FASTE MEDLEMMER

Hilde Haugsgjerd, 58 år, sjefredaktør i Aftenposten, tidligere også i Dagsavisen. Hun har også jobbet som journalist og kommentator i Dagbladet, og som informasjonsdirektør ved Rikshospitalet.

John Olav Egeland, 59 år. Egeland har vært knyttet til Dagbladet i mer enn tretti år, både som journalist, i en rekke redaktørstillinger og også som sjefredaktør. Prisbelønnet kommentator.

Marit Rein, 48 år, journalist i avisa Nordlys, hvor hun også har arbeidet som vaktsjef, reportasjeleder og redaktør. Arbeidserfaring også fra Bladet Vesterålen, Norges Fiskarlag og Altaposten.

Øyvind Brigg, 57 år, leder av utenriksavdelingen i TV 2, USA-korrespondent 2007-2009, politisk kommentator, utenriksreporter, programleder i Nyhetskanalen og ansattes representant i styret i TV 2 i sju år.

Henrik Syse, 44 år, filosof tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO), fra 2005 til 2007 leder for eierskapsgruppen i Norges Banks Investment Management, som arbeider med Oljefondets aksjonærrettigheter.

Camilla Serck-Hansen, 50 år, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hennes primære forskningsområde er filosofihistorie. Ekspert på Immanuel Kant, kritisismens grunnlegger. Har vært nestleder i styret for Senter for menneskerettigheter.

Eva Sannum, 35 år, arbeider som tekstforfatter i Try Reklamebyrå. Leste språk og jobbet flere år i internasjonal motebransje før hun utdannet seg ved Westerdals School of Communication.

VARAMEDLEMMER

Ellen Arnstad, 45 år, sjefredaktør i HENNE, tidligere journalist i Norsk Ukeblad og Nå, og journalist, reportasjesjef og redaktør i Allers. Startet i lokalavisen Akers Avis/Groruddalens Budstikke.

Kirsti Nielsen, 58 år, har jobbet i lokalaviser siden 1978. Siden 1994 har hun vært sjefredaktør i Rana Blad, fra høsten 2008 også eneleder i samme avis.

Håkon Borud, 41 år, sjefredaktør i Tønsbergs Blad, tidligere nyhetsredaktør både der, i Kanal 24 og i Dagsavisen. Har også vært nyhetsreporter i Drammens Tidende og i Aftenposten.

Hege Holm, 49 år, har jobbet i NRK som journalist i over 20 år, ved flere distriktskontorer, i Dagsnytt Atten og i nyhetsavdelingen på Marienlyst. Har også erfaring fra VG, lokalavis, SFT og LO.

Line Noer Borrevik, 47 år, reporter og vaktsjef i Stavanger Aftenblad, hvor hun også har vært leder og journalist på politikk og næringsliv. Kom til Aftenbladet i 1994, fra Dagens Næringsliv. Redaktør i Universitas i 1991.

Martin Rieber Sparre, 36 år, journalist med privatøkonomi som spesiale i dn.no. Jobbet i NRK (NRK Nordland, Sporten, Dagsnytt, Dagsrevyen og Forbrukerinspektørene) 1999-2006, i Bergens Tidende 1966-1999.

Stig Inge Bjørnebye, 40 år, konsulent og skribent, tidligere fotballspiller og fotballtrener. Har spilt for Eleverum, Strømmen, Kongsvinger, Rosenborg, Brøndby, Liverpool og Blackburn. Han spilt 75 A-landskamper.

Gry Cecilie Sydhagen, 36 år, norsk næringslivsleder, grunnla databedriften Metizoft i 2006, bosatt i Herøy. I 2009 kåret til årets kvinnelige gründer av Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet.

Reidun Førde, 60 år, professor ved Senter for medisinsk etikk. Tidligere medlem og leder av Rådet for legeetikk. Fikk i 2008 den første Akademikerprisen for sin innsats med å belyse etiske dilemmaer i helsevesenet.

Georg Apenes, 70 år, pensjonist bosatt i Fredrikstad, direktør i Datatilsynet 1989-2010, advokat og debattant, stortingsrepresentant for Høyre 1977-1989, journalist og redaksjonssekretær i Fredriksstad Blad 1971-1977.

Før programmet

1.0    Jørgen Lorentzen til forskning.no 23.11.2007:

- Vi ser ikke noe særlig på biologi. Det er ikke så viktig i forhold til forståelsen av kjønn. Biologien er interessant i det øyeblikk den blir utydelig, eller grensene blir brutt - for eksempel ved transseksualitet, sier Lorentzen

- Biologien er der, men den er ikke vesentlig for å forstå produksjon og reproduksjon av kjønnsforskjeller i verden i dag, sier Lorentzen.

1.1 Jørgen Lorentzen i DN 29.03.2008:

- Hva er forskjellen på kvinner og menn?

- Biologisk er forplantningssystemet den eneste forskjellen, sier Lorentzen.

I intervju 1.

1.2 04:16
H: Ofte sier folk: Menn er sånn, kvinner er sånn. Hva mener du?

J: Det mener jeg er helt feil, det tyder på at vi skulle være noe spesifikt fra fødselen av.

1.3 08:58
H: Så man vet egentlig ikke om det er noen forskjeller eller ikke?

J: Nei, men man har jo nå i ganske lang tid lett etter genetiske eller hormonelle forskjeller eller hvilke betydning de hormonelle forskjellene har. Man finner ikke spesifikke, betydningsfulle genetiske forskjeller som gjør at vi må gjøre ting på forskjellig måte eller tenke eller føler på forskjellig måte.

1.4 29:35
H: Så forskjellen mellom gutter og jenter er kjønnsorganet?

J: Ja jeg mener det. Alt som ikke har med det reproduktive systemet å gjøre, det er ikke bare den der nede, det er litt mer enn det.

H: Hva da?

J: Det er bryster og hår og høyde og muskelmasse og en del andre ting. Men alt utenom det da, er ingen forskjell.

H: Følelser, interesser…(Snakker i munnen på hverandre)

J: Emosjonalitet, interesser, intelligens, kapasitet er i utgangspunktet likt fordelt, så kan man utvikle det til hva man vil.

1.5 42:45
H: Tenker du at dette er så plastisk at alt er mulig, at kvinner kan gjøre alt, at menn kan gjøre alt, du kan finne samfunn hvor ting er byttet om?

J: Det er en grunnlære mener jeg nesten. Dessverre har vi levd i 200, 300 år i den tro at menn gjør det og kvinner gjør det. Men vi er som du sier plastiske, det er ingen grenser for hva kvinner kan gjøre og menn kan gjøre, i forhold til det som er det viktige, nemlig oppførsel, emosjonalitet, adferd, evner vi har.

1.6 44:30
H: Så nye forventninger og andre forestillinger til kjønn vil også kunne endre i alle mulige retninger.

J: Ja, altså jeg mener jo da. Og jeg vil kunne få bekreftet fra en del moderne biologer at det er et kontinuum biologisk på en måte mellom kvinner og menn.

1.7 51:20
Men går det ikke an å tenke begge deler at vi er besatt av å finne forskjellen mellom mann og kvinne og at det faktisk er forskjeller mellom menn og kvinner. Går det an å tenke begge deler?   

J: Altså noen tenker det, men som sagt, min påstand er at det ikke er forskjeller ut over det som har med det reproduktive systemet å gjøre. Det at vi skal reprodusere oss selv som art, kjønnsorganene våre.

Intervju 2.
Her blir Lorentzen forelagt forskningen og teoriene til Richard Lippa (psykolog), Trond H. Diseth (psykiater), Simon Baron-Cohen (psykolog og psykiater) og Anne Campbell (evolusjonspsykolog) som sterkt indikerer at det er medfødte gjennomsnittsforskjeller mellom menn og kvinner hva angår interesser, følelser og egenskaper som påvirker ulik kjønnsrolleatferd.

1.8 18:15
”Jeg tror ikke noe på at det er biologisk bestemt.”

1.9 27:35
”Jeg har ikke sett at det er bevist fra genetisk og biologisk hold at det er noen systematiske forskjeller mellom atferd, intelligens og emosjonalitet.”

1.10 28:45
”Så langt har ikke vitenskapen klart å vise at det er genetiske opphav til kjønnsforskjeller utover det som har med det reproduktive system å gjøre.”

1.11 29:28
”Vitenskapen har ikke bevist at det er noen forskjeller.”

Etter programmet

1.12  Aktuelt, NRK 1 05:03:2010

Programmet er spilt inn etter at Lorentzen har sett programmet.

”Jeg er ganske kategorisk på et pkt: at det finnes noen kategoriske forskjeller som gjør at vi kan putte dem kvinner i en gruppe og menn i en gruppe, som er medfødte, som har med intelligens, atferd, emosjonalitet og følelser å gjøre. Forskning i dag kan ikke bevise at dette er medfødt.”

1.13 Debatten, NRK 1 18.03.10

”Så langt jeg vet, er det ikke noen genetiske forskjeller mellom kvinner og menn”.

1.14 Dagsavisen, 2703.10

– Står du ved det du sa i «Hjernevask», at kjønnsorganene er det eneste som skiller mann fra kvinne?
– Det er et tabloid og upresist utsagn. Men ut fra den forskningen som finnes i dag, kan jeg ikke se at man kan dele kvinner og menns hjerner i to når det gjelder intelligens og emosjonalitet.
– Hvordan forklarer du da at det bare er menn som skjeller deg ut?
– Kanskje Eia har rett. He-he. «Norske menn, fravær av omsorg og empati.» Nei, det ville vært trist. Og det stemmer ikke.


2. Lorentzen om andres forskning

2.1 49:06
H: Når man leser sånn om undersøkelser om at menn og kvinners hjerner er ulike, hva tenker du da?

J: Da tenker jeg at det er gammeldags forskning. Mesteparten av den forskningen er også tilbakevist ved senere undersøkelser, og de fleste snakker ikke sånn lenger, om at hjernen er skrudd sammen på forskjellige måter. Dette begynte jo med hjerneforskning Nils Vogt, Carl Vogt på midten av 1800- tallet. Som begynte å måle hjernestørrelse hos kvinner og menn, og fant ut at kvinners hjernestørrelse er systematisk mindre enn menns. Og derfra har vi hatt 150 års kontinuerlig forskning på å forsøke å finne kjønnsforskjeller.

