NRK (Schrödingers katt) gikk fri

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRKs omtale av en dansk undersøkelse i programmet Schrödingers katt og i en tilhørende nettartikkel. Her ble det hevdet at barn av lesbiske klarer seg best, og innehaveren av en dansk klinikk som hjelper lesbiske med å få barn, ble intervjuet.

Klager er Jon Kvalbein med samtykke fra Nina Karin Monsen. Slik klageren ser det, er den kritiske journalistikken «helt fraværende» og NRKs fremstilling «manipulatorisk og misvisende». Klageren anfører at det ikke er dekning for påstanden om at lesbiske er de beste foreldrene, blant annet fordi tallmaterialet i undersøkelsen er for lite. Klageren mener også arkivklippene der Monsen uttaler seg, er tatt helt ut av sin sammenheng, og at Monsen og undersøkelsen er misbrukt av NRK til «å fremme en bestemt holdning til et kontroversielt verdipolitisk tema». Etter klagerens mening burde Monsen fått anledning til å uttale seg, og også andre kritiske røster burde sluppet til for å skape balanse i fremstillingen.

NRK mener redaksjonen har jobbet i henhold til «ordinære journalistiske prinsipper», men påpeker at formidling av komplekse forskningsarbeider er «særskilt utfordrende», ettersom pressen alltid må forenkle. NRK mener likevel det er belegg for vinklingen som er valgt. Det innvendes dessuten at den fullstendige forskningsrapporten er gjort tilgjengelig for publikum. Hva angår bruken av Monsens uttalelser, mener NRK disse var relevante. Redaksjonen tilføyer også at Monsen «ikke er noen hvem som helst i den norske samfunnsdebatten», at hun ikke er brukt som kilde for å kommentere den danske undersøkelsen, og at det for øvrig med tydelighet fremgår at det handler om arkivmateriale.
 

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at NRK både gjennom tekst og kommentar opplyser at klippene der Nina Karin Monsen uttaler seg, er arkivmateriale, og at det også fremgår at kommentarene er avgitt før resultatene fra den danske undersøkelsen ble kjent for redaksjonen. Etter utvalgets mening er denne bruken av arkivmateriale i dette tilfellet presseetisk akseptabelt, ettersom utvalget mener klippene har tilstrekkelig relevans i forhold til det omtalte temaet.

Videre merker utvalget seg at NRK kun omtaler en avgrenset del av den danske undersøkelsen. Det er imidlertid pressens privilegium å velge hva den vil omtale og hvordan, også når det gjelder kontroversielle tema, så lenge det ikke skapes et feilaktig bilde av realitetene. Som NRK bemerker, må pressen dessuten forenkle og velge hvilke opplysninger som skal tas med, noe som kan være ekstra krevende i forbindelse med formidling av forskning, ettersom den gjerne inneholder en rekke reservasjoner. Dette innebærer likevel ikke at pressen kan omgå kravet til en korrekt fremstilling.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at NRK tar i bruk spissete formuleringer i presentasjonen av undersøkelsen. Sett i lys av forskernes egne formuleringer, fremstår dermed NRKs formidling av forskningsresultatet som ufullstendig og upresist. Som klageren påpeker, er omtalen også overveiende positivt vinklet og tendensiøs. Tatt i betraktning at det omtalte temaet er kontroversielt, mener utvalget at NRK med fordel kunne påpekt noen av reservasjonene forskerne anfører, for eksempel at tallmaterialet som gjelder barn av lesbiske er så lite at man ikke kan trekke noen endelige slutninger. På dette punkt er utvalget altså enig med klageren. 

Selv om NRKs fremstilling både er spisset, upresis og tendensiøs, har utvalget imidlertid vanskelig for å se at omtalen skulle være direkte feilaktig og presseetisk uakseptabel. I denne sammenheng vil utvalget dessuten tilføye at heller ikke et manglende kritisk blikk nødvendigvis er ensbetydende med et presseetisk brudd.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.