Oppsummering av ukas fellelser
Her er en oppsummering av denne ukas PFU fellelser. Og som tidligere må vi minne om at hver sak er unik. Uttalelsene fra PFU skal derfor ikke tolkes som absolutte og generelle.
Journalistikk vs butikk
Det endte med en fellelse av VGs Min Motes kjøpslenker til egen butikk. Flertallet gikk inn for at dette var et brudd på både Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 (avvis alle forsøk), punkt 2.7 (digitale lenker) og Tekstreklameplakaten. Utvalgets Alexandra Beverfjord tok dissens med kritikk på punkt 5 i Tekstreklameplakaten. Kritikk er også en fellelse, men en mildere sådan.
Flertallet fant nettartikkelens lenker til kjøp via SoBazaar, der VG henter inntekter, problematisk. «Etter utvalgets mening framstår denne samlede presentasjonen som uklar og forvirrende for leseren, og er derfor ikke i tråd med kravet til et klart skille, slik det kreves i punkt 2.6. I tillegg vises det til punkt 2.7, som spesifikt sier at kravet til skille også gjelder ved lenking, i dette tilfellet til eksterne kommersielle sider, der avisen har en direkte fortjeneste av et eventuelt salg.»
Både mindretallet og flertallet gikk imidlertid for fellelse på Tekstreklameplakaten og mente at de påklagede tilfellene ikke var tydelig nok i sitt skille mellom journalistikk og (egen) butikk.
Og her kan du høre PFU-debatten om denne saken om igjen.
Reklame
Også magasinet Det Nye ble felt av PFU. Det gjaldt forsiden, der en modell var kledd opp i klær fra en annonsør. Derfor hadde Det Nye merket forsiden med en P (for produktplassering) nederst i venstre hjørnet. Dette var ikke greit, sa PFU og påpekte at «P-en er en juridisk konstruksjon som er pålagt tv-medier. I presseetikken har en merking av sponset innhold ved bruk av en P ingen rolle.»
Presseetikkens regler sier at er innholdet sponset, skal det være tydelig merket som reklame. PFUs konklusjon ble derfor: «Slik utvalget ser det, har Det Nye valgt å merke annonseforsiden utydelig, både med hensyn på merkingens uttrykk – en P – og dernest plasseringen av denne, som utvalget mener er svak og perifer. Det Nye har derfor ikke i tilstrekkelig grad opprettholdt et klart skille mellom redaksjonelt og kommersielt materiale, […]»
4.14 – igjen
Når du omtaler en sak for første gang, og utsetter noen for sterke beskyldinger, så må du kontakte den som blir beskyldt selv om beskyldingene fremsettes på kommentarplass. Utvalget har sagt at det er stor takhøyde for kommentarer, men de presseetiske regler må også gjelde her. I dette påklagede tilfellet ble en tidligere romanse mellom to politikere omtalt. Det ble påstått at forholdet hadde påvirket politikken. Utvalget mente det var helt greit å omtale denne romansen, men ikke uten at klager fikk en mulighet til å komme med sin versjon. Utvalget uttalte «Som følge av omtalen er det likevel flere påstander som også treffer klageren, hennes privatliv og hennes virke som politiker. Porsgrunns Dagblad skulle derfor gitt klageren en mulighet til å kommentere og eventuelt oppklare ukorrekte opplysninger. Kravet om samtidig imøtegåelse gjelder også der påstander fremkommer i en kommentarartikkel.»
Avtalebrudd
En av de vanskelige sakene i går var en tilsynelatende liten, men prinsipielt vanskelig sak. Saken gjaldt en avis som i forbindelse med en minnelig ordning hadde inngått en avtale med kilden om at avisen i omtale av en byggesak alltid skulle kontakte kilden før publisering. Så hadde ikke skjedd ved den innklagede publiseringen. Utvalget endte til slutt med å måtte felle avisen, fordi det fremsto klart at premissene var brutt (jfr. VVpl 3.3) – selv om publiseringen som sådan ikke brøt med Vær Varsom-plakaten. Utvalget kom samtidig med en nokså sterk anbefaling om ikke å lage avtaler med kildene som hindrer fri journalistikk.
Ulykker – vær varsom!
Når du skal skrive om ulykker der den omtalte bør anonymiseres, er det ikke alltid nok å bare sladde registreringsnummeret på en bil. Redaksjonen må også tenke på om det publiseres andre opplysninger som til sammen kan identifisere vedkommende. Denne uken ble en avis felt for å ha omtalt en ulykke der promillekjøring var en mulig årsak, og avisen gikk for langt i detaljene. Utvalget sa: «Selv om bilens kjennetegn ikke var synlig, mener utvalget at kombinasjonen av bildebruk, adresse, biltype og -merke, alder og kjønn, gir så mange identifikasjonstegn at anonymiseringen ikke kan anses å være tilstrekkelig.»