H: Så hjerneforskning og kjønnsforskning…

J: Det har ikke lykkes.

H: Det har ikke lykkes?

J: Nei.

H: Så hjerneforskning på menn og kvinner for å prøve å finne forskjeller. Det er styrt av kulturelle forventninger, av fordommer?

J: Ja nok en gang skal vi se på noe av den forskningen. Så skal vi se at de målte for eksempel systematisk feil, de lot hjernene ligge flere år i formaldehyd, eller ting, som deformerte objektene som lå i disse stoffene, så drev de å målte. Så de er mange elementer her som er ille, og som er veldig utrygge i elementer og metode.

2.2 55:25
H: Når man leser i avisen om at homofilemenn er dårlige til å lese kart?

J: Ler. Den type, jeg får jo dette inn hele tida.

H: Er du lei av det eller?

J: jeg kan jo ikke annet enn å le av det. Det er jo stadig vekk nye snodigste forskere som søker opp de snodigste ting og som påstår at de har funnet noe. Men det er så tynt og originalt og dårlig at det, jeg har ikke noe utslagskraft rett og slett. Det har ikke troverdighet.

2.3 01:21:42
H: Det er en annen litt morsom undersøkelse. Du ler jo bare jeg sier undersøkelse. Hvorfor det? Du bombarderes av undersøkelser hele tiden.

J: Jeg får telefoner hele tiden fra hele Nordens media når de får sånne nye amerikanske undersøkelser.

H: For det er ofte amerikanske? Er amerikanerne ofte spesielt dyktige?

J: De er spesielt dårlige vil jeg si. De er spesielt spekulative, eller det er spesielt mange som forsker på veldig mye rart.

Aktuelt, NRK 1 05:03:10

2.4 Harald: ”Når jeg legger andres forskning fram for deg, da avviser du det jeg kommer med som dårlig forskning”

Lorentzen: ”Ja det du kommer med er ikke sentral biologisk forskning. Det du kommer med er en del litt spekulative amerikanske og engelske forskere.”

Debatten, NRK 1 18.03.10

2.5 ”Så presenterer han meg for noen evolusjonspsykologer hvor det var mange metodiske svakheter”.

I kapitel 1.1 ”Biologi” i boken Kjønnsforskning: en grunnbok skriver Lorentzen (sammen med Wenche Mühleisen) med referanse til Simon LeVay og biologen Edward Wilson (begge betydelige størrelser innen forskning):

”Den forskningen som har ledet frem til disse mer bastante teoriene om kjønnsforskjeller basert på biologisk materiale, kan også betraktes som dårlig forskning (vår uth.).

2.6 Lorentzen har også tidligere avvist forskere med andre perspektiver enn ham selv. I en radiodebatt om fødselspermisjon kalte Jørgen Lorentzen psykologen Leif Edward Ottesen Kennair for ”biofascist”, avviste det han sa som ”psykovrøvl” og mente han burde abdisere som forsker. I Universitetsavisa 14.03.08. modererte han uttalelsene noe:

”Det jeg mente er at denne måten å tenke på er biofascisme. At han burde abdisere som forsker var retorisk sagt. Jeg synes selvkritikk og selverkjennelse mangler når han slenger rundt seg med påstander på denne måten. Kjønnsforskning er en vitenskapsgren utviklet gjennom siste 30 år. Ottesen Kennair har ikke greie på kjønn”.

2.7 I Ny Tid 27.02.09 karakteriserer Lorentzen forskningen til Vibeke Ottesen (som tar utgangspunkt i evolusjonære teorier) som ”hårreisende feilaktig” og ”helt på jordet”.


Mailen Lorentzen mottok fra Harald Eia

Mail hvor vi sendte ham all info før intervju 2.

Hei!

Ok, her kommer det vi snakket om på telefonen. Det er to word-dokumenter som inneholder. Beklager at det kommer først nå – det ble en litt større jobb å plukke ut alt og transkribere og sånn enn jeg hadde tenkt:

1)    Noen av dine tidligere uttalelser i runde 1. Spørsmålene mine kommer stort sett til å dreie seg om disse uttalelsene. Jeg vil som oftest be deg om en nærmere begrunnelse for dem.

2)    Klippene du skal få se – i skriftlig form. Her er det både klipp hvor dine uttalelser kommenteres og hvor andre forskere legger frem sine resultater uten at du er nevnt på noen måte. Jeg vil spørre om dine kommentarere til disse. Men det er jo opp til deg om du vil kommentere alt. Hvis du sier: ”Nei, dette vet jeg ikke noe om”, eller noe i den dur, så tar vi selvfølgelig ikke det med.

Det er jo ganske mye vi skal gjennom. Jeg håper du synes det ser greit ut. Bare ring (95856083) hvis det er noe du vil diskutere.

Jeg tror og håper dette kan bli en morsom og interessant intervjurunde.

Mvh Harald

Selve tilsvaret fra NRK leser du her. 

1. Klagefrist
Fristen for å sende inn en klage til PFU er tre måneder regnet fra publiserings- eller sendedatoen. Klagefristen kan fravikes i enkelte tilfeller dersom utvalget beslutter det.

2. Formkrav
En klage skal være skriftlig.

3. Klagens innhold
I klagebrevet må klageren redegjøre for det klageren oppfatter som presseetiske overtramp og/eller faktiske feil i artikkelen eller programmet, dvs. klagegrunnlaget.

4. Anonym behandling
Dersom du som klager ønsker anonym behandling, kan du be om dette i klagen. Spørsmålet om anonymitet vil legges fram for utvalget.

5. Vedlegg til klagen
En god kopi (helst et utklipp) av den påklagede artikkelen må vedlegges klagen. Husk å påføre dato for den påklagede artikkelen. For radio- eller TV-innslag må det oppgis sendedato og -tidspunkt.

6. Henvisninger til presseetisk regelverk
Klagen må gjerne inneholde henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten eller Redaktørplakaten som klageren mener er relevante, men dette er ikke noe absolutt krav.

Tirsdag 29. januar
Tirsdag 26. februar  
Mandag 31. mars
Tirsdag 29. april
Tirsdag 27. mai
Tirsdag 24. juni

Tirsdag 26. august
Tirsdag 30. september
Tirsdag 28. oktober
Tirsdag 25. november
Torsdag 18. desember  

Mer informasjon om møtene, se Åpenhet i PFU.

Møteplan for 2009

Ja. I de tilfeller der en offentliggjøring vil kunne krenke privatlivets fred eller på annen måte krenke klagers legitime interesser, kan utvalget bestemme at uttalelsen ikke skal offentliggjøres. Utvalget kan også bestemme at uttalelsen skal offentliggjøres på en slik måte at klagerens navn holdes utenfor (anonymisering).

Når det foreligger en «fellende» eller "kritisk"  uttalelse, plikter publikasjonen/mediet å offentliggjøre denne snarest, på et godt synlig sted i publikasjonen eller i relevant sendetid.

Sammendraget av saken kan behandles på vanlig journalistisk måte, men selve uttalelsen («Pressens Faglige Utvalg uttaler») skal offentliggjøres i sin helhet. Der PFU finner dette nødvendig, lages en egen radio- eller fjernsynsversjon tilpasset disse mediers egenart. I forbindelse med publiseringen skal det i trykte medier og i fjernsyn benyttes en fast « PFU-vignett».

Saksdokumentet sendes også til NTB og fagbladene Journalisten og Dagspressen med sikte på offentliggjøring.

Klager kan be om anonym behandling dersom man ønsker dette. Spørsmålet vil da behandles av  utvalget.

Før behandlingen i utvalget, utarbeider sekretariatet et saksdokument som inneholder et sammendrag av det påklagede forhold og de utvekslede tilsvar, samt forslag til uttalelse.

På bakgrunn av det skriftlige materialet formulerer utvalget en uttalelse som konkluderer med «brudd» eller «ikke brudd» på god presseskikk. I noen tilfeller kan en uttalelse konkludere med at forholdet er kritikkverdig. Etter at utvalget har avgitt sin uttalelse, får partene tilsendt saksdokumentet.

Etter at klagen er journalført, blir den vurdert i sekretariatet. Sekretariatet kan da velge følgende fire framgangsmåter:

1) Igangsette klagebehandling

Når sekretariatet sender klagen direkte til publikasjonen/mediet, blir publikasjonen/mediet oppfordret til å forsøke å komme frem til en minnelig ordning med klageren, slik vedtektene forutsetter. Mange klager kan avgjøres på denne måten. Hvis det oppnås en minnelig ordning, må sekretariatet få beskjed om dette innen 14 dager.

Hvis det ikke er mulig å komme frem til en minnelig ordning, skal den påklagede publikasjon/mediet levere et tilsvar til klagen. Dette tilsvaret får klageren anledning til å kommentere.
Hvis klageren har nye opplysninger eller synspunkter i sitt tilsvar, får publikasjonen/mediet anledning til å kommentere disse. Fristen for å levere et tilsvar er en uke. Hvis en av partene ikke leverer tilsvar i tide, vil tilsvarsrunden bli betraktet som avsluttet. Klagen blir da behandlet på grunnlag av de foreliggende saksdokumenter.

2) Forenklet saksbehandling

Gjennom utvalgets praksis er det nedfelt normer for hva som er god og dårlig presseskikk. Hvis sekretariatet mener det er et åpenbart grunnlag for å fastslå at det ikke foreligger brudd på god presseskikk, formulerer sekretariatet en innstilling om at klagen avgjøres uten innhenting av tilsvar. Klageren gis anledning til å kommentere innstillingen før utvalgets
møte.

Hvis utvalget slutter seg til sekretariatets innstilling, er saken avgjort etter forenklet saksbehandling med konklusjonen «Ikke brudd på god presseskikk». Hvis innstillingen forkastes, innledes tilsvarsrunden mellom partene. Ingen klage er ferdigbehandlet før det foreligger et vedtak fra utvalget.

