidligere oppsummeringer:

2016:

April > Mars > Februar. > Januar

2015:

Desember > November > Oktober  > September > August >Mai > April > Mars > Februar > Januar