Flere klager PFU ikke kan behandle

Av de 85 klagene vi har mottatt i januar og februar, må langt flere avvises i år enn på samme tid i fjor.

PFU-sekretariatet mottok omtrent samme antallet klager i de to første månedene av 2015 som i år. Til forskjell fra i fjor har vi imidlertid i år vært nødt til å avvise eller foreslå avvisning i langt flere klagesaker. Dette gjelder rundt 30 mottatte klager.

Klager er ikke selv rammet

Mange av henvendelsene og klagene vi får, dreier seg om synspunkter – hva folk mener om det som publiseres. Det er mye man kan mene noe om, reagere på og være uenig i, men det er likevel ikke alt som dreier seg om presseetiske problemstillinger og som kan bli gjenstand for en PFU-behandling.

PFUs klageordning og Vær Varsom-plakaten er i første rekke ment å beskytte enkeltpersoner mot unødig krenkende og skadelig publisitet. Derfor heter det i PFUs vedtekter:

«Dersom klager ikke er identisk med den eller dem saken gjelder, skal det som hovedregel innhentes samtykke fra disse.»

Alle kan altså i utgangspunktet klage til PFU, men er man ikke selv rammet, må man ha samtykke fra den omtalen gjelder. Dette er en hovedårsak til at mange av klagene vi mottar ikke kan behandles – det påkrevde samtykket mangler eller blir ikke innhentet.

Bakgrunnen for samtykke-kravet henger sammen med PFUs prinsipp om åpenhet og offentlighet. En «fellende» uttalelse – det vil si saker som ender med konklusjonen «brudd på god presseskikk» eller «kritikkverdig» – skal publiseres av den innklagede redaksjonen. Vi vet at mange ikke ønsker noe mer omtale av en sak, og heller ikke alle føler seg krenket. Ved enhver klage vi mottar, må vi derfor forsikre oss om at de(n) direkte berørte, er innforstått med at saken er klaget inn for PFU.

Generelle klager

En stor del av klagene som PFU behandler, gjelder saker som kun er omtalt lokalt, og som aldri når rikspressen eller får nasjonal oppmerksomhet. Men enkelte hendelser og nyheter blir naturlig nok gjenstand for omtale «overalt». Slike saker, særlig når de involverer tragedier, menneskeskjebner eller store konflikter, utløser gjerne reaksjoner som går på «medienes generelle dekning», det vil si at klager ikke har pekt på en konkret publisering eller en enkelt redaksjon.

Også slike klager er noe PFU-sekretariatet må avvise. PFU har ikke mandat til å overvåke medienes dekning av én sak, men må basere seg på klager knyttet til konkrete publiseringer.

Ett eksempel på den typen klager som PFU har vært nødt til å avvise i januar og februar, er klager på omtalen av 13-åringen som døde i Valdres nyttårsaften. Her har vi mottatt klager som ikke er rettet mot bestemte redaksjoner og publiseringer, og som derfor blir uhåndterlige for PFU. I tillegg har klagene også forutsatt et samtykke.

En annen publisering som utløste en rekke reaksjoner i januar, var NRK P3s intervju med Nano, den 20 år unge kvinnen som sier hun føler seg som en katt. Også i disse klagene kreves det samtykke.

En klagebehandling på det jevne

Selv om flere klager må avvises, viser oversikten for de to første månedene av året at mengden klager som er behandlet, er stabil: PFU har hittil hatt rundt 90 klagesaker på sitt bord, noe som er omtrent identisk med antallet på samme tid i fjor.

Mens litt flere saker er løst gjennom minnelige ordninger og/eller trukket hittil i år (10 mot 8), ble det på samme tid i fjor avgitt litt flere uttalelser (etter full behandling): 29 i fjor, 20 i år. Antallet fellelser ligger imidlertid likevel omtrent som i fjor:

	Antall uttalelser	BRUDD	KRITIKK	IKKE BRUDD
2016	20	12	2	6
2015	29	10	2	17

 

Også antallet saker som har gjennomgått forenklet behandling ligger på det jevne: 35 i år mot 38 i fjor.

	Antall saker	Forenklet	Minnelig ordning / trukket
2016	45	35	10
2015	46	38	8

 

Hva syndes det mot?

Halvparten av fellelsene (brudd eller kritikk) i år handler om retten til samtidig imøtegåelse (Vær Varsom-plakatens punkt 4.14). Til sammenligning henviste PFU til dette punktet i kun to tilfeller på samme tidspunkt i fjor. Vi i PFU-sekretariatet merker oss også at en stor del av klagene som er mottatt hittil i år, handler om dette, spørsmålet om samtidig imøtegåelse var påkrevd eller ei.

Et annet punkt i Vær Varsom-plakaten (VVp) som PFU ofte henviser til i tilknytning til punkt 4.14, er punkt 3.2, om redaksjonens plikt til å kontrollere opplysninger og opptre kildekritisk. Tre redaksjoner har blitt felt på dette punktet i år, mot to i fjor.

For øvrig er det totalt vist til 11 ulike punkter i Vær Varsom-plakaten i PFUs begrunnelser for brudd hittil i år, mens det ble vist til 12 forskjellige punkter i de fellende uttalelsene PFU avga i januar og februar 2015. Med andre ord er det spredning i årsaken til at mediene begår presseetiske overtramp:

VVp-punkter PFU har henvist til i sine «fellende» uttalelser:	2015	2016
1.5		1
2.2	1	1
2.3	1
2.4	1
2.6		2
3.2	2	3
3.3	1
4.1		2
4.3	1
4.4	1	1
4.5	1
4.6	1
4.7	3	1
4.11		1
4.12		1
4.13	1	2
4.14	2	7