3) Avvisning

Klager som av formelle grunner faller utenfor utvalgets område, blir straks avvist. Klager vil da få beskjed av sekretariatet at klagen er avvist.

4) Spørsmål om behandling legges fram for Pressens Faglige Utvalg

Enkelte klager som reiser tvil om hva som er riktig saksbehandling sendes direkte til utvalget, slik at utvalget kan ta stilling til den videre saksbehandling.

Klagen adresseres til:
Norsk Presseforbund v/Pressens Faglige Utvalg
Postboks 46, Sentrum
0101 Oslo

Ja. I tillegg til den ordinære klageadgangen har Norsk Presseforbunds generalsekretær en  initiativrett. Det vil si at generalsekretæren på eget initiativ kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse, eller saker hvor det er rimelig å gi den eller dem saken gjelder, bistand til å fremme den.

Generalsekretæren utformer et brev som formidles til publikasjonen/-mediet, med spørsmål som ønskes drøftet. Også i disse sakene skal det, så sant dette er praktisk mulig, foreligge samtykke fra berørt part.

I utgangspunktet kan alle klage, men dersom klager ikke er identisk med den eller dem saken gjelder, skal det som hovedregel innhentes et skriftlig samtykke fra disse. Når særlige forhold tilsier det, kan PFU bestemme at klagen behandles uten at samtykke er innhentet.

 

Fristen for å sende inn en klage er tre måneder regnet fra publiserings- eller sendedatoen. (Kan fravikes i enkelte tilfeller).

Tid: 26. september 2007 kl 9-16
Sted: Holbergs terrasse, Stensberggaten 27, Oslo  

Konferansier: Arne Jensen, ass.gen.sekr i Norsk Redaktørforening og leder for NPs offentlighetsutvalg

09.00-09.05
Åpning v/generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold

09.05-09.45
”Krev din rett- gjør nei til ja!” – redaktør i Næravisa Nordalen, Bjørn Brandt,
avslører sin metode for å få ut informasjon                    

10.00-11.00
Endelig mer innsyn i strafferettspleien? Vi tar debatten!
I panelet: 
- Privatetterforsker og journalist Tore Sandberg
- Advokat i Schjødt, Anine Kierulf,
- Førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Knut Kallerud,
- VG-journalist med ekstra kjennskap til svensk kriminaljournalistikk, Trond Viken

11.15-12.00
Avslør miljøsynderne!
Klimatrusselen er på alle leseres lepper i 2007. Likevel er det få journalister som bruker lova som sikrer innsyn i bedrifters miljøskadelige virksomhet. Lær deg knepene i miljøinformasjonsloven  ved:
- rådgiver Nils Hermann Ranum, Regnskogfondet
- advokat Ina Lindahl,a dvokatfirmaet Hjort  

13.00-1400
Ny lov og ny offentlig postjournal (OEP)– blir det mer offentlighet?
Magnus Greaker, Justisdepartementet
Kristine Holm, Norsk Presseforbund

14.15-15.15
Informasjonsmedarbeidere - tilretteleggere eller propper i systemet? 
- Statssekretær Wenche Lyngholm, FAD
- Kommunikasjonssjef i UD, Anne Lene Sandsten
- Per Anders Johansen; nyhetsredaktør i NRK 
- Erik Hansen, leder av Fagrådet for offentlig informasjon,
  Kommunikasjonsforeningen
- Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet

15.15-15.30
Utdeling av Norsk Presseforbunds åpenhetspris – Flaviusprisen!

Kursavgift: kr. 500.

 

Norsk Presseforbund ledes av et styre med 11 medlemmer. Etter forskriftene skal to
representanter velges av Norsk Journalistlag, to av Norsk Redaktørforening, to av Norske Avisers
Landsforening og to av riksdekkende TV. Øvrig kringkasting, ukepressen og øvrig presse er
representert med ett styremedlem hver. Virksomheten i Norsk Presseforbund utøves i det daglige av et sekretariat under ledelse av en generalsekretær. Virksomheten finansieres ved bidrag fra medlemsorganisasjonene.

Selvmord er et tema mediene må behandle med særskilt varsomhet. Det er flere årsaker til at regelen om selvmordsomtale er endret:


1. Større åpenhet
Selvmord og selvmordsforsøk har vært tabubelagte temaer. De seinere årene har vi sett større åpenhet på dette området, ikke minst blant pårørende og etterlatte etter selvmord. Vi ser det blant annet i dødsannonsene. Han eller hun ”valgte å forlate oss” eller ”tok sitt eget liv.” I tråd med økt åpenhet i samfunnet er det naturlig med økt åpenhet også i mediene.

2. Stort samfunnsproblem
Hvert år tar rundt 500 nordmenn sitt liv. Mellom 6000 og 8000 personer er årlig i kontakt med helsevesenet etter selvmordsforsøk.

På verdensbasis skjer det ifølge Verdens Helseorganisasjon rundt 870 000 selvmord årlig. Det er flere som dør som følge av selvmord enn som følge av trafikkulykker eller krig. Dette er et samfunnsproblem som mediene ikke kan fortie.

Fagfolk med stor kunnskap om selvmord mener medieomtale som er presis, skånsom og som gir informasjon om mulighetene for å få hjelp, faktisk kan hindre at flere liv går tapt.

3. Behov for kunnskap
Å ha en hovedregel om ikke å omtale selvmord gir ikke nok kunnskap om hvordan man skal omtale selvmord og når det er riktig av mediene å omtale selvmord. Det er stor usikkerhet blant journalister og redaktører når det gjelder dette vanskelige temaet. Fagfolk mener mediene kan gjøre stor skade ved uheldig omtale.

Endringen i VVP 4.9 betyr ikke at mediene nå ukritisk skal omtale ethvert selvmord eller selvmordsforsøk. Fortsatt er det slik at de aller fleste selvmord tilhører et menneskes innerste rom og privatsfære.

Men i noen tilfeller vil det være riktig av mediene å omtale selvmord, både selvmord generelt som samfunnsproblem og av og til også enkeltselvmord.

Eksempler på situasjoner der det kan være aktuelt med omtale:
Når personen som tar sitt liv er kjent for offentligheten og selvmordet får store samfunnsmessige konsekvenser. Da tidligere helseminister Tore Tønne tok sitt liv i 2002, var det naturlig for de fleste mediene å omtale dødsfallet som et selvmord. Dette var en forutsetning for debatten om hvorvidt pressens omtale av Tønne bidro til dødsfallet.

Mange pressefolk vil i dag hevde at det var feil av en samlet norsk presse ikke å omtale selvmordet til daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands sønn i 1992, nettopp fordi dødsfallet fikk politiske konsekvenser. I dag ville trolig et dødsfall som dette blitt omtalt.

Det kan også være andre eksempler på at personen som tar sitt liv involverer offentligheten i sin gjerning. I noen tilfeller vil det være aktuelt med skånsom og forsiktig medieomtale for å informere om utrykninger med redningsmannskap, stengning av broer og veier, men her er det viktig å veie allmennhetens rett til informasjon mot skjerming av pårørende samt risikoen for smitte.

I noen tilfeller der det først har vært mistanke om en kriminell handling, kan det være aktuelt å omtale et dødsfall som et selvmord. Det skjedde for eksempel i forbindelse med en forsvinningssak i 2002 der en ung kvinne hadde vært savnet en tid. Da hun ble funnet og det var klart at det var et selvmord, omtalte flere medier dette.

Omskrivinger som har vært vanlige i norsk presse, som dødsfallet var ”en personlig tragedie”, ”det er ikke mistanke om noe kriminelt” og han eller hun ”ble funnet død” kan ofte virke mot sin hensikt, og det vil ofte fungere bedre med følgende formulering: vedkommende ”tok sitt eget liv”.

Det kan også være aktuelt å omtale selvmord som kan ha sin årsak i en svikt i hjelpeapparatet. Her kan medienes ansvar for å sette fokus på et samfunnsproblem komme i konflikt med muligheten for et balansert kildetilfang. På grunn av taushetsplikten kan og vil fagfolk ofte ikke uttale seg, også i tilfeller der de pårørende løser dem fra taushetsplikten.

Her er det viktig å gjøre en grundig kildekritisk jobb i forkant og sørge for at framstillingen av saken ikke blir for sensasjonspreget (se for øvrig avsnittet under merket ”Personvernet”)

Derfor skal vi være forsiktige:
Det er to hovedgrunner til at vi skal være særlig varsomme ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk:

1: Smittefaren

Vi må ta hensyn til at ukritisk og uheldig omtale kan føre til at flere personer kan komme til å ta sitt liv. Forskning viser at medieomtale kan føre til økning i selvmordsatferd, særlig når:

- metoden er presentert
- det er store og gjentatte oppslag
- det er kjendiser som har tatt livet av seg

Unge mennesker er særlig utsatt for slik smitteeffekt.

- Hvis avisene begynner å skrive om selvmord på t-banen, kan vi faktisk få en epidemi av slike selvmord, uttalte selvmordsforsker og professor Lars Mehlum til magasinet Psykisk helse i 2/2005

Personvernet
Med i vurderingen om vi skal omtale selvmord eller ikke, må vi ta hensynet til de etterlatte og avdødes ettermæle. Trass i økt åpenhet, er dette fortsatt et tabubelagt tema.

Sorgprosessen etter et selvmord er mer kompleks enn ved andre dødsfall. Dette må mediene respektere og ta hensyn til i sin omtale. Her vil mange av de andre punktene i Vær Varsom-plakaten komme til anvendelse, for eksempel pkt. 3.9 og 4.6, og særlig følgende formuleringer: ”Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. ….Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.”

Det er viktig å være klar over at når det gjelder psykiske lidelser, knyttes det ofte langt tettere bånd mellom behandler og pasient / klient enn det som er vanlig ved annen type sykdom. Derfor oppfatter behandlere seg ofte som "pårørende" dersom de mister en klient på denne måten.