Arbeidsprosess
De fleste aviser har faste eksterne skribenter som leverer kommentarstoff, for eksempel til lørdagsspalter etc. Denne uken ble en avis felt for en slik kommentar. Kommentaren gjaldt skribentens møte med en barndomsvenn i Oslo, en barndomsvenn som hadde blitt narkoman, noe som fikk skribenten til å reflektere omkring to ulike verdener.
Utvalget uttalte «Til tross for skribentens gode hensikt, og til tross for at klager er anonymisert for et bredt publikum, mener utvalget likevel at den samlede belastningen som klager utsettes for, er urimelig. Klager blir intetanende utgangspunkt for en spalte med betraktninger om hans liv og levnet – og mulige endelige skjebne. Som sådan burde han vært orientert om publiseringen og eventuelt fått muligheten til å korrigere tittelen.» Utvalget mente avisen derfor ikke hadde vist tilstrekkelig hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen og konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9.
Bildebruk
Videre ble et leserinnlegg, publisert i Sandefjords Blad, felt. Her var det koblingen mellom leserinnlegget og bildebruken som var problematisk. I selve leserinnlegget ble barnegospelkoret Soul Children oppfordret til å vie barna på Gaza mer oppmerksomhet. Avisen hadde illustrert leserinnlegget med et bilde fra barnekoret, og utvalget uttalte at «sammenstillingen av bilde og tekst knytter barna til innskrivers anklager, som igjen berører en følsom og til tider opphetet debatt om konflikten mellom Israel og Palestina. Følgelig har utvalget forståelse for at enkelte av barna opplevde eksponeringen ubehagelig, slik det fremholdes i klagen. Til vurdering kommer det også at flere av barna er lett gjenkjennelige på bildet, og at redaksjonen ikke innhentet samtykke fra barnas foresatte.»
Usikre fakta – konstaterende tittelbruk
Når du sitter med en sak der det hersker to ulike og motstridende versjoner, så må mediene være forsiktig med å opptre konstaterende. I dette tilfellet gjaldt det en mulig hvalkollisjon. Øyenvitner mente en båtfører hadde kjørt på en hval, båtføreren hevdet det motsatte. Utvalget endte på kritikk og uttalte: «I forbindelse med saken hadde redaksjonen også kontaktet den angrepne båtføreren, klageren, for at han skulle få gi sin versjon av saken. Klageren nektet for å ha kjørt på hvalen. Redaksjonen valgte likevel å feste lit til andre vitner da den fremstilte saken som at klager «kjørte på hval». Slik utvalget ser det, burde redaksjonen tatt forbehold i sin presentasjon, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. om kontroll av opplysninger, og på den måten sikret at overskriften ikke gikk lenger enn det var dekning for i stoffet, jfr. plakaten punkt 4.4.»
Skjulte opptak
Utvalget felte også Dagbladet i en sak om utenlandske leger som til tross for lovbrudd i Norge kan jobbe videre i utlandet. Utvalget mente temaet var svært viktig og hadde stor samfunnsmessig betydning. Men utvalget mente avisen ikke hadde god nok grunn til å benytte seg av skjulte opptak «Utvalget mener imidlertid at Dagbladet kunne ha fått bekreftet at klager jobbet på det tyske sykehuset uten at et intervju med legen måtte gjennomføres med skjult kamera. Utvalget kan ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg avdekke på annen måte. Følgelig mener utvalget at Dagbladets publisering av skjulte opptak, er i strid med VVPs punkt 3.10. Publikum blir heller aldri gjort oppmerksom på at legen ikke er klar over at han blir filmet.»
Dagbladet ble også felt for en tittel som gikk lenger enn det var dekning for i stoffet. «Dagbladets bruk av klagers sitat, «– Jeg er som en gud», i tittel og undertittel fremstår misvisende. Utvalget er av den oppfatning at klager, med denne uttalelsen, mente å uttrykke at han ikke har gjort noe kritikkverdig i sin nye jobb, og at ordvalget således bærer preg av at norsk ikke er klagers morsmål. Klager korrigerte da også seg selv umiddelbart. Selv om denne nyanseringen fremkommer i saken, mener utvalget at Dagbladets tittel er i strid med VVPs punkt 4.4., der det heter at overskrifter ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.»
Alle sakene, sammendrag og uttalelse, kommer om kort tid i PFU-basen.