Råd fra Verdens Helseorganisasjon:
Verdens Helseorganisasjon utformet i 2000 råd til medier om omtale av selvmord. Her er noen av rådene gjengitt sammen med råd fra andre nasjonale og internasjonale selvmordseksperter:

1. Vær forsiktig med å publisere selvmordsmetode, brev eller bilder fra åstedet. Særlig detaljert beskrivelse av metode regnes som en faktor som kan bidra til imiterende atferd hos andre selvmordstruede personer.

2. Ikke glorifiser selvmordet, og unngå formuleringer som han eller hun ”lyktes med å ta sitt eget liv”. Bruk formuleringen ”fullført” selvmord istedenfor ”vellykket” selvmord. Fokuser heller på de problemene som kan ha utløst selvmordshandlingen og de problemer et slikt dødsfall skaper for de etterlatte. Legg vekt på alternative løsninger på problemene.

3. Ikke framstill selvmordet som en mystisk handling begått av en sunn og velfungerende person. Selvmord har nær sammenheng med betydelige psykiske lidelser.

4. Vær varsom med å forenkle bakgrunnen for selvmordet. Selvmord er aldri utløst av en enkelt faktor.

5. Lokale ”selvmordsepidemier” blant unge forekommer. Vær forsiktig med medieomtale i slike situasjoner, siden det kan føre til forsterkning eller forlengelse av den lokale smitterisikoen.

6. Selvmordsomtale bør være nøktern og ikke sensasjonspreget. Unngå dramatiske detaljer og ta bare med relevante opplysninger. Presenter selvmordet mest mulig skånsomt og ta hensyn til dette i tittelbruk, introer etc.

7. Ta med informasjon om hvordan man kan få hjelp eller skaffe hjelp ved selvmordsfare og risikofaktorer man bør være oppmerksom på.
Det kan være nyttig å samarbeide med fagfolk om presentasjon av fakta i forbindelse med selvmord.

8. Norske selvmordseksperter mener ikke det er feil av mediene å omtale selvmord, men at det er viktig å være bevisst på hvordan man omtaler selvmord og selvmordsforsøk.

9. Psykiater og professor i suicidologi ved Universitetet i Oslo, Lars Mehlum, er en av Norges fremste eksperter på selvmord. Han uttaler følgende om hvilken type omtale av selvmord som kan ha positiv effekt: ”Å fokusere på selvmord som en utfordring for fellesskapet og som et samfunnsproblem vi kan gjøre noe med, vil være gunstig. Det har vist seg at mer omtale av psykiske lidelser gjør dem mindre stigmatiserende. Media må også søke å formidle håp, som er en meget sentral dimensjon når det gjelder selvmord.”

10. Samarbeid med fagfolk kan hjelpe oss til å omtale selvmord på en mest mulig skånsom måte. Det er også viktig å få hjelp fra fagfolk, slik at vi kan formidle informasjon om hvordan personer som står i fare for å ta sitt eget liv, kan få hjelp.

11. Dette betyr ikke at mediene ukritisk skal slutte seg til alle påstander fra fagfolk som også kan være innbyrdes uenige om hva som er god og dårlig medieomtale. Men mediene skal ha respekt for at selvmordsomtale kan få uheldige konsekvenser. Vi har et selvstendig ansvar for å omtale selvmord på en gjennomtenkt og varsom måte.

Mer om smitteeffekt
Flere forskningsprosjekter bekrefter smitte som følge av avisoppslag og tv-programmer. Etter en tv-serie som ble sendt i Tyskland i 1988 der en 19-åring tar livet sitt ved å hoppe foran toget, registrerte man en 175 prosent økning i togselvmord mens serien gikk. Det var ingen økning i selvmord med andre metoder.

I 1998 økte antall selvmord med kullos i tettet rom eksplosivt etter en reportasje i Oriental Daily Mail i Hong Kong.

Det finnes også eksempler på at reduksjon av selvmordsomtale har ført til reduksjon i antall selvmord. Etter en epidemi av t-baneselvmord i Wien på 80-tallet der enkeltselvmord var blitt omtalt, gjorde mediene en avtale med forskerne om ikke å omtale selvmordene. Antallet sank da markant. Tilsvarende erfaring er gjort når det gjelder selvmord fra Golden Gate-broen i San Fransisco.

Psykisk sykdom
Som tidligere nevnt: Selvmord er et stort samfunnsproblem. Det er også viktig å være klar over at den viktigste årsaken til selvmord er psykiske lidelser og særlig depresjon. Nærmere 90 prosent av selvmordsofrene har en psykisk lidelse på dødstidspunktet. Lidelsen er ofte udiagnostisert og ubehandlet.

Selvmordspakter på Internett
Fagfolk advarer også mot omtale av selvmordspakter som inngås på internett. I 2000 advarte Senter for selvmordsforskning og -forebygging mot smittefaren ved å ”reklamere” for selvmordspakter om hopping fra Prekestolen i Rogaland. Fagfolkene mener norske medier ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til slike advarsler.

Hvorfor er det viktig med kunnskap?
Det er lett å trå feil når selvmord skal omtales i mediene. En av årsakene er at noen av forsiktighetsreglene ved selvmord er forhold som er helt naturlige for mediene å fremheve i andre saker. Det ligger for eksempel i medienes natur å forenkle. Men når det gjelder selvmord, ber fagfolkene oss være forsiktig med for eksempel fastslå at det kun er én årsak til at en person tok sitt eget liv.

Det er naturlig for oss å vinkle, spisse, dramatisere og detaljere. Og da bør vi også ha kunnskap om hva vi bør være forsiktig med når det gjelder selvmordsomtale.

PFU
4.9 i Vær Varsom-plakaten er ikke noe hyppig anvendt punkt når det gjelder klager til Pressens Faglige Utvalg  Men jevnlig dukker det opp saker der PFU har kommet med en del prinsipielle uttalelser.

Selv om hovedregelen til årsskiftet 2005/2006 har vært at selvmord ikke skal omtales, har PFU tidligere uttalt at når selvmordet er et vesentlig element i en sak som allerede er kjent for offentligheten, bør det likevel kunne omtales.

PFU har også uttalt at det ikke er automatikk i at det er til skade for avdødes ettermæle at dødsårsaken blir kjent. Det forekommer tvert imot tilfeller der vedkommendes ettermæle kan være tjent med at tragedien blir kjent og dermed også forstått.

Når det gjelder mulig smitteeffekt av selvmord, uttalte PFU i sak 186/2002, der Dagbladet ble fritatt for omtale av selvmord, at mediene må være seg bevisst hensynet til faren for smitteeffekt. I samme sak konkluderte PFU med at redaksjoner ikke kan være avskåret fra å omtale selvmord eller selvmordforsøk så lenge de presseetiske varsomhetskravene overholdes. At Dagbladet brakte informasjon om forebygging av selvmord, fremhever PFU som positivt.

I april 2005 behandlet PFU to klager mot Dagbladet som i februar samme år brakte en historie om en ung kvinne som tok sitt liv mens hun var pasient på et psykiatrisk akuttmottak. Dagbladet intervjuet 19-åringens mor, som var svært kritisk til hjelpeapparatet. Klagerne, en psykolog og en psykiater, brakte på banen spørsmålet om smitteeffekt, og mener fagfolk blir frarøvet muligheten til å komme til orde.

PFU påpekte at detaljeringsgraden i artikkelens beskrivelser med fordel kunne vært redusert. Utvalget understreket dessuten at det påhviler pressen et stort ansvar når det gjelder å veie omtalen opp mot risikoen for smitteeffekt. PFU advarte også mot å gi reportasjer av denne art en form som uberettiget skaper inntrykk av at fagpersoner kan ha skyld i det som har hendt. Utvalget mente likevel at Dagbladet måtte være i sin fulle rett til å omtale saken, og konkluderte med at Dagbladet ikke hadde brutt god presseskikk.

Hvor får du mer hjelp?
Å omtale selvmord er vanskelig. Her er tips om hvor du kan søke råd og finne kilder med kunnskap om temaet.

Utarbeidet av Reidun Kjelling Nybø, redaktør i Avisa Nordland og medlem av komiteen som i 2005 leverte innstilling til revisjon av Vær Varsom-plakaten.

Bokmål

”Tekstreklameplakaten” er eit regelverk som kjem i tillegg til Ver Varsam-plakaten. Reglane om tekstreklame og sponsing gjeld som etiske retningslinjer og vert lagt til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av grunnorganisasjonane i Norsk Presseforbund pliktar å arbeide etter desse reglane, uansett medium.

Truverdet til media er avhengig av eit klart skilje mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal vere trygg på at det redaksjonelle stoffet spring ut av ei sjølvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhald og presentasjon er utan bindingar til utanforståande interesser.

Tekstreklame oppstår når produkt og kommersielle interesser vert eksponerte eller positivt omtalte på redaksjonell plass ut frå andre omsyn enn uavhengig og kjeldekritisk journalistikk.

Tekstreklame strir mot god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngåast.

1.       Produktomtalar skal vere journalistisk motiverte. Utvalet av produkt eller tenester som vert omtalte, og informasjonen som vert formidla, skal ha sitt grunnlag i journalistiske vurderingar. Føremålet må aldri vere å drive reklame for produkt eller tenester. Også presentasjonsforma må vere slik at stoffet ikkje vert oppfatta som ein reklamebodskap.

2.       Temabilag og temasider er redaksjonelle produkt som stiller særlege krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhald og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipp for uavhengig og kjeldekritisk journalistikk. Annonsebilag er ikkje eit redaksjonelt produkt, og skal ha ei form og ei merking som gjer at det ikkje kan forvekslast med redaksjonelle bilag.

3.       Arrangement skal som hovudregel ikkje omtalast ved namn som er identiske med eller impliserer sponsornamn. Det same gjeld omtale av prisutdelingar og liknande

4.       Når konkurransar og liknande inngår som ein del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikkje framstå som reklame.

5.       Ta ikkje inn annonsar og anna kommersielt materiale i - eller ved - journalistiske tekstar og bilete på ein slik måte at det klare skiljet mellom reklame og redaksjonelt innhald vert svekt. Peikarar og andre former for koplingar frå redaksjonelle område til kommersielt materiale og annan ikkje-redaksjonell informasjon skal vere redaksjonelt grunngitt og tydeleg merkt.

6.       Unngå ukritisk vidareformidling av PR-stoff . Særleg aktsemd og kjeldekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen får tips og materiale frå profesjonelle informasjonsleverandørar. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilete, grafikk, lyd- eller videoopptak som er henta frå PR-materiell, skal det gjerast merksam på dette.

7.       Sponsorar skal ikkje ha innverknad på det redaksjonelle innhaldet. Reklameinnslag og sponsorpresentasjonar i kringkasting skal skiljast klart frå ordinær redaksjonell verksemd. Når eit program er sponsa, skal publikum informerast om dette både før og etter programmet. Nyheits- og aktualitetsprogram skal ikkje sponsast.

8.       Utgifter til redaksjonell verksemd bør betalast av redaksjonen sjølv. Redaksjonelle medarbeidarar skal som hovudregel ikkje vere med på reiser som er betalte av utanforståande interesser. Dei bør heller ikkje ta imot varer eller tenester som er så store at det ber preg av å vere kompensasjon for redaksjonelle ytingar.

9.       Uavhengige produsentar og frilansarar som sel journalistiske produkt, plikter å gjere kjøparen merksam på eventuelle sponsorinntekter som er knytte til produksjonen. Dei skal også gjere merksame på band dei måtte ha til bedrifter, organisasjonar eller personar programinnslaget eller artikkelen vedkjem. Kjøparen har på si side eit særleg ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller krava til journalistisk integritet og uavhengig journalistikk.

10.   Redaksjonell dekning av verksemda til, marknadsaktivitetane til eller kommersielle biprodukt frå eiga mediebedrift skal skje etter same journalistiske kriteria som for alt anna stoff.

11.   Hald oppe eit klart skilje mellom marknadsaktivitetar og redaksjonelt arbeid. Ei mediebedrift må vere varsam med å opptre som sponsor for arrangement eller tiltak ho også dekkjer redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidarar bør unngå å ta på seg ikkje-journalistiske oppgåver som er knytte til sponsorverksemda til mediebedrifta. Sponsoravtalar må ikkje ekskludere andre medium frå tilgang til kjeldene eller på annan måte setje grenser for den frie nyheitsformidlinga.

 

Tekstreklameplakaten er et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobil eller andre plattformer.  

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.

Tekstreklame er uforenlig med god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngås.

1. Produktomtaler og produkteksponering skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske
vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap.

2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag.

3. Vær kritisk ved bruk av produkt- og firmanavn og lignende som er satt som navn på arrangementer, arrangementsteder eller tilsvarende. En eventuell bruk skal være journalistisk motivert.

4. Når konkurranser o.l. inngår som en del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikke framstå som reklame.

5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i – eller ved – journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket.

6. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører. Dersom redaksjonen
publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette.

7. Sponsorer skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Reklameinnslag og sponsorpresentasjon i kringkasting skal skilles klart fra ordinær redaksjonell virksomhet. Når et program er sponset, skal publikum informeres om dette både foran og etter programmet. Nyhets- og aktualitetsprogrammer skal ikke sponses.

8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere bør bare unntaksvis delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Det er god
presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kjent med unntak fra hovedregelen.

9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser.

10. Uavhengige produsenter og frilansere som selger journalistiske produkter, plikter å gjøre kjøper oppmerksom på eventuelle sponsorinntekter som er knyttet til produksjonen. De skal også gjøre oppmerksom på forbindelser som de måtte ha til bedrifter, organisasjoner eller personer som er berørt av programinnslaget eller artikkelen. Kjøper har på sin side et særlig ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet.

11. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes ikke-redaksjonelle virksomhet som markedsaktiviteter, salg av kommersielle biprodukter og lignende, skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt
annet stoff.

12. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. En mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt.
Redaksjonelle medarbeidere bør unnlate å påta seg ikke-journalistiske oppgaver knyttet til bedriftens sponsorvirksomhet. Sponsoravtaler må ikke ekskludere andre mediers adgang til kildene eller på andre måter begrense den frie nyhetsformidling.

Vedtatt av
NORSK PRESSEFORBUNDS STYRE
28. september 2007

Den første Teksreklameplakaten ble vedtatt av NPs hovedstyre i 1925.
Senere revidert i 1933, 1939, 1957, 1966, 1976, 1998, 2001 og 2007.

 

 

Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, Universitet i Oslo. www.selvmord.info

International Association for Suicide Prevention, en internasjonal organisasjon med hensikt å forebygge selvmord, et forum for fagfolk, pårørende, personer som sliter med selvmordstanker og andre interesserte. Samarbeider tett med Verdens Helseorganisasjon, www.iasp.info

Leve, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, www.levenorge.no

Verdens Helseorganisasjon (WHO) ( www.who.int)

Link til råd om selvmordsomtale: http://www.who.int/mental_health/media/en/426.pdf

Annenberg Public Policy Center, USA, link til råd om selvmordomtale:

http://www.annenbergpublicpolicycenter.org/07_adolescent_risk/SUICIDE/guidelines809.pdf

Mental Helse, interesseorganisasjon for brukere, pårørende og andre som er interessert i emnet psykisk helsevern, www.mentalhelse.no

Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, www.lpp.no

Rådet for psykisk helse, www.psykiskhelse.no

Lokal ekspertiske i helseforetakene. Det finnes regionale sentre for selvmordsforebygging i alle de regionale helseforetakene. Også ved det enkelte sykehus og ved de distriktspsykiatriske sentrene vil det finnes fagfolk med kompetanse på dette området.

Flere av organisasjonene kan det også være fornuftig å henvise til når du skal omtale selvmord.  I tillegg kan det være aktuelt å henvise til Mental helses krisetelefon (810 30 030) og Kirkens SOS (815 33 300).

Norsk Presseforbund

Besøksadresse: Rådhusgata 17 Postadresse: Postboks 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon:	22 40 50 40
Telefax:	22 40 50 55
E-post:	pfu@presse.no

Enkelte klager som reiser tvil om hva som er riktig saksbehandling, sendes direkte til utvalget, slik at utvalget kan ta stilling til den videre saksbehandling.

Klager som av formelle grunner faller utenfor utvalgets område, blir straks avvist.

Gjennom utvalgets praksis er det nedfelt normer for hva som er god og dårlig presseskikk. Hvis sekretariatet mener det er et åpenbart grunnlag for å fastslå at det ikke foreligger brudd på god presseskikk, formulerer sekretariatet en innstilling om at klagen avgjøres uten innhenting av tilsvar. Klageren gis anledning til å kommentere innstillingen før utvalgets
møte.

Hvis utvalget slutter seg til sekretariatets innstilling, er saken avgjort etter forenklet saksbehandling med konklusjonen «Ikke brudd på god presseskikk». Hvis innstillingen forkastes, innledes tilsvarsrunden mellom partene. Ingen klage er ferdigbehandlet før det foreligger et vedtak fra utvalget.

Når sekretariatet sender klagen direkte til publikasjonen/mediet, blir publikasjonen/mediet oppfordret til å forsøke å komme frem til en minnelig ordning med klageren, slik vedtektene forutsetter. Mange klager kan avgjøres på denne måten. Hvis det oppnås en minnelig ordning, må sekretariatet få beskjed om dette innen 14 dager.

Hvis det ikke er mulig å komme frem til en minnelig ordning, skal den påklagede publikasjon/mediet levere et tilsvar til klagen. Dette tilsvaret får klageren anledning til å kommentere.
Hvis klageren har nye opplysninger eller synspunkter i sitt tilsvar, får publikasjonen/mediet anledning til å kommentere disse. Fristen for å levere et tilsvar er en uke. Hvis en av partene ikke leverer tilsvar i tide, vil tilsvarsrunden bli betraktet som avsluttet. Klagen blir da behandlet på grunnlag av de foreliggende saksdokumenter.

Arne Jensen, Norsk Redaktørforening, (leder)

Hanne Wien, Budstikka Media, NJ (nestleder)

Gunnar Bodahl-Johansen, Institutt for journalistikk

Hege Moe Eriksen, NRK, NJ

Bjørn Eckblad, Dagens Næringsliv, NJ

Per Anders Johansen, Aftenposten, NJ

Lars Kise, Varden, NR

Vidar Ystad, Bergens Tidende, NJ

Jane Irene Øien, Lokalavisa Sør-Østerdal, NJ

Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening

Marianne Ruud, Utdanning, DNFF

Kenneth Andresen, P4, NR

Stein Ove Korneliussen, ABC-Nyheter

Kjersti Mo, Kamille

Vegard Venli, Varingen, NJ

Ingvild Jensen, TV 2

Ina Lindahl, NJ

Sekretær for utvalget:

Kristine Holm, NP ( Sara Holthe Jaklin, NP, f.o.m 01.10.09 - 01.06.10)

Etihkalaš njuolggadusat pressii (preantamediat, radio, televišuvdna ja fierpmádatpublikašuvnnat) maid
NORGGA PREASSELIHTTU lea mearridan

Vuosttas gearddi 1936:s, dasto rievdaduvvon 1956:s, 1966:s, 1975:s, 1987:s, 1989:s, 1990:s, 1994:s, 2001:s, 2005:s ja 2007:s. 

Vær Varsom-plakaten     Ver Varsam-plakaten     Code of ethics       Проф. этика журналиста

Doaimmaheaddji ja mielbargi leat geatnegahtton dovdat preassa etihkalaš njuolggadusaid ja geatnegasvuođaid ja daid vuođul doaibmat. Preassaetihkka gusto oppa journalisttalaš prosessii, čohkkema rájis gitta journalisttalaš materiála ovdanbuktimii.  

1. Preassa servodatdoaibma

1.1  Sárdnunluđolašvuohta, diehtojuohkinluđolašvuohta ja prentenluđolašvuohta leat demokratiija vuođđoelementtat. Friddja ja sorjjasmeahttun preassa lea demokráhtalaš servodaga muhtin deháleamos ásahus.

1.2  Preassa áimmahuššá dehálaš doaimmaid, nu go diehtojuohkima, digaštallama ja servodatkritihka. Preassas lea erenoamaš ovddasvástádus das ahte iešguđet lágan oaivilat bohtet ovdan.

1.3  Preassa galgá gáhttet sárdnunluđolašvuođa, prentenluđolašvuođa ja almmolašvuođaprinsihpa. Dat ii sáhte vuollánit daidda geat geahččalit hehttet rabas digaštallama, friddja diehtogaskkusteami ja rabasvuođa gálduide. Šiehtadusat mat addet muhtumii(dda) erenoamáš ovdduid muitalit doaluid birra, eai galgga heađuštit geange beassamis gaskkustit ođđasiid.

1.4  Lea preassa vuoigatvuohta juohkit dieđu das mii dáhpáhuvvá servodagas ja fuobmášahttit moaittehahtti diliid. Lea preassa geatnegasvuohta kritihkalaččat guorahallat dan mo mediat ieža ollašuhttet iežaset servodatdoaimma.

1.5  Lea preassa doaibman suddjet ovttatolbmuid ja joavkkuid almmolaš eiseválddiid ja ásahusaid, priváhta fitnodagaid ja earáid veahkaválddi dahje fuollameahttunvuođa vuostá. 

2. Integritehtta ja ovddasvástádus

2.1 Ovddasvástideaddji doaimmaheaddjis lea persovnnalaš ja ollislaš ovddasvástádus iežas media sisdoalus.

2.2 Doaimmahus ja ovttat mielbargit galget gáhttet iežaset integritehta ja jáhkehahttivuođa vai sáhtášedje leat friddja ja sorjjasmeahttumat persovnnaid ja joavkkuid ektui mat ideologalaš, ekonomalaš dahje eará sivain áiggošedje váikkuhit doaimmahuslaš sisdollui.

2.3  Doaimmahuslaš mielbargiin eai galgga leat barggut, doaimmat, ekonomalaš dahje eará čanastusat mat sáhttet dahkat vuostálas beroštumiid sin doaimmahuslaš bargguid ektui. Sii galget garvit duppalrollaid amaset geanohuhttit  jáhkehahttivuođaset. Doaimma albmosit diliid ektui mat sáhttet váikkuhit doaimmahuslaš mielbargiid habilitehttii.

2.4 Doaimmahuslaš mielbargit eai galgga ávkkástallat iežaset virggiid danin ahte joksat priváhta ovdamuniid.

2.5 Doaimmahuslaš mielbargi ii sáhte bágget dahkat juoidá mii lea su jáhku vuostá.

2.6 Vuostálastte buot mat geahččalit jávkadit čielga rájá gaskal máidnosa ja doaimmahuslaš sisdoalu. Ale dohkket máidnosa mii geahččala sulastahttit dahje ávkkástallat doaimmahuslaš buktaga, ja mii dahká ahte luohttámuš doaimmahuslaš jáhkehahttivuhtii ja preassa sorjjasmeahttunvuhtii geanohuvvo.

2.7 Ale goassige lohpit doaimmahuslaš buhtadusa máidnosa ovddas. Dat mii almmuhuvvo, galgá leat doaimmahuslaš árvvoštallama boađusin. Doalat čielga erohusa gaskal journalisttalaš ja gávppálaš kommunikašuvnna, maiddái geavahettiin čujuhusaid ja eará oktiičatnamiid.

2.8 Lea buorre preassavieru vuostá dat ahte sponsen beassá váikkuhit doaimmahuslaš doibmii, sisdollui ja ovdanbuktimii.

2.9 Doaimmahuslaš mieldbargiid eai galgga earát bidjat bargui go doaimmahuslaš jođiheaddjit. 

3. Journalisttalaš láhtten/meannu ja gaskavuohta gálduide.

3.1 Dieđu gáldu galgá dábálaččat almmuhit, jos dainna ii rihko gáldogáhttema dahje doahttaleami goalmmátolbmo ektui.

3.2 Vállje gálduid kritihkalaččat ja dárkkis ahte dieđut leat riekta. Lea buorre preassavierru gálduid válljedettiin ohcat govdodaga ja áššáigullevašvuođa. Gieđahala erenoamáš várrugasat dieđuid maid oaččut suollemasat, dieđuid maid olis fállojuvvojit erenoamáš ovddut (ekslusivitehta) ja dieđuid maid ovddas máksojuvvo.

3.3  Lea buorre preassavierru ahte eavttut leat čielgasat go lea jearahallamin, ja ahte eavttut leat čielgasat muđui ge gálduid ja oktavuođaolbmuid ektui.

3.4 Gáhtte preassa gálduid. Gáldogáhtten lea vuođđodeaddji prinsihppa friddja servodagas, ja lea eaktun dasa ahte preassa galgá sáhttit ollašuhttit servodatdoaimmas ja váfistit oažžut dárbbašlaš dieđuid.

3.5 Ii galgga almmuhit diehtogáldu nama, jos diehtu lea addojuvvon buorre oskálii, jos juo ii leat čielgasit soahpan gálduin.

3.6 Vuhtiiválddedettiin gálduid ja preassa sorjjasmeahttunvuođa, de ii galgga dábálaččat addit almmutkeahtes materiála earáide.

3.7 Preassa lea geatnegahtton ovdanbuktit oaivilsisdoalu das mii geavahuvvo gažaduvvon olbmo cealkámušain. Njuolggo sitáhtaid galgá ovdanbuktit dárkilit.

3.8 Cealkámušaid rievdadeami galgá ráddjet dasa ahte njulget boasttuvuođaid. Ii gii ge sáhte doaimmahuslaš válddi haga seaguhit iežas doaimmahuslaš materiála redigeremii ja dan ovdanbuktimii.

3.9 Lea ge fuolalaš journalisttalaš bargoprosessii. Lea ge erenoamáš fuolalaš persovnnaid ektui geaid ii sáhte vuordit galget árvidit makkár váikkuhus lea sin cealkámušain. Ale geavat baháláhkai earáid dovdduid, diehtemeahttunvuođa dahje váilevaš árvvoštallandáiddu. Muitte dan ahte suorganan ja morrašis olbmot leat rašit go muđui.

3.10 Čiegus kamera/mikrofovnna dahje čiegus identitehta galgá dušše spiehkastagas geavahit. Eaktun lea ahte dat lea áidna vejolašvuohta fuobmášahttit diliid mat leat dehálaččat servodahkii.

3.11 Preassa ii galgga dábálaččat máksit dieđuid ovddas maid ožžot gálduin ja jearahallon olbmuin.  Mudde ođascavgilemiid máksima. Ii soaba buriid preassadábiide addit dakkár mávssuid mat sáhttet giktalit olbmuid lobi haga seaguhit iežaset earáid priváhta diliide dahje addit hearkkes persovnnalaš dieđuid. 

4.  Almmuhannjuolggadusat

4.1 Deattut áššálašvuođa ja fuolalašvuođa sisdoalus ja ovdanbuktimis.

4.2 Čilge mat leat fáktadieđut ja mat leat kommentárat.

4.3  Doahttal olbmuid iešlági, priváhttaeallima, čeardda, našunálitehta ja eallinoainnu. Ii galgga deattuhit persovnnalaš ja priváhta diliid jos dat eai gula áššái.

4.4  Várut ahte bajilčállagat, čujuhusat, ingressat ja sisa- ja olggosannonseren eai mana viidásabbot go maid materiála sistisdoallá. Lea buorre preassavierru almmuhit dieđuid gáldu go dieđuid lea viežžan eará mediain.

4.5 It galgga ovddalgihtii dubmet kriminál- ja rievttireportášain. Čilge dan ahte sivalašvuohta navdojuvvoma/vihkkojuvvoma,váidojuvvoma, áššáskuhttima dahje stevdnejuvvoma ektui easkka lea mearriduvvon go riekti lea dupmen. Lea maiddái buorre preassavierru muitalit rievttilaš duomu birra áššiin maid ovdal lea máinnašan.

4.6 Ane fuola das mo lihkuhisvuođaid ja krimináláššiid máinnašeapmi sáhttá čuohcat sidjiide geat leat deaividuvvon, ja sin lagamuččaide. Ii galgga almmuhit duššan dahje láhppon olbmuid namaid ovdal go lagamuččat leat ožžon dieđu. Ane fuola olbmuin geat leat morrašis dahje eai leat olles vuimmiin.

4.7 Lea ge várrugas geavahettiin nama ja gova ja eará dovddusindahkama gaskaomiid olbmuin geat máinnašuvvojit láitinlágan dahje ráŋggáštusvuloš áššiin. Lea ge erenoamáš várrugas máinnašettiin áššiid maid aiddo leat dutkagoahtán, áššiin mat gustojit nuorra láhkarihkkuide, ja main dovddusindahkama máinnašeapmi sáhttá dagahit badjelmearálaš noađi goalmmátolbmui. Dovddusindahkama galgá ákkastit vuoigaduvvon diehtodárbbuin. Dovddusindahkan sáhttá omd vuoigaduvvot dainna jos lea erenoamáš veahkaválddi várra várjalushaga olbmuid ektui, duođalaš ja geardduheaddji kriminála daguid sivas, go máinnašuvvon olbmo identitehtas dahje servodatrollas lea relevánsa diliide máinnašuvvon, dahje go dovddusindahkan eastada vigihis olbmuid bidjamis dárbbašmeahttun gáttu vuollái.

4.8 Go mánáid máinnaša, de lea buorre preassavierru atnit fuola das makkár váikkuhusat mediamáinnašeamis leat mánnái. Dát gusto maiddái dalle go vánhen lea addán lobi eksponeremii. Máná identitehta ii galgga dábálaččat almmuhit bearašriidoáššiin, mánágáhttenáššiin dahje rievttiáššiin.

4.9 Lea ge várrgus máinnašettiin iešsorbmema ja iešsorbmengeahččaleami. Ii galgga máinnašit go ii leat dárbu danin ahte ollašuhttit dábálaš diehtojuohkindárbbu. Ii galgga čilget vuogiid dahje eará diliid mat sáhttet dagahit eambbo iešsorbmemiid.

4.10 Lea ge várrugas geavahettiin govaid eará oktavuođain go masa dat gullet.

4.11 Gáhtte journalisttalaš gova jáhkehahttivuođa. Govaid maid geavaha dokumentašuvdnan, ii galgga rievdadit nu ahte addet boasttu áddejumi. Rievdaduvvon govaid sáhttá dušše geavahit govvidussan go čielgasit boahtá ovdan ahte lea montášas sáhka.

4.12 Govaid geavaheapmái gustojit seamma várrogasvuođagáibádusat go čálalaš ja njálmmálaš ovdanbuktimii.

4.13 Boasttu dieđuid galgá njulget, ja vejolaččat šállošit nu fargga go vejolaš.

4.14 Sii geat deaividuvvojit garra sivahallamiidda, galget, jos leaš vejolaš, beassat dan seammás vástidit dieđuide. Digaštallama, kritihka ja ođasdieđiheami ii galgga hehttet dan sivas go bealálaččat eai háliit dadjat maidige dahje eai háliit searvat digaštallamii.

4.15 Sii geat leat fallehuvvon, galget dan seammás beassat vástidit, earret jos falleheapmi ja kritihkka leat oassin digaštallamis mii lea joatkašuvvamin. Gáibádus lea ahte vástádus lea heivvolaš sturrodagas, bissu áššis ja lea muđui dohkálaš. Vástideami sáhttá biehttalit jos son, geasa ášši guoská, áššálaš siva haga, lea biehttalan vástideames seamma gažaldahkii go seammás leamaš ožžon dakkár fálaldaga. Vástádussii ja digaštallancealkámuššii ii galgga doaimmahus lasihit polemalaš replihka.

4.16 Leage várrugas ásahettiin čujuhusaid digitála almmuhemiin sisdollui mii rihkku buorre preassavieru. Várut ahte čujuhusat eará mediaide dahje publikašuvnnaide leat čielgasit merkejuvvon. Lea buorre preassavierru dieđihit interaktiivva bálvalusaid geavaheaddjiide man láhkai publikašuvdna registrere ja ávkkohallá bálvalusaid geavaheami.

4.17 Jos doaimmahus ii ovddalgihtii redigere digitála digaštallamiid, de galgá dán almmuhit čielgasit sidjiide geat dasa besset. Doaimmahusas lea ovddasvástádus farggamusat sihkkut bihtáid mat rihkkot buorre preassavieru.

SÁNIT JA GOVAT LEAT FÁMOLAŠ VEARJJUT. ALE GEAVAT DAID BOASTUT!

 

Ethical Code of Practice for the Press (printed press, radio, television and net publications). Adopted by the Norwegian Press Association November 23th, 2007.

Vær Varsom-plakaten      Ver Varsam-plakaten     Leage Várrugas         Проф. этика журналиста

Each editor and editorial staff member is required to be familiar with these ethical standards of the press, and to base their practice on this code. The ethical practice comprehends the complete journalistic process from research to publication.

1. The Role of the Press in Society
1.1. Freedom of Speech, Freedom of Information and Freedom of the Press are basic elements of a democracy. A free, independent press is among the most important institutions in a democratic society.

1.2. The press has important functions in that it carries information, debates and critical comments on current affairs. The press is particularly responsible for allowing different views to be expressed.

1.3. The press shall protect the freedom of speech, the freedom of the press and the principle of access to official documents. It cannot yield to any pressure from anybody who might want to prevent open debates, the free flow of information and free access to sources. Agreements concerning exclusive event reporting shall not preclude independent news reporting.

1.4. It is the right of the press to carry information on what goes on in society and to uncover and disclose matters, which ought to be subjected to criticism. It is a press obligation to shed critical light on how media themselves exercise their role.

1.5. It is the task of the press to protect individuals and groups against injustices or neglect, committed by public authorities and institutions, private enterprises, or others.

2. Integrity and Responsibility

2.1. The legally responsible editor carries personal and full responsibility for the material contained in the publication, no matter the form.

2.2. Each editorial desk and each employee must guard their own integrity and credibility in order to be free to act independently of any persons or groups who - for ideological, economic or other reasons - might want to exercise an influence over editorial matters.

2.3. Members of the editorial staff must not accept commissions or offices, financial support or dual roles creating conflicts of interest in relation to their editorial tasks. Be open on matters that could influence the credibility of editorial staff members.

2.4. Members of the editorial staff should not use their position to achieve personal gains.

2.5. A member of the editorial staff cannot be ordered to write or do anything, which is contrary to his or her convictions.

2.6. Reject any attempt to break down the clear distinction between advertisements and editorial copy. Advertisements intended to imitate or exploit an editorial product, should be turned down, as should advertisements undermining trust in the editorial integrity and the independence of the press.

2.7. Never promise editorial favours in return for advertisements. The material is published as a result of editorial considerations. See to it that the vital distinction between journalism and commercial communication is being maintained upon employment of web links and other connective means.

2.8. It is a breach of good press conduct to let sponsorship affect editorial activity, contents and presentation.

2.9. Members of the editorial staff may not accept assignments from anyone but the heads of the editorial staff.

3. Journalistic Conduct and Relations with the Sources

3.1. The source of information must, as a rule, be identified, unless this conflicts with source protection or consideration for a third party.

3.2. Be critical in the choice of sources, and make sure that the information provided is correct. It is good press practice to aim for diversity and relevance in the choice of sources. If anonymous sources are used, or the publication is offered exclusivity, especially stringent requirements must be imposed on the critical evaluation of the sources. Particular caution should be exercised when dealing with information from anonymous sources, information from sources offering exclusivity, and information provided from sources in return for payment.

3.3. Good press conduct requires clarification of the terms on which an interview is being carried out. This also pertains to adjacent research.

3.4. Protect the sources of the press. The protection of sources is a basic principle in a free society and is a prerequisite for the ability of the press to fulfil its duties towards society and ensure the access to essential information.

3.5. Do not divulge the name of a person who has provided information on a confidential basis, unless consent has been explicitly given by the person concerned.

3.6. In consideration of the sources and the independence of the press, unpublished material as a main rule should not be divulged to third parties.

3.7. It is the duty of the press to report the intended meaning in quotes from an interview. Direct quotes must be accurate.

3.8. Changes of a given statement should be limited to corrections of factual errors. No one without editorial authority may intervene in the editing or presentation of editorial material

3.9. Proceed tactfully in journalistic research. In particular show consideration for people who cannot be expected to be aware of the effect that their statements may have. Never abuse the emotions or feeling of other people, their ignorance or their lack of judgment. Remember that people in shock or grief are more vulnerable than others.

3.10. Hidden cameras/microphones or false identity may only be used under special circumstances. The condition must be that such a method is the only possible way to uncover cases of essential importance to society.

3.11. The press shall as a rule not pay sources or interviewees for information. Exercise moderation when paying a consideration for news tips. It is incompatible with good press practice to employ payment schemes designed to tempt people, without due cause, to invade the privacy of others or to disclose sensitive personal information.

4. Publication Rules

4.1.Make a point of fairness and thoughtfulness in contents and presentation.

4.2. Make plain what is factual information and what is comment.

4.3. Always respect a person’s character and identity, privacy, race, nationality and belief. Never draw attention to personal or private aspects if they are irrelevant.

4.4. Make sure that headlines, introductions and leads do not go beyond what is being related in the text. It is considered good press conduct to reveal your source when the information is quoted from other media.

4.5. In particular avoid presumption of guilt in crime and court reporting. Make it evident that the question of guilt, whether relating to somebody under suspicion, reported, accused or charged, has not been decided until the sentence has legal efficacy. It is a part of good press conduct to report the final result of court proceedings, which have been reported earlier.

4.6. Always consider how reports on accidents and crime may affect the victims and next-of-kin. Do not identify victims or missing persons unless next-of-kin have been informed. Show consideration towards people in grief or at times of shock.

4.7. Be cautious in the use of names and photographs and other clear identifiers of persons in referring to contentious or punishable matters. Special caution should be exercised when reporting cases at the early stage of investigation, cases concerning young offenders and cases in which an identifying report may place an unreasonable burden on a third party. Identification must be founded on a legitimate need for information. It may, for instance, be legitimate to identify someone where there is imminent danger of assault on defenceless individuals, in the case of serious and repeated crimes, if the identity or social position of the subject is patently relevant to the case being reported on, or where identification protects the innocent from exposure to unjustified suspicion.

4.8. Reporting on children, it is considered good press conduct to assess the implications that media focusing could cause in each case. This also pertains when the person in charge or parent, has agreed to exposure. As a general rule the identity of children should not be disclosed in reports on family disputes or cases under consideration by the childcare authorities or by the courts.

4.9. Be cautious when reporting on suicide and attempted suicide. Avoid reporting that is not necessary for meeting a general need for information. Avoid description of methods or other matters that may contribute to provoking further suicidal actions.

4.10. Exercise caution when using photos in any other context than the original.

4.11. Protect the credibility of the journalistic photograph. Photos used as documentation must not be altered in a way that creates a false impression. Manipulated photos can only be accepted as illustrations if it is evident that it in actual fact is a picture collage.

4.12. The use of pictures must comply with the same requirements of caution as for a written or oral presentation.

4.13. Incorrect information must be corrected and, when called for, an apology given, as soon as possible.

4.14. Those who have been subjected to strong accusations shall, if possible, have the opportunity to simultaneous reply as regards factual information. Debates, criticism and dissemination of news must not be hampered by parties being unwilling to make comments or take part in the debate.

4.15. Those who have been the subject of an attack shall have the chance to reply at the earliest opportunity, unless the attack and criticism are part of a running exchange of views. Any reply should be of reasonable length, be pertinent to the matter and seemly in its form. The reply can be refused if the party in question has rejected, without an objective reason, an offer of presenting a contemporaneous rejoinder on the same issue. Replies and contributions to the debate should not be accompanied by polemic editorial comment.

4.16. Beware that digital publication pointers and links could bring you to other electronic media that do not comply with the Ethical Code. See to it that links to other media or publications are clearly marked. It is considered good press conduct to inform the users of interactive services on how the publication registers you, and possibly exploits your use of the services.

4.17. Should the editorial staff choose not to pre-edit digital chatting, this has to be announced in a clear manner for those accessing the pages. The editorial staff has a particular responsibility, instantly to remove inserts that are not in compliance with the Ethical Code.

 

Etiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar).
Vedtekne av Norsk Presseforbund første gong i 1936, seinare reviderte i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005 og 2007 (gjeldande frå 1.1.2008).

Vær Varsom-plakaten     Leage Várrugas         Code of Ethics        Проф. этика журналиста

Den enkelte redaktøren og medarbeidaren har ansvar for å kjenne dei etiske normene til pressa, og pliktar å leggje desse til grunn for verksemda si. Presseetikken gjeld heile den journalistiske prosessen, frå innsamlinga til presentasjonen av det journalistiske materialet.

1 Samfunnsrolla til pressa

1.1  Ytringsfridom, informasjonsfridom og trykkjefridom er grunnelement i eit demokrati. Ei fri, uavhengig presse er blant dei viktigaste institusjonane i demokratiske samfunn.

1.2  Pressa tek seg av viktige oppgåver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressa har eit særskilt ansvar for at ulike syn kjem til uttrykk.

1.3  Pressa skal verne om ytringsfridommen, trykkjefridommen og innsynsprinsippet. Ho kan ikkje gi etter for press frå nokon som vil hindre open debatt, fri informasjonsformidling og fri tilgang til kjeldene. Avtalar om eksklusiv formidling av arrangement skal ikkje vere til hinder for fri informasjonsformidling.

1.4  Pressa har rett til å informere om det som skjer i samfunnet, og avdekkje kritikkverdige forhold. Pressa har plikt på seg til å setje eit kritisk søkjelys på korleis media sjølve fyller si samfunnsrolle.

1.5  Pressa har til oppgåve å verne enkeltmenneske og grupper mot overgrep eller forsømming frå offentlege styresmakter og institusjonar, private føretak eller andre.

2 Integritet og ansvar

2.1  Den ansvarlege redaktøren har det personlege og fulle ansvaret for innhaldet i mediet.

2.2  Den enkelte redaksjonen og den enkelte medarbeidaren må verne om sin integritet og sitt truverde for å kunne opptre fritt og uavhengig i høve til personar eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunnar vil øve innverknad på det redaksjonelle innhaldet.

2.3  Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje ta på seg oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindingar som kan skape interessekonfliktar i høve til dei redaksjonelle oppgåvene dei har. Dei må unngå dobbeltroller som kan svekkje truverdet deira. Ver opne om tilhøve som kan påverke habiliteten til redaksjonelle medarbeidarar.

2.4  Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje utnytte stillinga si til å oppnå private fordelar.

2.5  Ein redaksjonell medarbeidar kan ikkje påleggjast å gjere noko som strir mot hans eller hennar eiga overtyding.

2.6  Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skiljet mellom reklame og redaksjonelt innhald. Avvis også reklame som tek sikte på å etterlikne eller utnytte eit redaksjonelt produkt, og som er med på å svekkje tilliten til det redaksjonelle truverdet og den uavhengige pressa.

2.7  Gi aldri lovnader om redaksjonelle motytingar for reklame. Det som vert offentleggjort, skal vere eit resultat av ei redaksjonell vurdering. Syt for å halde oppe det klare skiljet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av peikarar og andre koplingar.

2.8  Det er i strid med god presseskikk å la sponsing påverke redaksjonell verksemd, innhald og presentasjon.

2.9  Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje ta mot pålegg om oppdrag frå andre enn den redaksjonelle leiinga.

3 Journalistisk åtferd og forholdet til kjeldene

3.1  Kjelda til informasjonen skal som hovudregel identifiserast, med mindre det kjem i konflikt med kjeldevernet eller omsynet til tredjeperson.

3.2  Ver kritisk i valet av kjelder, og kontroller at opplysningar som blir gitt er korrekte. Det er god presseskikk å arbeide for breidde og relevans i kjeldevalet. Ver særleg aktsam ved behandling av informasjon frå anonyme kjelder, informasjon frå kjelder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon gitt frå kjelder mot betaling.

3.3  Det er god presseskikk å gjere premissane klare i intervjusituasjonar og elles i høve til kjelder og kontaktar.

3.4  Vern om kjeldene til pressa. Kjeldevernet er eit grunnleggjande prinsipp i eit fritt samfunn og ein føresetnad for at pressa skal kunne fylle samfunnsoppgåva si og sikre tilgangen på vesentleg informasjon.

3.5  Gi ikkje opp namnet på kjelda til opplysningar som er gitt fortruleg, dersom dette ikkje er uttrykkjeleg avtalt med vedkomande.

3.6  Av omsyn til kjeldene og til at pressa skal vere uavhengig, skal upublisert materiale som hovudregel ikkje utleverast til utanforståande.

3.7  Pressa har plikt til å gi att meiningsinnhaldet i det som vert brukt av utsegner frå intervjuobjektet. Direkte sitat skal givast att presist.

3.8  Endring av utsegner som er gitt, bør avgrensast til korrigering av faktiske feil. Ingen utan redaksjonell myndigheit kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9  Opptre omsynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særleg omsyn overfor personar som ein ikkje kan vente er klar over verknaden av det dei uttaler til pressa. Misbruk ikkje andres kjensler, kunnskapsløyse eller sviktande dømmekraft. Hugs at menneske i sjokk eller sorg er meir sårbare enn andre.

3.10  Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal berre brukast i unntakstilfelle. Føresetnaden må vere at dette er einaste utvegen for å avdekkje forhold som har vesentleg samfunnsinteresse.

3.11  Pressa skal som hovudregel ikkje betale kjelder og intervjuobjekt for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyheitstips. Det er ikkje i samsvar med god presseskikk å ha betalingsordningar som er eigna til å freiste menneske til urettmessig å trø innanfor privatsfæren til andre eller til å gi frå seg personsensitiv informasjon.

4 Publiseringsreglar

4.1  Legg vekt på å vere sakleg og på å vise omtanke i innhald og presentasjon.

4.2  Gjer klart kva som er faktiske opplysningar, og kva som er kommentarar.

4.3  Vis respekt for menneskes eigenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Framhev ikkje personlege og private forhold når dette ikkje vedkjem saka.

4.4  Sjå til at overskrifter, tilvisingar, ingressar og inn- og utannonseringar ikkje går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å gi opp kjelda når opplysningar er henta frå andre medium.

4.5  Unngå førehandsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjer det klart at skuldspørsmålet for ein mistenkt, meld, sikta eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale ei rettskraftig avgjerd i saker som har vore omtalte tidlegare.

4.6  Ta omsyn til korleis omtale av ulykker og kriminalsaker kan verke på offer og pårørande. Identifiser ikkje omkomne eller sakna personar utan at dei næraste pårørande er varsla. Vis omsyn overfor menneske i sorg eller ubalanse.

4.7  Ver varsam med bruk av namn og bilete og andre klare identifikasjonsteikn på personar som vert omtalte i samband med klanderverdige eller straffbare forhold. Ver særleg varsam ved omtale av saker på eit tidleg stadium av etterforskinga, i saker som gjeld unge lovbrytarar, og i saker der identifiserande omtale kan føre til urimeleg belastning for tredjeperson. Identifisering må grunngivast i eit rettkome informasjonsbehov. Det kan til dømes vere rettkome å identifisere når det er overhengande fare for overgrep mot forsvarslause personar, ved alvorlege og gjentekne kriminelle handlingar, når identiteten eller samfunnsrolla til den omtalte har klar relevans til dei forholda som vert omtalte, eller der identifisering hindrar at uskuldige blir utsette for grunnlaus mistanke.

4.8  Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9  Ver varsam ved omtale av sjølvmord og sjølvmordsforsøk. Unngå omtale som ikkje er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå skildringar av metode eller andre forhold som kan vere med på å utløyse fleire sjølvmordshandlingar.

4.10  Ver varsam med bruk av bilete i andre samanhengar enn den opphavlege.

4.11  Vern om truverdet til det journalistiske fotografiet. Bilete som vert brukte som dokumentasjon, må ikkje endrast slik at dei skaper eit falskt inntrykk. Manipulerte bilete kan berre aksepterast som illustrasjon når det går tydeleg fram at det dreier seg om ein montasje.

4.12  Det gjeld dei same krava til aktsemd ved bruk av bilete som ved skriftleg og munnleg framstilling.

4.13  Feilaktige opplysningar skal rettast og eventuelt unnskyldast snarast råd.

4.14  Dei som vert utsette for sterke skuldingar, skal så langt det er råd, ha høve til å imøtegå faktiske opplysningar samtidig. Debatt, kritikk og nyheitsformidling må ikkje hindrast ved at partar ikkje er villige til å uttale seg eller medverke til debatt.

4.15  Dei som er blitt utsette for åtak, skal snarast få høve til tilsvar, med mindre åtak og kritikk inngår som ledd i ei løpande meiningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimeleg omfang, held seg til saka og har ei anstendig form. Tilsvar kan nektast dersom parten det gjeld utan sakleg grunn har avvist tilbod om samtidig imøtegåing i same spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikkje utstyrast med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16  Ver varsam med å opprette peikarar frå digitale utgåver til innhald som bryt med god presseskikk. Syt for at peikarar til andre medium eller publikasjonar er tydeleg merkte. Det er god presseskikk å informere dei som bruker interaktive tenester om korleis publikasjonen registrerer og eventuelt utnyttar bruken av tenestene.

4.17  Dersom redaksjonen vel å ikkje førehandsredigere digitale meiningsutvekslingar, må dette gjerast kjent på ein tydeleg måte for dei som har tilgang. Redaksjonen har eit sjølvstendig ansvar for så snart som råd å fjerne innlegg som bryt med god presseskikk.

Ord og bilete er mektige våpen, misbruk dei ikkje!

 

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)
Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005 og 2007 (gjeldende fra 01.01.2008).

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

 2. Integritet og ansvar
2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell
kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger.

2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

 3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.
Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!